Bokelskere.no

Takk for denne!

Eg vil anbefale Åsne Seirstad sine bøker. Ho har fleire bøker om ulike krigssoner og følgene det har for menneskene som må leve med krig.

Under evig utarbeidelse...

Jeg synes dette er en interessant liste som fortjener en plass på forsiden i stedet for intetsigende en-bok-lister, derfor dytter jeg den opp!

Basert på en twittermelding presenterer jeg her listen over bøker et skolestyre i Virginia har forbudt. I 2023.

Der det finnes norsk oversettelse har jeg lagt til den.

Begrunnelsen sier tweeten ingenting om, men rasetematikk og fantasy er såvidt jeg kan se fellesnevnere. Jevnt over har bokelskere gitt høye terningkast. Kanskje en god grunn til å lese disse?

Det er alltid spennende å se hvordan man velger ut verker fra litteraturhistorien, både hva som kommer med og hva som ikke kommer med. Naturlig nok må en slik liste inneholde mange hull.

Keiserens nye klær

Jeg opplever boken nesten som eventyret om keiseren som gikk naken, forledet til å tro at han bar de vakreste og mest florlette gevanter. En liten gutt avslørte sannheten: Keiseren har jo ingen klær på seg!

Forfatteren Henry D. Thoreau (1817-62) presenteres som en filosof som «reflekter rundt natur og kultur, livets veivalg og verdier» og hans verk Walden, Livet i skogene som «en klassiker for livsfilosofer, sivilisasjonskritikere og naturelskere» (begge sitater fra baksideteksten, Pax 2007). Boken er skrevet som en samling essays og kom ut første gang i 1854. Thoreau skildrer sitt opphold i et lite hus han selv har bygd i skogen ved Walden Pond, Massachusetts, New England, på den amerikanske østkysten. Noen egentlig ødemark er dette ikke, huset ligger få kilometer fra byen Concord.

Thoreaus grunnide synes å være en hyllest til det enkle og selvbergete livet. Og i hans kritikk av det moderne samfunnet er det mye vi kan kjenne oss igjen i, nesten to hundre år senere. Men mannen er vanskelig å bli klok på. Han sparker i øst og vest og er full av selvmotsigelser. Han stiller ingen eller få spørsmål, men inntar gjerne en nedlatende jeg-vet-best-holdning.

Thoreaus prediker at det å eie ting, ødelegger for vårt indre liv. «… for jo flere ting et menneske har råd til å la forbli urørt, jo rikere blir det.» (side 84). Men han aksepterer glatt at hans venn Ralph Waldo Emerson eier jord, der Thoreau vederlagsfritt får sette opp huset sitt. Og det er fint at naboen eier en øks han kan låne, slik at han får bygd huset. Når oppholdet i skogen er over, flytter han inn hos Emerson som en slags vaktmester med vide fullmakter og friheter. Langt mellom liv og lære?

Thoreau har en slags teori (som jeg ikke får taket på) som går ut på at jo mer du arbeider, jo mer penger trenger du. Ergo må du arbeide enda mer osv. i en endeløs spiral. Dette belærer han den fattige og hardtarbeidende landarbeideren John Field om: «Jeg forklarte ham at siden han strevde så hardt ute på myra, trengte han kraftige støvler og solide klær, som likevel snart ble sølete og fillete, mens jeg gikk med lette sko og tynne klær som kostet halvparten så mye, ...» og litt senere: «Hvis han og familien hans ville leve enkelt, kunne alle sammen dra ut om somrene og plukke blåbær bare for fornøyelsens skyld.» (side 189) Og dette etter at John Field har tatt godt imot Thoreau da han kom ut for et plutselig uvær. Livsfjernt og arrogant.

En forakt for såkalt vanlige mennesker kommer til syne i passasjer som denne: «De store dikternes verker er ennå ikke blitt virkelig lest av menneskeheten, for bare store diktere er i stand til å lese og forstå dem. De har bare blitt lest på samme måte som folk leser stjernene, i høyden astrologisk, og ikke astronomisk. De fleste mennesker har lært seg å lese av simple makelighetshensyn, akkurat som de har lært seg å regne for å kunne føre regnskap og ikke bli snytt i handel. Men om lesning som en edel intellektuell øvelse, vet de lite eller ingenting, …» (side 103)

Bokens styrke ligger i naturskildringene, de presise observasjonene og enkelte muntre betraktninger. Et par eksempler:

«En innsjø som denne er aldri så speilblank som i en slik stund, for når det klare luftlaget over den er lavt og formørket av skyer, blir selve vannet, som er fylt av lys og reflekser, lik en slags nærværende himmel av desto større verdi.» (side 87-88). Fulgt opp av en poetisk konklusjon (om sin egen utsikt): «Det var beitemarker nok for fantasien.» (side 88).

«Andre ganger kunne jeg skue et par hønsehauker som kretser omkring høyt oppe. De vekselsvis steg og dalte, nærmet seg og fløy fra hverandre, som om de skulle være inkarnasjonen av mine egne tanker.» (side 130)

«En eneste regndusj gjør gresset flere nyanser grønnere – slik oppkvikkende tanker gjør våre egne utsikter lysere. Tenk å kunne vie seg til å leve mer her og nå, å dra fordel av hver ting som falt i vår vei, slik gresset drar fordel av hver minste duggdråpe.» (side 280)
Vakkert og til ettertanke.

Jeg likte også historiene om skogens dyr og fugler, selv om jeg ikke skjønner hvorfor nøtteskrikene har gjort seg fortjent til benevnelsen «rene tyvepakk», men de røde ekornene bare tok «det som rettmessig tilkom dem.» (av maten Thoreau hadde lagt ut)(side 247)

Tilbake til Keiserens nye klær. Thoreaus verk har fått status som «et evangelium for naturelskere og alle som vil tilbake til et enklere liv”. Av en filosof hadde jeg forventet en mer analytisk, reflekterende og systematisk tilnærming til de temaene han tar opp. Men dessverre, Thoreaus tekst skaper lite undring og ettertanke hos meg. Ved å gå Thoreaus mange innfall og påstander nøyere etter i sømmene, kle av han mytestatusen, er det, etter min mening, ikke mye igjen av det omtalte evangeliet.

Å trille trening over dette klarer jeg ikke.

Bøker som tar opp tematikken klima, miljø og økologi.

Janet Frame - Ansikter i vannet

"Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Istina Mavet, bokas hovedperson, blir tatt hånd om av samfunnet og tilbringer nesten 9 år av sitt liv på sinnssykehus. Skildringen er fra New Zealand i 50-årene, men gir ekko i mange land. Det er insulinbehandlingens, elektrosjokkenes og lobotomiens tid. Om å være menneske ved yttergrensene av det en kan bære."

Vil anbefale Stryk meg over håret av Agnes L Matre. Noe så sjelden som en feelgood roman om bulimi. Bra skrevet. Det skinner godt igjennom at forfatteren har egenerfaring og hun fletter fint inn flere terapigrep i handlingen.

"Sangen om den røde rubin". Agnar Mykle
Hva skal jeg si; at jeg er målløs?
Jeg bruker jo å skrive ned magefølelsen og leseopplevelsen av bøker rett etter at jeg er ferdig med dem. Med denne har jeg store kvaler med å gjøre det; rett og slett fordi den må synke inn først - men jeg prøver alikevel.
Dette er jo en bok som alle har hørt om, og som satte kongeriket på hodet når den kom, da mest pga sine erotiske beskrivelser. Erotikken lar jeg ligge; det er alt det andre jeg vil huske, men forstår at dette skapte oppstuss da den kom. Det som gjør størst inntrykk er jo skildringene av den unge mannen Ask sin hjerne. Bare navnet Ask Burlefot gir jo assosiasjoner til engelske "ask" , og til Burlefot kommer "burlesk" opp. Og det er nok det det handler om: å spørre om hva samfunnet vårt egentlig holder på med, godt krydret med burleske virkemidler. Tankebeskrivelsene, parallelt med de utrolig gode skildringene av fysisk miljø, folks kroppsholdning og gruppemiljøbeskrivelsene er helt fantastiske. Han beskriver prestasjonsangst, lykke, ulykke og alle andre følelser så utrolig bra. Ble både trist, glad, klam og kald i løpet av boka. Noe av det sterkeste jeg har lest. Jeg bruker å notere sidetall og stikkord på gode setninger og beskrivelser, og ser at frem til ca s150 har jeg utrolig mange, så dabber det av litt, men tar seg sånn opp på slutten at jeg ikke noterer. Da er det handlingsdrivet/spenningen som er viktig; ikke så mange spesielle setninger/visdomsord.
Denne "anmeldelsen" burde jeg jobbet mer med, men har rett og slett ikke tid, men velger å være tro til å skrive ned ferske inntrykk og poster alikevel. De som ikke har lest den, bør sette igang med det samme.

Jeg gråter veldig sjeldent, som oftest gråter jeg fordi jeg er rasende.Og jeg gråt mens jeg leste denne boka. Hjertet mitt bristet i frustrasjon, sorg, maktesløshet, skam....Morgen i Jenin er godt skrevet, har en utrolig sterk historie og, viktigst av alt, den bygger på fakta. Jeg skjønner ikke hvordan verden kan lukke øynene for det som fortsatt skjer i denne konflikten hver eneste dag. Når ble vi så hardhudet at vi kan la flere tusen barn, babyer, kvinner, menn, ufødte barn bli slaktet, voldtatt, torturert uten at vi leer på øyelokket engang? Jeg føler meg så maktesløs. Hvis du er i tvil hva du skal tenke og tro om "situasjonen der nede", les boken. Samtidig synes jeg det er viktig å huske på at uskyldige israelske liv også går tapt i dette grusomme blodbadet.

Bokelskere.no har fått en stor oppgradering, og endringene er for mange å liste opp.

Her er noen av tingene som er nye:

Hele bokelskere.no:
Nettstedet er redesignet. Skriftstørrelsen er noe større. Den grafiske profilen er endret.
En rekke underliggende kodebiblioteker er oppdatert.
Store deler av koden bak nettstedet er endret.
Operativsystemet på webserveren vår er oppdatert. (Til Ubuntu 12.04)
Vi har skiftet fra Apache/nGinx til nGinx/uWSGI.

Profilsider:
Profilsidene er endret.

Bokhyller:
Hyllenavn kan nå ha 50 tegn, mot tidligere 20.
Hyller er nå merket med en fargekode i sidemenyen. Denne fargen kan man kan velge selv.
Kakediagrammet over bøkene i boksamlingen din er nå endret, og lettere å lese.
Fargene i kakediagrammet er de samme som man velger til sidemenyen.
Søket gjennom en brukers boksamlingen er forbedret.

Bøker:
Bokvisninger har fått et nytt utseende.

Diskusjoner:
Diskusjonsoversikter og diskusjoner har fått nytt utseende.
Innlegg forhåndsvises nå i sanntid på samme side man skriver. Forhåndsvisningen oppdateres mens man skriver.
Diskusjonsoversikter viser nå et portrettbilde av trådstarteren.
Det er nå enklerere å formatere tekst i innlegg; man kan bruke knapper til vanlig formatering.
Diskusjonsoversikter viser nå summen av antall stjerner som er gitt alle innlegg i en tråd.
Bokomtaler er nå skilt bort fra bokdiskusjoner
Enkle linjeskift i en tekst behandles nå som et enkle linjeskift. (Tidligere måtte man lage linjeskift med to mellomrom + linjeskift.)

Bokdetaljsider:
Muligheten for å endre tittel og forfatternavn og sidetall på egne bøker er fjernet inntil videre.
Man får nå opp informasjon om fordelingen av terningkast på bokdetaljsiden
Man finner nå bokanbefalinger på bokdetaljsiden.
Man finner nå alternative utgivelser på bokdetaljsiden.

Boklister:
Grensesnittet for å legge til bøker i en bokliste er endret.
Grensesnittet for å flytte/slette bøker i en bokliste er endret.
Begrensningen på én åpen liste av gangen er fjernet.
Det er ikke lenger anledning til å publisere lister over bøker til salgs.

Lesedatoer:
Det er nå enklere å legge til lesedatoer.
Lesedatoer lagres nå korrekt; en feil som førte til dobbelregistreringer er fikset.

Bokelskere:
Portrettsafari er endret, og bruker nå store profilbilder.
Det går nå an å sortere bokelskere etter stjerner mottatt.

En fantastisk fremtidsvisjon. Helt annerledes enn 1984, skremmende på en annen måte, og også nærmere vår sivilisasjon vil jeg si. Utrolig at den er skrevet i 1932!

Anbefales på det sterkeste!

Astrid Høgevold gir anoreksien et ansikt. Hun beskriver sykdommen med følelser og tanker - som gir et virkelig og sant innblikk inn i anoreksiens kjennetegn.

I boka er det ikke tatt med noen mål for vekt eller hva hun spiste/ikke spiste. Det viser at forfatteren viser ansvar overfor leserne.

Jeg synes boken var interessant.