Bokelskere.no

Vet du eller noen andre om alle bøkene hans planlegges å bli oversatt til norsk?

Jeg får ikke lest den nå, men har lest den tidligere. Da elsket jeg den. Nettopp det du sier om at den er så stille. Rolig, saktegående, nesten apatisk, selv om de hele tiden må videre. Og det uhyggelige ble for meg tusen ganger eklere med denne fortellerstilen enn om det var masse action og sånt. Så jeg skjønner at den kan bli for drøy for noen. Det er fremdeles en av mine beste leseopplevelser.

Om du vi finne ut om han er omtalt her inne bør du søke i diskusjoner. Jeg får opp 154 treff på ham...det er inkludert sitater og lister.
Har lest ham da jeg var barn...Narnia-bøkene og husker jeg likte dem godt.

Lewis har er stort forfatterskap. Ikke bare skjønnlitteratur. Hva synes dere om bøkene hans? Har han blitt omtalt før her inne?

På forhånd takk!

En utrolig morsom, varm, rørende og herlig bok. Backman er en mester når det gjelder alt det mellommenneskelige.

Første bok i tidenes beste serie. JK Rowling har skapt en fantastisk verden og hennes menneskeskildring er helt unik. Man føler man blir kjent med karakterene hennes og det er veldig lett å leve seg inn i disse bøkene.
Harrys møte med trollmannsverden skaper masse morsomme og feelgood leseropplevelser.

Cormac McCarthy er en favoritt hos meg, og har lest Veien før. Har en del å gjøre om dagen, men prøver å slenge meg med på denne etter hvert.

Bok #37 i Dystopisk lesesirkel
Velkommen med på felleslesing av den dystopiske romanen Veien av Cormac McCarthy.

Det er ingen påmelding, alle er velkommen til å være med på felleslesningen og diskusjonen. Foreslår leseperiode til 7. juli.

Du leser på det språket og den formen (lyd/trykt/e-bok) som du ønsker. Diskusjonen kan starte når som helst, men merk innlegg der du "spoiler" handling, siden vi leser i ulikt tempo.

Her kan du leser mer om dystopisk lesesirkel og se bøkene vi har lest hittil: https://dystopisklesesirkel.wordpress.com/ Der kan du også melde deg på e-postliste, siden lesesirkelen ikke er heelt... hva skal vi si... systematisk jevn. Da får du beskjed om nye avstemminger og bøker på e-post.

Har du forslag til fremtidige bøker? Vi har en generell diskusjonstråd der vi blir glad for leseforslag og andre innspill: https://bokelskere.no/tekst/288884/

Da gjenstår det bare å si: God lesing! :)

Forfatteren får frem opplevelsen som krigsfange på en gripende og spennende fortellemåte.
Over halvveis i boken var innholdet etter min smak litt langdrygt.

Da har jeg endelig fått lest meg gjennom dette oppslagsverket på over 700 sider. Mye spennende og interessant som er blitt sagt av de tidlige kirkefedrene rundt forskjellige temaer, men også mye uinteressant og kanskje uvesentlig, men det kommer sikkert an på hvilke temaer man interesserer seg for. For meg var det ganske interessant å bl.a. se hvordan så og si alle kirkefedrene nevnt i boken var pasifister og de har faktisk flere gode argumenter for det. På den andre siden kan mange av dem virke loviske i vårt moderne øyemed. Teater og konkurranse sport, spesielt bryting var helt uaktuelt for kristne å drive med, kanskje mest fordi dette hadde dyp sammenheng med datidens avgudsdyrkelse. Fysisk trening virket derimot greit. Å smykke seg var så å si uaktuelt ifølge de tidlige kirkefedrene, da var man nesten ikke frelst engang. Politikk var også fy, fy, og filosofi var for det meste ugreit, men noen var litt mer positive til det. Det kan ha seg at filosofi ble mer akseptert i noe senere tid når Augustin levde, men så langt fram i tid strekker ikke dette oppslagsverkets utvalg seg. Ellers er det interessant å lese kirkefedrenes eskatologiske syn, men jeg hadde ønsket litt flere utsagn fra Eusebius på dette området, for det finnes jo. Det er også interessant å se Tertullians syn forandre seg på visse områder etter år 212e.Kr. når han gikk fra å være en ”klassisk” kristen og over til å bli en del av Montanistene. Jeg kunne nevnt mange flere interessante eksempler, men dette var de jeg kom på i farten.

Oppslagsverket kunne nok ha inneholdt mye mer, og man kunne sikkert skrevet flere bind med utsagn fra kirkefedrene. Kanskje utvalget til en viss grad kan være preget av ubevisste fordommer fra redaktørens side, men ikke vet jeg. Redaktøren påpeker i hvert fall i forordet at han har gjort sitt ytterste for å være teologisk nøytral i sitt utvalg og at ingen sentrale sitater er blitt utelatt med vilje. Hva sentrale sitater angår kan jo variere fra lærd til lært og lekmann til lekmann tenker nå jeg. Alt i alt er dette allikevel et nyttig verk å slå opp i når man lurer på hva de tidligste kirkefedrene etter de første kristne mente rundt forskjellige teologiske temaer. Det som kan være sikkert og visst er at man i første omgang må holde seg til Bibelen, og ikke ta kirkefedrenes meninger som fasit på en lære. De var ikke alltid enige med hverandre og hadde også mange syn som vi i dag ville sett på som oppsiktsvekkende, i hvert fall til en viss grad. Jeg er i hvert fall glad for å ha kommet med gjennom dette oppslagsverket som til tider var kjedelig, innimellom fengende, og ved jevne mellomrom interessant og ytterst givende.

Noe helt annet enn jeg forventet, og det på en positivt måte. Anbefales!

Der er så spennende hvordan noen bøker ikke gir en fantastisk leseopplevekse, men likevel blir værende i hodet. Og hvordan noen bøker er opslukende, men glemt det sekundet man legger dem vekk. Jeg leste en bok som het Herr Ys endelikt, eller noe sånt. Jeg slukte den og var kjempeentusiastisk, men noen uker senere skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde anbefalt den til alle jeg kjente :)

Jeg er langt fra noen ekspert på sjangre i litteraturen. Men for meg er en dystopi nærmere knytta opp mot dagens tid og samfunn enn denne boka, som er flere tusen år i framtida på flere andre planeter. Det er vel mest det som gjør at jeg ikke synes helt den er en dystopi. Men (i motsetning til en del andre) jeg likte boka, underholdende og bra!

Jeg leste denne i fjor sommer og husker så klart ikke detaljer, men sier meg veldig enig i at denne er altfor lang. Jeg hadde store problemer med å skille mellom hvem som var hvem enkelte steder. Mange navn og mye politikk.. hvis jeg skal trekke ut det positive, så var det gjerne når det skjedde litt dramatiske ting ute i ørkenen. Jeg likte også de delen der det bare var to, tre stk som samtalte. Sånn som hovedpersonen og hans mor når de er på rømmen, og etterhvert forholdet hans med den unge kvinna. (Jeg husker ingen navn..) Skal faktisk sies at boka hang lenge i hodet, så mulig forfatteren likevel klarte å vekke en viss interesse for dette eventyret. Har likevel ikke tenkt at jeg skal lese resten av serien. I alle fall ikke foreløpig.

Wow! Takk for ærlig omtale. Jeg har jo lest gamle bøker som har holdt seg godt. F.eks. Vi av Jevgenyv Zamjatin, som jeg tror vi leste i denne lesesirkelen for lenge siden.

Men hva tenker du om de dystopiske aspektene i dune? Er det noe budskap, noe å lære? Minner den tematisk om andre bøker du har lest?

Som nevnt er det ganske lenge siden jeg leste denne boka, som jeg likte godt. Men for meg er den mer ren science fiction/eventyr enn en dystopi? Selv om miljøproblemer er blant temaene som blir tatt opp føler jeg ikke at det er en dystopi, og klarer ikke å koble den mot andre slike.

Nå er jeg spent på hvordan lesingen har vært for dere som har lest nå, og hvilke tanker dere som har lest den tidligere sitter med om boken! :) Noen inntrykk dere vil dele? Hvordan var stemningen? Kan den sees i sammenheng med andre dystopier?

En sterk og gripende historie om Meller søstrenes kamp for tilværelsen under 2. verdenskrig. Føyer seg inn som en god 5er på terningen, på lik linje med Tatovøren i Auschwitz og Cilkas reise.

Enig! Jeg slet veldig med det der. Gikk nok minst 100 sider inn før jeg følte at det var mer interessant. Og ikke minst at jeg hadde lært meg navna på alle som var med..

Jeg hørte på starten av lydboken og jeg kommer meg ikke gjennom denne. Det er politikk, maktkamp og intriger, noe jeg har null tålmodighet med. Men jeg føler samtalen selv om jeg ikke leser .