Bokelskere.no

Helt enig, utrolig fasinerende historie, for en imponerende omstillingsevne Ida har. Gjør sitt ytterste for å tilpasse seg en utrolig utfordrende situasjon. Hun legger jo heller ikke skjul på at hun er skyld i situasjonen, hun har brutt loven og fortjener straff for det. Fikk også øynene opp for tøffe soningsforhold i USA, privat fengselsvesen forklarer jo saken. Dette rammet fangene i form av uholdbare soningsforhold og viser jo nok en gang hvor priviligerte vi er i Norge. Her er nok situasjonen litt for langt i den andre enden av skalaen- I allefall en veldig bra historie som fortjener å bli lest;-)Anbefales!

Fantastisk samling mikronoveller på 140 tegn. Man blir glad og trist av å lese denne boka. Nesten umulig å skulle hente ut sitater, for hele boka er full av gullkorn.

Veldig enig med deg, grei lesing, men ikke noe mer enn det. Skjedde ikke stort her og veldig opplagt, ingen store overraskelser, men det er vel mer sånn virkeligheten er enn det blir fremstilt i annen krim, var mer hendelser fra Rhodes liv i politiet virket det som. Mer en dokumentar/selvbiografi. Vær helt trygg, det finnes mye bedre krim enn dette, prøv Jan Erik Fjell, Øystein Wiik for å nevne noen, det er skikkelig bra krim.Spennende så det holder.

Hadde denne jenta fått leve videre, ville hun uten tvil ha blitt en fremragende journalist og bestselgende forfatterinne, akkurat som hun selv formulerte det i denne unike dagboken!

Jeg er imponert over hva Ida Skjelbakken har fått til , hva hun har gjort, tort, og hvilken mental styrke denne jenta har. Ida ble satt i fengsel i USA for å ha oppholdt seg i lndet med faslk identitet og drevet ulovlig med våpen. Egentlig var våpnene og skytetreningen hun og mannen Julio drev med lovlig, men siden hun hadde ulovlig opphold ble det ulovlig likevel. Ida ble satt i varetekt i et føderalt fengsel i Miami, på ubestemt tid før saken hennes kom for retten. Fengselet er nok adskillig dårligere enn norske. Her frøs de konstant, maten var elendig og det var minimalt av den. Å ringe hjem den første tiden kunne de bare glemme.. Ida lærte seg å at en dag av gangen og finne de små positive sidene i fengslet, kvinnefelleskapet ble sterkt, og med kraft og kreativitet berget hun seg fint gjennom oppholdet med meditsjon, trening, yoga, mental trening, tegning med mer.. En lettlest, fengslende, interessant, lærerik og sterk bok som absolutt anbefales!
Jeg har skrevet et blogginnlegg om boka HER

Rishøi bruker den samme formelen igjen og igjen, men det er så forbasket godt gjort at det er umulig å ikke la seg bevege - selv om du aner hva som kommer.

Intensiteten, fortvilelsen og troverdigheten lodder dypere og dypere for hver novelle, og til slutt sitter du forsvarsløs igjen, på tross av at du vet forløsningen venter. Hvilket gjør det hele bare enda mer sårt.

Novellekunst definert.

Tre sterke, vonde, fine, perfekt komponerte noveller om mennesker som prøver så godt de kan, som så veldig gjerne VIL få til bedre, men som sitter fast i livene sine sånn de har blitt. Tekstene rører ved strenger som sitter dypt inne i meg, røsker i meg, piner meg, men gir meg også håp. Karakterene er så levende, språket så perfekt, ikke ett ord for mye. Jeg elsker Ingvilds noveller, og de blir bare bedre og bedre.
Les denne boka!

Minnte veldig om det type forhold som var i Fifty Shades - grei nok bok. Hverken mer eller mindre.

Dette er definitivt min favorittfantasy i år! Har ikke blitt så oppslukt siden jeg leste Harry Potter. Gleder meg til fortsettelsen :)

Tok meg flere ganger i å le høyt mens jeg leste denne boka. Denne gangen ikke på grunn av latterlig dårlig plot eller språk, men tvert imot mange fornøyelige formuleringer og mye humor og humør i typebeskrivelsene. Carl Mørch er en klassisk surpomp av en politimann, som de færreste liker. Men dynamikken med hans syriske assistent funker - av og til balanserer det på en knivsegg mot parodi, men jeg synes det hele lander på riktig side.

Plottet er intenst og spennende, elegant bygget opp med vekslinger i tid og perspektiv. Og selv når den onde gjerningsmannen tilsynelatende blir avslørt med 100 sider igjen av boka, holdes trøkket oppe helt til siste slutt.

Jussi Adler-Olsen er et trivelig bekjentskap, og det blir spennende å lese resten av serien om avdeling Q.

Dette er en sterk bok om et viktig tema. Boken har vært mye omtalt i mediene, men boken infridde ikke forventningene. Hun hopper mye frem og tilbake i tid, noe som er veldig forvirrende. Hun skriver greit, men hun går ikke inn i detaljer. Boken virker overfladisk. Det er også i overkant mye brev mellom Sigrid og familien når hun sitter i fengsel, og vi får lite informasjon om hva som skjer mellom brevene. Hun kunne gjerne ha skrevet tøffere, for boken var ikke så vond å lese som jeg hadde trodd, men for all del, det er utrolig sterkt å ha gitt ut noe så personlig. Det er en sterk dame!

Dette er en sterk bok, og jeg innrømmer at jeg har tørket noen tårer... Det er en ærlig bok,ikke en som er fylt av klisjeer. For meg var det godtvondt å lese boken, kanskje for at jeg har opplevd det samme som Bianca.

En bra og lettlest bok om et viktig tema. Likte veldig godt første delen som besto av dagbokinnlegg og siste delen som var mer "vanlig" bok.
Hoveddelen av boka besto av brev mellom henne og sønnen, og henne og faren til sønnen. Syns det var litt forvirrende da det til tider var lang tid mellom noen brev og lite info i forhold til tekst.
Syns godt at boka kunne vært skrevet enda tøffere. Trodde på forhånd at denne boken ville være mye vondere å lese enn jeg syns den var.