Bokelskere.no

Livet går videre. Han hatet de ordene. De uttrykte dødens usigelige urettferdighet og fullstendig fryktelige, uhyrlige banalitet.

Må man virkelig ha noe å si for å gå i terapi? Hva om ordmangel er det som må behandles, om sinnet ikke er tilgjengelig for språket?

Hvis man forteller noen hemmelighetene sine, er det egentlig en hemmelighet lenger da?

"Bortsett frå dei ville augeblinkane då du elskar han og han trenger inn i deg, er ein mann alltid på utsida. Og derfor, etterpå, når du ikkje elskar han lenger, mislikar du tanken på at du ein gong i tida ville ha han. Han likte meg, eg likte han, det var det.

Everybody in my family believed in ghosts, and my grandma said it wasn't just bad people who turned into them, it was bad deeds too.

Livet er ikke en erotisk thriller. Et forhold mellom to individer må bestå av mer enn begjær, hvis ikke havner man i et dragsug av faenskap.
Jeg har selv klikket og krenket i krangler med menn og ikke akkurat oppført meg etter læreboken. Snille menn har tålt det. Og i dag har jeg dårlig samvittighet for at jeg misbrukte makten istedenfor å ta tak i problemene på en real måte.

Verbal vold kan være opptakten til fysisk vold. Og derfor bør man tenke seg om hver gang man tillater seg å slå noen med ord. Man planter kimen til vold når man bevisst ydmyker andre mennesker med ord. Derfor bør det alltid varsles når mennesker blir utsatt for drapstrusler og annen verbal vold. Det er en del av mobbens opphisselse. Før det til slutt smeller.

All the emails I get these days starts with sorry but I've been so busy, and I don't understand how we can be so busy and then have nothing to say to each other.

Når flaksen ikke står deg bi, og når tingene ikke går slik du skulle ønske det, husk at det er du selv som forfatter din egen historie. Du kan skrive den på hvilken som helst måte du vil, og ha med dem du selv ønsker. Og det kan være en vakker historie, eller en trist og tragisk. Du kan velge.

Ingen kan eiga eit anna menneskje, sa Maren lavt. E trur all må få ha noko inni seg som berre er sitt. Og all må få vara den ein er. Vara seg sjølv.

Et kort øyeblikk kjente hun et stikk i brystet. Hvordan skulle hun klare å gi fra seg barnet sitt? Hun grøsset. Gi fra seg barnet som hadde vokst i henne i ni måneder? Det sved.

De nikket. Hvem turte vel snakke en lege med uinnfattede briller midt imot?

Jeg innså gradvis at når to mennesker stirrer på hverandre, går de fort trett. Men når de stirrer på det samme, i samme retning, kan de holde ut et helt liv.

I økende grad blir barndommen frastjålet oss, både på målbare og umerkelige måter - ikke alltid som én momentan hendelse, men ofte i form av en rekke små tyverier som alt i alt utgjør det samme tapet.

Everyone has a past, but that's just it - it's in the past. You can learn from it, but you can't change it

There's always another secret.

I've always been very confident in my immaturity.

Sometimes while reading I'd suddenly realize the story wasn't making any sense. Then I'd look at the page numbers and find that several had been torn out. IT was always toward the end of the book, after I'd already invested a significant amount of time and imagination. Her way of twisting the knife, I suppose.

"I'm not going to wear a red dress," she said.
"It would look stunning, My Lady," she called.
She spoke to the bubbles gathered on the surface of the water. "If there's anyone I wish to stun at dinner, I'll hit him in the face.”