Bokelskere.no

En god kristen bok om det kristne livet og hvordan et normalt kristenliv bør se ut sett i bibelsk lys. Boken er både utfordrende og trøstende, med håp for den som føler at vedkommende ikke strekker til, og bibelske perspektiver satt i et lett forståelig lys av forfatteren. Boken gir innsikt i hva vi egentlig har og eier i Kristus og hvordan livet vårt bør være et liv i konstant seier. Så fort vi i tro griper dette og ser at vi i oss selv ikke duger til noe når det kommer til å behage Gud, men er fullt avhengige av hans nåde og liv som kraft til seier, så er vi på god vei. Watchman Nee gir god innsikt i et viktig budskap og område som har blitt forsømt i mange kristne kretser i dag.

En bok om hvordan klimaendringene påvirker livet på Svalbard. Boken starter med en dramatisk beskrivelse av et snøskred i 2015 i Longyearbyen, der to personer mistet livet, og fortsetter med å dokumentere de påfølgende klimarelaterte hendelsene som har rammet området. Boken er en blanding av personlig beretning, journalistisk granskning og vitenskapelig informasjon. En viktig stemme i diskusjonen om klimaendringer, spesielt fordi den gir et tydelig bilde av hvordan disse endringene allerede har påvirket et sårbart område som Svalbard.

Syltynn intrige som blir dratt ut i det kjedsommelige.

Boka fekk terningkast 6 i ei avis, og prisen Beste Svenske Krim 2023. Min dom: kjedeleg, lite engasjerende og heilt middelmådig som krim. Velskriven, ok, men det hjelper ingen ting her.

Dette var en ganske skuffende bok om KI. To tredjedeler av denne korte boken er viet evolusjonen og hvordan man antar at vi har utviklet hjernen vår. Man forkaster en Skaper som står bak intelligensen vår og gir all ære til evolusjonen. Er man interessert i evolusjonshistorie så synes jeg man bør ty til andre bøker. Useriøsiteten når man tror på evolusjon uten å vise til empirisk fakta, noe som heller ikke finnes, kommer når Wissnes bl.a. skriver: "Det er bare noe evolusjonen har tryllet fram gjennom prøving og feiling i tusener av generasjoner."
Selvom noe av KI handler om hvordan hjernen fungerer, noe også forfatteren er inne på gir forskningsmessig mening, så kan man også lese noe om dette i andre KI bøker. Bjørn Wissnes kunne hatt mer fokus på denne delen som faktisk er mer håndgripelig.
Evolusjonsdelen kunne utgått, KI delen er grei, men da hadde boken blitt altfor kort hvis den bare hadde innholdt det.

Amalie Skram skuffar ikkje. Heile vegen må eg slå opp framandord i Det norske akademis ordbok. Til stor glede. Det arkaiske språket er vakkert og flyt lett, trass i at Fru Ines kom ut i 1891.
Ei av dei beste eg har lese. Iallefall den beste eg har lese ut i dag. Som berre er denne eine. Altså uttrykk for at eg likte boka veldig godt. Virkar som Amalie Skram sette Fru Ines aller høgast. Har likt alle Skram-bøkene eg har lese. Fru Ines minte meg ved eit høve om Stormfulle høgder, på grunn av det skjebnesvangre i den grenselause, men umulege kjærleiken. Språket til Skram er eineståande, og mennneskeskjebnane er uråd å ikkje bli berørt av.

Litt forvirrende roman som fabulerer seg for langt ut fra det biografiske

Jeg var i grunnen forberedt på at denne muligens ikke ville holde mål, og det stemte. Ventet liksom på handlingen fra start til slutt, men det ble veldig platt.

Ernest Hemingways Nick Adams-historier er en samling noveller som følger hovedpersonen Nick Adams gjennom ulike faser av livet – fra barndom til voksen alder. Hemingways evne til å beskrive naturen og skape stemninger er ubestridelig. Det er en følelse av enkelhet og ro i disse fortellingene som kan være både avslappende og tankevekkende.
Likevel er ikke alle historiene like gripende. Noen av dem kan føles fragmentariske, som om de mangler en tydelig rød tråd eller en tilfredsstillende avslutning. Nick Adams som karakter fremstår tidvis som litt distansert, og det kan være vanskelig å komme helt under huden på ham.
Nick Adams-historiene er en samling som vil appellere til dedikerte Hemingway-lesere og de som setter pris på subtilitet i litteraturen. For andre kan den føles som en blandet opplevelse – vakker i sine beste øyeblikk, men noe utilfredsstillende som helhet.

Dette er en god motvekt mot det konvensjonelle synet på hjertehelse og gir solid innsikt i måten hjertet fungerer og hvordan holde det friskt. Den kommer også med en teori om at hjertet kun står for rundt 30% av pumpingen av blodet rundt i kroppen og at mekanismer som strukturert vann (EZ-vann) i blodet er en annen hjelpende del i å få blodet til å flyte rundt. Dette var utrolig interessant. Boken gir også innsikt i viktige helsetiltak man kan ta for å forbedre hjertehelsen og forebygge hjerteproblemer.

Boken er veldig evolusjonsbasert, noe jeg anser som en svakhet. Forfatteren tar et evolusjonært perspektiv der man nesten skulle tro han var tilstede når våre antatte forferdre levde og hvordan de levde. Mye fantasi på det området må jeg si, men ellers godt vitenskapelig belagt, og når han ellers beveger seg utenfor empirisk vitenskap så sier han i fra, f.eks. når det er snakk om epidemilogiske studier eller tanker han selv har gjort seg. Er du interessert i hvordan hjertet fungerer og hvordan du kan holde det godt fungerende, så les denne!

Meget god historie om en gjeng gutter som ender på en øde ubebodd øy etter flykræsj. Maktkamp og ansvar står mot hverandre, mens strid mellom det som utvikler seg til stammer hindrer samfunnsbygging. En veldig interessant og leseverdig klassiker!

-Gripende og kort bok som inneholder veldig mye! Veldig god

Jeg hadde begynt å lese denne når jeg leste at forfatteren Thomas Hylland Eriksen nylig var gått bort. Samtidig hadde broren min også begynt å lese en bok av Eriksen. Litt av et sammentreff.

Angående boken så er tittelen et ordspill på den kjente filmen "Apenes planet" (som jeg ikke har sett), men handler om apper og smarttelefonen istedenfor. Den tar for seg de mange sider av smarttelefonen og hvilken betydning den har hatt for samfunnet, både fattig og rik. Kapitlene er delt inn i interessante kontraster som "Her og der", "Fattig og rik", "Sosial og asosial" og det som er. Boken inneholder noen få lysglimt og interessante historier og informasjon, men i det store og hele er dette en helt middels bok, som store deler av tiden er noe ensformig og kjedelig.
Mot slutten gikk det skikkelig trått og det virker som Eriksen innimellon bare skriver det som faller inn og for å ha noe å skrive om for å fylle opp en hel bok. Mye av boken er man klar over fra før, for det er ganske hverdagslig, men så er det noen interessante fenomener som hvordan fattige og flyktninger faktisk bruker smarttelefonen for alt den er verdt. Dette er ingen bok jeg vil huske i lang framtig, men en grei bok å ha vært innom.

FOR ENKELT OM MIDTØSTEN

Det oppleves som jeg blir bedre (?) kjent med Yama Wolasmal gjennom denne boka. Men jeg opplever ikke å få noen bedre forståelse av Midtøsten, Gazakrigen, Libanon og regionen forøvrig. Glimtene er til dels sterke og tankevekkende, men blir veldig små biter i det store bildet. Overflatiske og hektiske fra dag til dag-rapporter gir for meg et preg av å være scenografi og bakgrunn for hans liv. Hadde dette vært malerkunst, ville det kanskje kunne kalles “impresjonistisk”?

Wolasmal forenkler veldig og husker svært til fordel for palestinerne og glemmer jødene, med hensyn til 1948. Forhistorien hopper han elegant over. Han nevner ikke alle jødene som er blitt fordrevet fra arabiske land og fortsatt er det. Nevner ingenting om de forutgående pogromene og muslimske lederes kontakt med Hitler på 30-tallet. Iran holdes utenfor. Syria er naturlig nok ikke med, boka slutter før Assads fall.

Kildelista er kort, og ikke spesielt utdypende etter min mening. Ingen bøker, såvidt jeg kan se, men bare nettsteder og nettsider. Mange referanser til egne innslag. Måten dette er gjort på, i en bok, blir litt urovekkende. Ikke minst mht paradenumrene Wolasmal gjør ut av jobben med verifisering og faktasjekking, i intervjuene med ulike personer i boka. Det virker som primærkilder og kildevurderinger er noe han forbeholder seg og den journalistiske “eliten” - vår tids “guder”. Vi vanlige publikum forventes nærmest automatisk å skulle ha tillit til dem, og i alle fall til ham! Eller anses vi rett og slett for dumme til å forstå et bredere og dypere bilde, gjennom egen vurdering av kilder? For jeg håper da virkelig at boka bygger på mer utfyllende åpne kilder enn det kildelista speiler?

Journalisten Wolasmal er energisk, engasjert og spennende, men har sikkert mer på lager. Mer interessant enn det han til nå har gjort for forståelsen av Midtøsten, er likevel det han forhåpentligvis klarer å lese seg opp på og levere i framtida. Som “nyhetsperformer” er han pr nå tydelig, prisbelønnet (!) og selvsikker. Han er god på å ta imot inntrykk og formidle dem. Men ønsker han å bidra til økt forståelse og større perspektiver, i alle fall for meg, må det betydelig mer til enn denne boka. Det er ikke nok å innimellom treffe en emosjonell nerve hos meg som publikum. I Midtøsten er det, forståelig nok, mange som har hjertet varmt. Det er likevel, desverre, for langt mellom de som i tillegg klarer å holde hodet kaldt.

Da var årets andaktsbok unnagjort. Denne innholder flere gode korte stykker og forfatter Geir Harald Johannesen levendegjør tekstene sine med enkle illustrsasjoner fra hverdagen. Andaktsboken hans bærer allikevel et sterkt luthersk preg for en som ikke er lutheraner, med stadige illustrasjoner til kirkebygg. kikremalerier og annet "høyellig" kirkeinventar. Han får allikevel gitt et åndelig poeng ut fra disse bildene han bruker. I tillegg blir det endel ganger referert til barnedåpen som en viktig handling, noe jeg forstår den er innenfor de lutherske kretser, men som en som ikke står for denne barnedåpen så blir det en ubibelsk og forstyrrende ting å trekke inn.
Noen negative sider har boken, men stort sett er det enkle og gode stykker å ta til seg etter en hektisk hverdag. Lutheranere har skrevet flere andaktsbøker, noe de er gode på. Det skal de ha!

Utrolig skuffende av Hogne Hognset. Har likt de foregående 7 bøkene hans veldig godt, men dette var helt elendig.
Greit nok at den er belærende og informativ om energipolitikk, men som krim /triller faller den helt gjennom. Forutsigbar, skjønte veldig tidlig hvem skurken var. Helt utopisk usannsynlig og virkelighetsfjern.

Dette var inspirerende og intresante smakebiter fra amerikansk vekkelseshistorie under Charles G. Finneys virke på 1800-tallet, fortalt med hans egne ord. Boken er godt kortet ned fra sine 550 sider og får fram viktige og essensielle sider fra Finneys virke. Det er fascinerende hvordan Gud virket gjennom Finney og hvordan vekkelsene gikk fram, nesten som ild i tørt gress. Han forteller først om sin egen søken og omsider sin radikale omvendelse og trang til å vinne sjeler til Gud. Han skriver også om motstanden han møtte på sin vei, spesielt fra universalister (de som tror at alle kommer til himmelen), men der flere av dem til slutt bøyde seg under evangelieforkynnelsen og i syndserkjennelse fremfor Gud.

Det er også interessant å merke seg der det er snakk om penger. Finney satt sine økonomiske behov fremfor Gud og ikke fremfor mennesker, slik mange forkynnere gjør i dag, og Gud forsørget ham på mirakuløst vis. Han forteller også om sin tur til England da flere ville at han skulle forkynne der, men også samle inn penger til nye tabernakler og menighetshus. Det siste takket han nei til, han var kun kommet for å forkynne evangeliet, ikke mase om penger.

Han forteller også om en eldre fattig dame som la frem alle sine økonomiske behov fremfor Gud og Gud forsørget alltid, og noen ganger måtte hun til og med takke nei til noen som henvdente seg med pengesedler når hun enset at vedkommende ikke hadde helt rent mel i posen.

Alt i alt er det mye spennende i denne boken, selvom den er skrevet på noe gammelaktig engelsk. Denne er skrevet fra Finneys eget perspektiv. Neste Finney biografi for min del blir vel en som er skrevet av andre enn Finney selv.

En god bok om en jente som vokste opp i Iran og hvordan hun fra et kvinneperspektiv opplevde Iran de siste 50 åra... Hun ble tvangsgiftet etter en uke etter at en mann viste interesse for henne.... Synes denne boka viser både grumsomhetene men også den sterke familietilhørigheten og forpliktelsene fra både familie og svigerfamilie... En god bok jeg anbefaler på det varmeste

Boka er 400 sider. Altså ganske lang, men på slutten klarer Hoem å samle ein del trådar og avslører korleis dei skadeskotne menneska i boka er blitt som dei er blitt. Hoem dykker djupt ned i kristendomen, særleg korleis korstoga framleis pregar den vestlege verda 900 år etter, og han viser gjennom tankane til hovudpersonen i boka, korleis korstoga leia fram til reformasjonen, tvil om Guds eksistens og til sjuande og sist fremveksten av dei totalitære ideologiane i det 20. århundre, samt forsøker Hoem å vise korleis vi kan leve med denne tvilen og tankane om at Gud har forlate oss. Han konkluderer med noko sånn som at rasjonelle tankar og bevisføringar for om Gud finst eller ikkje, er nyttelaust, og at det einaste som kan føre oss nær Gud er lidinga og kjærleiken. Gjennom lidinga vår, ser vi Jesus si liding, og gjennom kjærleiken ser vi Gud sin kjærleik. Ved å lide og dermed tvile på om Gud finst, og ved å sjå kor aleine vi står, kan vi skjøne Jesus når han på korset spør om far hans har forlate han. Korleis kan vi ikkje la oss merke av det når Gud tek menneskeham og endar på korset, der den nakne lidinga er så stor at han tvilar på sin eigen eksistens? Dei som tek si eiga liding, sitt eige kors, og ber det, går saman med Jesus. Dette er berre nokre av tankane og utgreiingane som Hoem legg fram i Tid for klage, tid for dans. Eg likte boka. Hoem skriv som vanleg malande og vakker nynorsk
Tidvis tragikomisk, og nokre gongar litt langdrygt, men det fungerer sånn i ettertid, når eg har lese ferdig boka, nettopp fordi Hoem klarer å avrunde med å eksponere det innerste i desse folka, slik at eg sit att med ei kjensle av respekt og takksemd - den nakne menneskesjela vist fram, og det er det uråd å ikkje kjenne seg igjen i.

Burde ha droppet å lese videre, men gjennomførte på et vis. Usedvanlig dårlig.