Hei, på oversatte titler, kan dere skrive originaltittelen? Det ville gjort det mye lettere for meg og kan vel være relevant. Og en ting til: tidligere kunne man se terningkast når man f eks søkte på en forfatter og fikk en liste på bøker. Nå må man gå inn på hver enkelt og huske/skrive ned, hvis man vil se hvilke som er mest populære. Å gjeninnføre det hadde også gjort ting enklere!
Vennlig hilsen en tydeligvis litt utålmodig bokelsker
Jeg må få lov å skryte av skolen, spesielt læreren til tredjeklassingen min. Hun er jo glad i å lese, men det har aldri vært mer stas enn nå. Det har nemlig blitt innført "lesehesten" på skolen. Det vil si at barna leser hjemme, foreldrene skriver hvilken bok, hvor mange sider barnet har lest, og signerer på at dette stemmer, og legger dette skjemaet i beskjedpermen så læreren får dette mandag morgen.
De får diplom etter 100, 250, 500, 1000, 2500 og 5000 sider. Etter 10000 sider vil de få et gavekort i en bokhandel, slik at de kan få kjøpe seg ei bok selv.
KJEMPEFINT tiltak, og utrolig motiverende, og ikke minst flott for mengdetrening!
Flere skoler med samme/tilsvarende tiltak for å få barna til å lese mer?
Helt enig, utrolig fasinerende historie, for en imponerende omstillingsevne Ida har. Gjør sitt ytterste for å tilpasse seg en utrolig utfordrende situasjon. Hun legger jo heller ikke skjul på at hun er skyld i situasjonen, hun har brutt loven og fortjener straff for det. Fikk også øynene opp for tøffe soningsforhold i USA, privat fengselsvesen forklarer jo saken. Dette rammet fangene i form av uholdbare soningsforhold og viser jo nok en gang hvor priviligerte vi er i Norge. Her er nok situasjonen litt for langt i den andre enden av skalaen- I allefall en veldig bra historie som fortjener å bli lest;-)Anbefales!
Fantastisk samling mikronoveller på 140 tegn. Man blir glad og trist av å lese denne boka. Nesten umulig å skulle hente ut sitater, for hele boka er full av gullkorn.
"Det er det vi mener om oss selv som bestemmer hvordan andre oppfatter oss."
Children yet, the tale to hear,
Eager eye and willing ear,
Lovingly shall nestle near.
In a Wonderland they lie,
Dreaming as the days go by,
Dreaming as the summers die:
Ever drifting down the stream—
Lingering in the golden gleam—
Life, what is it but a dream?
Kloke, gode bestemor. Av ein eller annan grunn såg eg alltid for meg ein liten stubbe når eg tenkte på henne, og da eg fortalde deg det, sa du at du skjønte akkurat kva eg meinte, berre for å legge til at "ein kan ha tillit til stubben". Eg hugsar at eg syntest det var snodig, men vakkert sagt.
Veldig enig med deg, grei lesing, men ikke noe mer enn det. Skjedde ikke stort her og veldig opplagt, ingen store overraskelser, men det er vel mer sånn virkeligheten er enn det blir fremstilt i annen krim, var mer hendelser fra Rhodes liv i politiet virket det som. Mer en dokumentar/selvbiografi. Vær helt trygg, det finnes mye bedre krim enn dette, prøv Jan Erik Fjell, Øystein Wiik for å nevne noen, det er skikkelig bra krim.Spennende så det holder.
Hadde denne jenta fått leve videre, ville hun uten tvil ha blitt en fremragende journalist og bestselgende forfatterinne, akkurat som hun selv formulerte det i denne unike dagboken!
Jeg er imponert over hva Ida Skjelbakken har fått til , hva hun har gjort, tort, og hvilken mental styrke denne jenta har. Ida ble satt i fengsel i USA for å ha oppholdt seg i lndet med faslk identitet og drevet ulovlig med våpen. Egentlig var våpnene og skytetreningen hun og mannen Julio drev med lovlig, men siden hun hadde ulovlig opphold ble det ulovlig likevel. Ida ble satt i varetekt i et føderalt fengsel i Miami, på ubestemt tid før saken hennes kom for retten. Fengselet er nok adskillig dårligere enn norske. Her frøs de konstant, maten var elendig og det var minimalt av den. Å ringe hjem den første tiden kunne de bare glemme.. Ida lærte seg å at en dag av gangen og finne de små positive sidene i fengslet, kvinnefelleskapet ble sterkt, og med kraft og kreativitet berget hun seg fint gjennom oppholdet med meditsjon, trening, yoga, mental trening, tegning med mer.. En lettlest, fengslende, interessant, lærerik og sterk bok som absolutt anbefales!
Jeg har skrevet et blogginnlegg om boka HER
Rishøi bruker den samme formelen igjen og igjen, men det er så forbasket godt gjort at det er umulig å ikke la seg bevege - selv om du aner hva som kommer.
Intensiteten, fortvilelsen og troverdigheten lodder dypere og dypere for hver novelle, og til slutt sitter du forsvarsløs igjen, på tross av at du vet forløsningen venter. Hvilket gjør det hele bare enda mer sårt.
Novellekunst definert.
Tre sterke, vonde, fine, perfekt komponerte noveller om mennesker som prøver så godt de kan, som så veldig gjerne VIL få til bedre, men som sitter fast i livene sine sånn de har blitt. Tekstene rører ved strenger som sitter dypt inne i meg, røsker i meg, piner meg, men gir meg også håp. Karakterene er så levende, språket så perfekt, ikke ett ord for mye. Jeg elsker Ingvilds noveller, og de blir bare bedre og bedre.
Les denne boka!
Minnte veldig om det type forhold som var i Fifty Shades - grei nok bok. Hverken mer eller mindre.
Dette er definitivt min favorittfantasy i år! Har ikke blitt så oppslukt siden jeg leste Harry Potter. Gleder meg til fortsettelsen :)
I sometimes amuse myself with suggesting and arranging such little elegant compliments as may be adapted to ordinary occasions.
"Når du dreper en mann, stjeler du et liv", sa Baba. " Du stjeler en kvinnes rett til en ektemann, du tar faren fra hans barn, , Når du forteller en løgn, stjeler du retten til sannhet fra noen. Når du fusker, stjeler du retten til rettferdighet. Skjønner du ?"
Bestemor satte øynene i henne, så rett på henne for første gang, og Zara hadde følt hvordan blikket rant ned gjennom strupen mot hjertet, og det rant fra hjertet til magen og magen begynte å vri seg, og det rant ned i beina som begynte å skjelve, og fra beina rant det ned i føttene så det begynte å stikke i fotsålene og hun følte seg varm, og bestemor hadde smilt.
Tok meg flere ganger i å le høyt mens jeg leste denne boka. Denne gangen ikke på grunn av latterlig dårlig plot eller språk, men tvert imot mange fornøyelige formuleringer og mye humor og humør i typebeskrivelsene. Carl Mørch er en klassisk surpomp av en politimann, som de færreste liker. Men dynamikken med hans syriske assistent funker - av og til balanserer det på en knivsegg mot parodi, men jeg synes det hele lander på riktig side.
Plottet er intenst og spennende, elegant bygget opp med vekslinger i tid og perspektiv. Og selv når den onde gjerningsmannen tilsynelatende blir avslørt med 100 sider igjen av boka, holdes trøkket oppe helt til siste slutt.
Jussi Adler-Olsen er et trivelig bekjentskap, og det blir spennende å lese resten av serien om avdeling Q.
Dette er en sterk bok om et viktig tema. Boken har vært mye omtalt i mediene, men boken infridde ikke forventningene. Hun hopper mye frem og tilbake i tid, noe som er veldig forvirrende. Hun skriver greit, men hun går ikke inn i detaljer. Boken virker overfladisk. Det er også i overkant mye brev mellom Sigrid og familien når hun sitter i fengsel, og vi får lite informasjon om hva som skjer mellom brevene. Hun kunne gjerne ha skrevet tøffere, for boken var ikke så vond å lese som jeg hadde trodd, men for all del, det er utrolig sterkt å ha gitt ut noe så personlig. Det er en sterk dame!
Dette er en sterk bok, og jeg innrømmer at jeg har tørket noen tårer... Det er en ærlig bok,ikke en som er fylt av klisjeer. For meg var det godtvondt å lese boken, kanskje for at jeg har opplevd det samme som Bianca.