Bokelskere.no

Politiet i datidens London fikk mange brev fra Jack the Ripper, dette var med på å gjøre ham berømt. Brevene er analysert mange ganger, og alt fra språk til krimtekniske aspekter har blitt satt under lupen. På denne nettsiden kan du finne mye informasjon, blant annet fotokopier av brevene.

Tror Solveig siktet til at den som ble beskylt for å være Jack the Ripper i denne boka, kanskje har fått et unødvendig dårlig rykte...

Jeg er av den typen som kjøper alt for mange bøker.. Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen du gir av å være omgitt av så mange mulige kjøp, det er herlig for en bokelsker å gi seg hyllene i vold og velge og vrake mellom godbiter. Grunnen til at jeg kjøper så mange verker, er rett og slett at jeg er en utrolig impulsiv kjøper og leser. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at hva jeg ønsker å lese, avhenger av dagsformen; enkelte ganger er Shakespeare svært fristende, andre ganger gjør Dostojevskij susen og atter andre ganger vil jeg ha reinspikka krim, for underholdningens skyld. Nettopp derfor er jeg avhengig av å ha et bredt utvalg bøker å velge mellom her hjemme. Jeg mangler ikke lesestoff, for å si det sånn!

Men, så er det samtidig sånn at enkelte bøker gleder en seg intenst til blir utgitt. Enkelte forfatteres utgivelser “må” i alle fall jeg lese så snart muligheten er der. Kjente for en gangs skyld litt stress rundt dette med bokkjøp da jeg oppdaget at jeg ville være på en Dante-inspirert reise til Italia akkurat da Innsirkling II skulle utgis. Heldigvis fikk jeg kjøpe boka i forkant, takket være en snill bokhandler.. Som oftest gjør det ikke noe å vente, men i dette tilfellet kjente jeg at jeg allerede hadde ventet lenge nok.

Bøkene jeg har hjemme har i grunnen forskjellig verdi for meg. Enkelte er ren forbruksvare, mens andre igjen påkaller de store følelsene. DA kjenner jeg igjen følelsen du beskriver ovenfor. Første gang jeg åpnet den gamle skinninnbundne utgaven jeg har av Victoria, første gang jeg innså at jeg fikk utbytte av og virkelig kom til å gjennomføre lesningen av mine to bind av Ulysses, første gang jeg kom hjem med tre bæreposer fullstappede av klassikere til en billig penge.. Ubetalelig!

Jack the Ripper er fremdeles i aller høyeste grad en uløst gåte, det er nettopp derfor disse mordene fremdeles er interessante, både for menigmann og forfattere, til tross for at det er lenge siden han herjet rundt i slutten av 1880-årene og til tross for at mange verre ting har skjedd siden.. Personlig synes jeg det er veldig interessant å lese om alle teoriene rundt denne sagnomsuste skikkelsen, til og med det engelske kongehuset har jo fått beskyldninger mot seg...

Åh, som den krimelskeren jeg er har jeg vært svært interessert i Jack the Ripper siden barneskolen! Har lest mange bøker, sett flere filmer og vært på Jack the Ripper Walk i London. Spenningen var stor da de hemmeligstemplede papirene fra etterforskningen endelig ble frigitt.. For et antiklimaks! Leste denne boka da den ble utgitt og syntes den var ganske interessant, til tross for at forfatteren kommer med teorier jeg enkelte ganger syntes var temmelig far fetched. Forfatteren selv kaller jo boka en slags dokumentarisk roman, så jeg skjønner problemet ditt. Selv har jeg valgt å sette den sammen med resten av skjønnlitteraturen (krim) siden innholdet, til tross for at forfatteren har gjort grundig research, er og blir antagelser…

Oscar Wilde er jo bare herlig! Han var en utrolig intelligent ordkunstner og satiriker; det er ikke uten grunn at hans bøker – og sitater - står bautafast i verdenslitteraturen. For egen regning kan jeg fortelle at det var et stort øyeblikk for meg personlig da jeg kunne la meg avbilde ved (vel, egentlig på) den fargerike kitchstatuen som er å finne i parken utenfor hans barndomshjem i Dublin ;)

Som barn ble jeg svært glad av å lese bøkene om Pippi - jeg satt storøyd og fortærte hver minste detalj rundt hennes rampestreker. Det er umiskjennelig noe livsbejaende over Lindgrens bøker om Pippi (og om Emil, Karlson og de andre figurene hennes..). Tenk at det gikk an å være så rampete! Tent at hun til og med var jente! Tenk at det gikk an å ha en så befriende innstilling til livet!

Etter at jeg ble voksen, er boka som har satt meg i best humør Much ado about nothing av W. Shakespeare. De heftige meningsdiskusjonene mellom Beatrice og Benedick får meg til å trekke på smilebåndet, i tillegg forteller skuespillet oss at det alltids finnes en sjelevenn der ute, uansett hvor tverr og rar du er. Dette er grunnen til at jeg har tatovert tittelen Much ado about nothing på leggen min. Tatoveringen er en slags påminnelse om at man ikke alltid trenger å ta tungsinnet over seg, at man enkelte ganger gjør problemer større enn de er… ;)

Jeg er enig med deg i at det kan være både interessant og givende å få vite mer om sine meddebattanter. Med en gang vi skriver et innlegg her inne, sier vi jo noe om hvem vi er, hvilke preferanser vi har, hva slags litteratur vi liker, hvilke verdier vi forfekter. Samtidig setter jeg pris på anonymiteten dette nettstedet gir oss. Synes det er deilig å kunne si min mening og argumentere for en sak, uten at det betyr noe som helst hvem jeg er ute i “den virkelige verden”. Når jeg selv kommenterer andres innlegg og/eller gir stjerner, er det på samme måte: det spiller ingen rolle hvem personene er, så lenge ordene de skriver engasjerer/provoserer/gjør inntrykk..

Enkelte ganger, og da sikter jeg ikke til innlegg her på dette nettstedet, synes jeg vi mennesker kan gi for mange opplysninger om oss selv og andre vi kjenner. Intimitetstyranniet er et kjent begrep, også innen litteraturen. Det kan rett og slett bli noe klamt over dette stadige ønsket om å utlevere seg selv og andre fullt og helt. Grunnen til at jeg denne gangen var usikker på om jeg skulle poste innlegget mitt, var at jeg skrev at jeg hadde kjennskap til alkoholisme. Selv om jeg delvis er anonymisert her inne, har jeg selv valgt å legge ut en god del opplysninger om meg selv. Når jeg så skal kommentere kjennskap jeg har om et tabulagt emne, en kjennskap jeg har fått indirekte, blir det vanskeligere, rett og slett fordi jeg kommenterer noen andre enn meg selv.. Jeg veide for og imot, siden dette er en etisk problemstilling. Til slutt bestemte jeg meg for at jeg kunne poste innlegget, fordi ingen, selv om de kan finne ut hvem jeg er, har mulighet til å skjønne hvem det er jeg sikter til. Tror dette er den beste forklaringen jeg kan komme opp med…

He he ;) Heffalumpen: om det er noen jeg absolutt IKKE har medynk med akkurat når det gjelder å velge ut bare 5 bøker som beskriver deg som person, er det nettopp deg ;) Du har selv satt opp kriterier det er svært vanskelig å følge! Personlig brukte jeg ganske lang tid på å komme opp med en liste – utfordringen i seg selv er jo temmelig drøy! Gleder meg å se hva du kommer fram til, i selvransakingens navn ;)

PS: om noen skulle lure: Her var det Pippi-Anja som uttalte seg ;)

Dette var et utrolig vanskelig spørsmål! Først og fremst tror jeg at vi mennesker er såpass enkle at våre bokfavoritter er nettopp favoritter fordi vi gjenkjenner noe av oss selv i dem, eller kanskje vi gjenkjenner noe vi skulle ønske vi var… Jeg har nå gått gjennom hele boksamlingen min – puh! – og kom først, etter hard selvjustis, fram til ei liste på 15 bøker. Her inne er jeg vant til å snakke om bøker og å diskutere lesing/litteratur i generelle termer. Når jeg plutselig skal si noe om hvem jeg er som menneske, blir det hele straks mer komplisert. Hvor langt kan jeg gå i et slikt prosjekt, hvor privat kan jeg være? Etter en intens indre drakamp, der jeg har veid for og mot, står jeg igjen med denne listen:

• Joanna Rubin Dranger Frøken Livredd og Kjærligheten. Kjærligheten er alltid vanskelig, selv for en godt voksen kvinne.
  
• Gunn Imsen Elevens verden. Jeg er lærer og jobben er en stor del av livet mitt. Mye av min identitet dreier seg nettopp rundt dette å være “lærer”.
  
• Astrid Lindgren Pippi Langstrømpe. Noen ganger kan jeg være utrolig tøff og munnrapp! Dette er egenskaper som kan være svært sjarmerende når man er barn, men kanskje ikke alltid like velansett, eller sjarmerende!, når man er voksen.
  
• Märta Tikkanen Århundrets Kjærlighetssaga. Noen ganger byr livet på erfaringer man helst ville unngått. Og ja: luktene er noe av det man husker best…
  
• Cervantes Don Quijote. Enkelte ganger blir jeg nesten ør av alt det jeg leser. Til tider leser jeg litt for mye.. Heldigvis har det ikke tippet over i galskap ennå – en gåtur eller et kafèbesøk med venner pleier å kurere det verste av galskapen. Men vindmøller kjemper jeg stadig mot.
  

Håper jeg ikke har vært alt for privat, men dette var det mest ærlige jeg kunne komme opp med i kveld!

Dette vil jeg gjerne være med på! Har stor sans for Dickens allerede og har planlagt å lese mer i anledning jubileet. Ser at Ann Christin foreslår en tur i kjølvannet av lesingen, dette er et forslag jeg støtter fullt ut. Faktisk har jeg så smått begynt å planlegge en slik reise selv.. Har gode erfaringer med å reise på litterære turer, siden leseselskapet jeg er medlem av også er et litterært reiseselskap. Til nå har vi i løpet av 10 år vært på 4 turer, den femte går til Goethes Weimar høsten 2012. Selv om alle reisene har vært flotte, var det noe spesielt å oppleve 100-årsdagen til Bloomsday i Dublin. Byen sydet av liv og urolig mange arrangement var dedikert Joyce og Ulysses.. Tror det vil være mulig å erfare noe av det samme under et Dickens-jubileum, han er tross alt med god grunn en av Englands nasjonalskatter… I tillegg hadde det jo vært artig å få møte noen av dem en diskuterer med her inne ute i den virkelige verden ;)

Bedre å fortelle om god litteratur enn å kritisere den du synes er dårlig.

Dette er eg ikkje einig i. Eg synest ikkje det skal vere slik at vi bare kan uttale oss om bøker vi liker. Eg vil diskutere bøker eg har lese, både dei eg likte og dei eg ikkje likte. Elles er eg einig i at det å vere konstruktiv er viktig, uansett kva grunnlag ein har for det.

Det jeg mener å si er at det er ikke alltid ment slik det skrives/ oppfattes. Om en bokelsker bruker vanskelige ord er det flere grunner til det - 1.at det er en naturlig del av vokabularet deres, 2.at de prøver å imponere 3. eller prøver å tråkke på andre (forhåpentligvis få av disse)

Eg kan fort vere ein av dei som bruker "vanskelege ord". Dette skuldast i hovudsak at eg har vore i eit aktivt fagmiljø, og ikkje nødvendigvis tenker over at ikkje alle andre er ein del av dette fagmiljøet, når eg diskuterer litteratur. Det kan også skuldast at det mangel på adekvate synonymer (ja, det var eit forsøk på å vere morsom), som uttrykker dei same nyansene i det kvardagslege språket. Når vi beveger oss over i filosofidiskusjonar, som for eksempel den diskusjonen som gjekk om subjektivitet og objektivitet i kunsten, for ei tid sidan, er det lettare å bruke eit akademisk språk enn eit kvardagsleg språk. Det er ikkje for å imponere eller for å tråkke på andre, men det er rett og slett fordi ein fagleg diskusjon ofte krever eit fagspråk.

Eg kjem nok aldri til å slutte å la meg overraske over at folk tar det ille opp at nokon har annan kunnskap og andre interesser enn dei sjølv. Det overrasker meg like mykje kvar gong.

For øvrig reagerer jeg med hver fiber i kroppen når noen rakker ned på andre bokelskere pga smaken deres, eller begynner å analysere hva som er "galt" med vedkommende som ikke har forstått essensen i aktuelle bok.

Det er mogleg eg har gått glipp av noko, men eg kjenner meg ikkje igjen i denne typen personangrep. Finn dei verkeleg stad, her inne?

Eg ser jo at det tidvis er nokon som svarer på negative omtaler av bøker dei liker, som om dei var personangrep. Og det synest eg er veldig synd.

jeg synes at det er trist at, mange mennesker her i verden ser på bøker som en måte å fordrive tiden på.

det gjør meg rett og slett sint. fordi at for meg så har lesing faktisk forandret livet mitt.. jeg var aldri sosial og flink og like snakksærlig av meg som alle andre, og da, ble jeg så utafor og alene. pluss jEG hadde noen familie problemer... jeg var faktisk rundt tanke på og drepe meg selv.. men så en dag forandret alt det seg.. jeg kjedet meg og begynte og lese... det var som om noe bare slo meg i hodet og sa "kidist hvorfor har du ikke lagt merke til det før.. du elsker og lese." jeg følte meg så dum akkurat da og samtidig glad, lykkeligere enn jeg noensinne hadde vært før. Så istedet for å stenge meg selv inne på rommet og prøve og ikke gråte, så begynte jeg og lese.. jeg har ikke tenkt på selvmord på 2 år nå... selv om jeg har noen merker jeg angrer på rundt i kroppen.

det beste med det hele er at jeg endelig fant noe til felles med noen i familien for en gangs skyld i mitt liv.

jeg er så lykkelig...oh, en deilig følelse, det er så nytt for meg.. jeg har bare et spørsmål.. blir ikke dere glad etter å ha lest en lykkelig slutt??? ...hjertet bare brister og man får liksom bare lyst til og gjøre noe selv.noe vilt..iallefall jeg..etter og ha lest alle de kjærlighetsbøkerne...:)

klarer ikke og slutte og skrive..sorry.

skal slutte NÅ

KIDIST

Jeg føler egentlig at jeg gjentar meg selv. Men det er helt ok for min del.

Dette med diskusjoner er ganske selvreguleremde.

Du har lest en bok, og har synspunkter.

Du søker her inne og finner tråder om boken.

Hvis du da velger å svare i tråden som sier 'denne likte jeg' eller velger tråden ingen har skrevet i på to år... Vel, da er det naturlig at det blir dårlig med respons.

Hvis du derimot velger den lange tråden som fremdeles er aktiv, eller akriver et glødende innlegg i en ny tråd... Da kan det bli en flott diskuskon.

Om du skulle være dum nok til å skrive et nytt, ikke spesielt spennende innlegg og ignorere den glødende tråden, s. Kan du regne med at ditt innlegg også blir ignorert ganske raskt.

Det er egentlig ganske selvregulerende.

Jon Fosse får flytte inn i Statens Æresbolig, Grotten! Gratulerer, Jon Fosse! Dette fortener du!

Vanskelig spørsmål.

Hvilken del av genren vil du ha svar om?

• Mytisk fantasy

• Paranormal fantasy

• Superhelt fantasy

• Mørk fantasy

• Sverd og sauseri (sword and sorcery) ;)

• magisk realisme

• historisk fantasy

• prehistorisk fantasy

Lang innledning til et kort svar. Når folk blir spurt "hva er best fantasy" så vil svaret hos de "eldre" bli "Ringenes Herre", fordi det er et trygt valg og mange som normalt ikke leser fantasy har iallefall lest (eller bløffer etter å ha sett filmen (Vi vet hvem dere er!)) en av bøkene.

Hos de yngre bli "Harry Potter", fordi "ALLE" har lest Harry Potter. Eller sett filmen(e), noe som igjen gjør at de tror de har en mening om det.

De som har vært med en stund vil helle mot Robert Jordans "Wheel of time", eller, av en eller annen grunn jeg ikke helt forstår, Glen Cooks "Dark Company".

Og det er så veldig mye mer der ute!!!

:D

Hva mener du er den beste boken i sjangeren Fantasy?

Selvsagt er ikke tilgangen på gratis bøker nødvendigvis en menneskerett! Det er så utrolig mange andre menneskerettigheter som skal på plass før man kan tilby en slik ordning. Heldigvis er disse rettighetene allerede stort sett på plass i det sosialdemokratiske Norge. Det som skremmer meg med denne uttalelsen er at den gir gjenklang av totalitære regimer: la oss kvitte oss med alle mennesker med kunnskap og erfaring (les: akademikere/folk med utdanning/mennesker som gjennom sitt yrke kan påvirke andre), ta fra dem muligheten til å oppnå denne kunnskapen/erfaringen og i det minste ta fra dem muligheten til å spre den videre… Det er jo nettopp dette fri tilgang til bøker kan motvirke: gjennom å leve med karakterene kan vi ta til oss kunnskap og erfaringer våre egne liv ikke kan by oss, og derav kan vi forme vårt verdens- og menneskesyn, uansett politisk ståsted.

Selvsagt er helse, omsorg, undervisning osv. viktig, men for meg er også kultur essensielt. Jeg synes tilværelsen ville blitt utrolig trist uten tilgang på kunst, enten litterær eller billedlig. Og: om vi nå skal framheve vårt samfunn (som gjerne dette partiet gjør på bekostning av andre samfunn i andre verdensdeler), er det ikke nettopp det at vi har anledning til å oppleve fritid, og muligheten denne gir oss til kunstopplevelse, som gjør oss unike?

"Gladsak: FpU vil privatisere bibliotekene

Fremskrittspartiets Undgdom (FpU) ønsker å privatisere bibliotekene i Norge. Den liberalistiske ungdomsorganisasjonen mener at bibliotekene skal bli brukerfinansierte for gratis bøker er ingen menneskerett."

Blir så utrolig imponert over mennesker som mener noe uten å tenke igjennom hvilke konsekvenser det får.

Bibliotekene er en av de siste godene vi har gratis til rådighet. Fritt til bruk på en allsidig måte. Klart det bør bli en slutt på slik...

http://www.liberaleren.no/2011/05/05/gladsak-fpu-vil-privatisere-bibliotekene/