Bokelskere.no

Denne romanen er spekket med uro, angst og stille aggresjon. Selve handlingsforløpet føles sekundært. Det er hennes evne til å uttrykke denne ladede stemningen, som løfter romanen opp og frem. En stemning som gjør romanen til noe større enn seg selv.

Det skjer ikke så mye i romanen. Ikke i ytre handling. De knappe 200 sidene er delt inn i korte kapitler, tidvis på mindre enn en side, disse med rene stemningsbilder hvor vi dykker rett ned i Saras tanker. Svært effektfulle og ofte en nærmest poetisk nytelse å lese.

Resten er vondt. Stemningen er vond. Spekket av negative følelser, en destruktivitet og noe uopprettelig som reflekteres også av omslaget. Ensomhet, kulde, uhygge.

Begge jentene gjør fattigslige forsøk på å lappe sammen forholdet. Bøte på. Begge forsøker å fortrenge, godta og tie. Mistankene, frykten og angsten adopteres av leseren. Hva har egentlig skjedd? Hva vil skje? Og hvem kan vi egentlig stole på? Romanen er et hav av spørsmål og en ørken av svar. Vi antar, vi hentyder, vi hinter og fanger opp rykter. Vi blir urolige. Det er noe uhyggelig over det hele.

Små drypp settes sammen til et større bilde. Det vi ikke vet blir til noe enda vondere, noe enda mørkere. – Akkurat som usikkerheten begge jentene føler. De stoler ikke helt på hverandre. Fortiden viskes aldri helt ut. De skuler mot hverandre, forsøker å fange opp gamle hemmeligheter og skjulte hint i samtaler. De henter frem fortrengte minner, stiller spørsmål, men ønsker ingen svar. Ikke egentlig.

Det er vinter og mørketid. Utendørs og innvendig. Akkurat som solen aldri helt slipper til, klarer de to jentene heller ikke å finne gleden i forholdet. De finner ikke ut av hverandre. De klarer aldri å være helt lykkelige. Dysterheten og depresjonene viker aldri helt. Det blir aldri helt lyst.

(Les hele blogginnlegget)

Fantastisk fengslende ungdomsroman for unge i alle aldre. En fin blanding av virkelighet og eventyr. Anbefales!

En skikkelig tankevekker - anbefales på det varmeste!

Man kan vel ikke stole på alle?

Lorelli og Ovid er tvillinger på tretten år. De mistet foreldrene sine da de var små og bor på et stort og avsides herregård med bare tjener mannskapet. De går ikke på skole (får hjemmeundervisning), har ingen venner og de elsker å sette hverandre i fare. Gi hverandre et støkk med morbide feller. Prøve å drepe hverandre på gøy(!). Tilværelsen deres blir snudd på hodet da noen i huset inviterer advokaten til deres avdøde foreldre. Advoktaten får beskjed av noen å bo der på herregården, mens han skriver om testamentet til de døde foreldrene og i tillegg har advokaten med sønnen sin, Adam. Det er mye nytt som skjer på herregården, og tvillingene Lorelli og Ovid blir usikre på hva som egentlig skjer og hvem de kan stole på. Kan de stole på hverandre? Kan de stole på tjener mannskapet som de har levd med hele livet? Kan de stole på denne advokaten og den unge sønnen hans? Det er best å være på vakt ...

Som på baksiden av boka beskrives innholdet som Agatha Christie møter Familien Addams, og det sier jeg enig i. Dette er et "lukket rom" mysterie som A. Christie var kjent for (mysterier som skjedde på et avsideliggende sted), og tvillingene Lorelli og Ovid er like morbide og vittige mot hverandre som Wednesday og Pugsley fra Familien Addams. Jeg hadde stor sans for Wednesday og Pugsley i Familien Addams og dermed fikk jeg også sansen for Lorelli og Ovid. Utspekulerte djevelunger som finner på mange oppfinnsomme feller for hverandre for å skade/prøve å drepe den andre. Et mørkt konsept med en dose mørk humor som passer fint i denne boka. Boka er både sarkastisk og spydig, og persongalleriet inneholder mange fargerike personer som man på en eller annen måte blir interessert i.

Det skjer ikke så mye i begynnelsen. Vi blir godt kjent med Lorelli og Ovid underveis og deres dystre slektskap fra fortiden. Slekta deres består av mange skurker og deres nærmeste landsby har alltid hatt sterke meninger om denne familien. Mystiske skjer underveis når familiens advokat og den unge sønnen hans kommer i hus og voldsomme ting skjer mot slutten. Kapitlene er relativt korte på bare 3 - 4 sider, og selv om det er korte kapitler og boka er lettlest, skulle jeg ønske at handlingen var litt mer jevnlig. Det føltes ut som om "alt" ble spart mot slutten. Det var da ting virkelig skjedde, ikke bare litt, men voldsomt mye. Det blir nesten litt for mye. Slutten blir for heseblesende selv om den var forutsigbar for min del. Men boka var på en måte så rolig helt frem mot slutten og plutselig skjer alt på en gang. Handlingen skulle ha vært jevnet ut litt mer etter min mening. Litt mer spenningskurver underveis istedet for å spare på nesten alt mot slutten.

Arvingene hadde mange festlige karakterer å lese om og jeg likte den mørke humoren deres. Boka er både lettlest og består av korte kapitler. Selv om slutten ble litt voldsom og litt hinsides, så tror jeg dette ville være en fin bok som høytlesning for barneskoleelever.

En tvers igjennom strålende leseropplevelse. Smith skriver poetisk, men rent og lesbart. Og historien om Robert og Patti kombinerer det artistiske og det menneskelige, med en kjærlighetshistorie utenom det vanlige, i et helt unikt miljø og en vanvittig spennende epoke. Denne er å anbefale helt uavhengig av om man er fan eller ikke, det er rett og slett et lite stykke historie som også er en fantastisk personlig elegi til en venn.

Drømmekokebok? Selvlysende bilder? Selvsagt måtte jeg kjøpe denne...

Isol har laget noe unikt og originalt her. På overflaten ser boka ganske ordinær ut, med fine illustrasjoner og enkle titler av denne typen:

Boka er designet på en måte som gjør at den står selv, og det er selvsagt fordi hele greia med denne boka er at den skal stå på nattbordet når du har lagt deg og skrudd av lampa. Magien – eller drømmene – dukker nemlig opp da. Oppskriften er enkel… Velg en side, sett den i skarpt lys i noen minutter, sett den opp og slå av lyset. En helt annen side av den illustrasjonen du ser mens lyset er på åpenbarer seg. Og vips så har du oppskriften på en drøm. Lånte et eksempel fra Dagbladet for å vise frem:

Jeg har ikke en gang sett alle de selvlysende illustrasjonene enda. Kokeboka anbefaler tross alt bare én drøm per natt. Jeg ble så glad av denne boka – så innovativ og sjarmerende. Dette er en sånn type bok som viser hvor mye papirbøkene har å by på til tross for at e-bøkene blir stadig mer populære. Vanskelig å peke på noe negativt her. Leseren (seeren?) får 11 fortellinger fortalt nesten helt uten ord, og har til og med plass helt til sist til å tegne sin helt egen drøm. Her legges det opp til at leseren skal spinne videre på egen hånd. Det funker som bare det. Anbefales varmt videre.

Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min.

Har slukt "Sønnen" i nesten ett jafs!
Har ikke savnet Harry Hole et eneste øyeblikk.
Her har den godeste Jo Nesbø skrevet ei fengende, spennende og svært lesbar bok! Tror nesten han har smuglest litt og fått noen ideer fra både Jussi Adler Olsens spennings-krim-bøker og i Stieg Larssons tre Millenium-bøker...
Her handler det om kjærlighet, makt, hat, hevn og å "ta rotta" på de som regjerer i underverden og som har skaffet seg muldvarper innen politiet og har et godt tak på ellers rike og "høyerestående" samfunnsborgere...
"Sønnen", "Hevneren" - kunne han også kalles... har sin egen viktige agenda, etter at han får vite at faren slett ikke tok livet sitt, men ble myrdet, og han går langt i å hevne sin far, som tilsynelatende tok sitt eget liv for 12 år siden. I sønnens fotspor flyter blodet av de farlige kriminelle, og politiet kommer alltid litt for seint tilstede.... - Men det er en (eller jeg burde kanskje si at det er to personer) som klarer å finne sønnen i tide, som redder livet hans, før det katastrofale skjer...
Joda!
Jeg gir gjerne Jo Nesbø en femmer for denne boka!

Bicylce Diaries består av små anekdoter, eller essays, i et slags dagbokformat og tar utgangspunkt i hvordan det er å sykle i ulike byer, men handler egentlig om alt mellom himmel og jord.

Boken finnes også som papir- og e-bok. Jeg tror jeg hadde likt å lese den også, men som lydbok er den rett og slett ypperlig.

Byrne leser selv, og tar oss blant annet med til Berlin, Buenos Aires, Istanbul, London og New York, og han skriver, (les: snakker) om alt fra arkitektur, musikk, kunst og reiser til politikk og religion. Byrne er musiker og var tidligere vokalist og frontfigur i New York-bandet Talking Heads. Det som gjør dette til den beste lydboka jeg hittil har hørt, er først og fremst at han utnytter formatet til fulle. Her vrimler det av lydspor og musikk, i bakgrunnen og som pausemarkører.

Byrne virker som en usedvanlig nysgjerrig fyr, og noe av det jeg liker best, er alle funderingene og det at han stiller flere spørsmål enn han besvarer. En tankevekkende liten sak, dette.

En klar femmer på terningen!

Fant dette interessante intervjuet med Margaret Atwood i The Telegraph, i forbindelse med utgivelsen av MaddAddam, den tredje og siste boken i den dystopiske futuristiske trilogien hennes. De to første er Oryx and Crake og The Year of the Flood.