Bokelskere.no

Det var ellers aldri noen som tok på meg, kjærtegn var sjeldne i vår familie, bortsett fra når man var syk og hadde feber, og den paradoksale følelsen husker jeg ennå, hvor ubehagelig berøringene var for den febrile huden, og hvor behagelige de var for meg.

Jeg tenkte at det var noe galt. Jeg tenkte at du kanskje hadde en hjerneskade, eller at du kanskje var autistisk. Jeg sa ingenting om dette til noen, for jeg tror at noe blir sant hvis det blir sagt. Hvis det ikke blir sagt, er det som om det ikke finnes helt. Og finnes det ikke helt, har det ikke satt seg, og har det ikke satt seg, kan det forsvinne igjen.

"Jeg håper du ikke planlegger noe ulovlig."
"Jeg har aldri i mitt liv planlagt noe ulovlig,"sa tante Augusta. "Hvordan skulle jeg kunne det når jeg aldri har lest noen av lovene og ikke aner hva de går ut på?"

[...] jeg kan ikke la være å tenke på at fødsel og død er egentlig to veldig like opplevelser. Et liv kommer til den verden. Et liv forlater den. Ved inngangen til livets ytterpunkter, fødsel og død, kommer vi til det ukjente. Babyen som kommer ut av mors trygge liv, vet like lite om hva som venter, som den døende.

War is like a fire. One man may start it, but it will spread all over. It is not about one thing in particular.

It is so fatally easy to make young children believe that they are horrible.

They made me see that the world was beautiful if you were beutiful, and that you couldn't get unless you gave. And you had to give without wanting to get.

We cannot build the future by avenging the past.

The bravest people are the ones who don't mind looking like cowards.

Så kanskje den aller største bekymringen var at det en dag ville gå opp for en at alle bekymringene man hadde hatt i livet, kokte ned til én ting: lengselen etter å slutte å bekymre seg.

Det å bli lykkeleg handlar mykje godt om å velje dei rette punkta å sjå og forstå livet sitt ut frå.

Men nei, dette går ikkje, slik kan eg ikkje tenke, det var nettopp dette eg hadde tenkt å slutte med, og no må eg la være å spekulere og forhalde meg til det eg faktisk veit.

I regret that it takes a life to lean how to live.

We had everything to say to each other, but no ways to say it.

She had fallen in love so many times that she began to suspect she was not falling in love at all, but doing something much more ordinary.

De fleste av oss later til å tro at om vi bare gjør vårt beste og arbeider hardt, vil det gå oss vel. Slik er det dessverre ikke. Godtroende som vi er, har vi en lei tendes til å ikke lytte til våre følelser, og oppdager ofte for sent at vi blir utsatt for maktbruk fra mennesker som ikke vil oss vel.

I can bear pain myself, he said softly, but I couldna bear yours. That would take more strength than I have.

Sorgen har like mange ansikter som det finnes mennesker,tenkte Zhang.