Bokelskere.no

Hører denne på lydbok nå, og har lurt på om det bare er meg som har reagert på opplesingen! My god! Helt håpløst!

En klassisk Brekke. Har man lest noen av hans tidligere bøker, blir mønsteret i fortellingen og bokas oppbygging nokså gjenkjennelig. Til tider spennende nok, men det blir likevel nokså uvirkelig til tider. Og når troverdigheten glipper, blir det ikke spennende for meg. Slutten synes jeg dessuten ble litt ...daff?

Kazuo Ishiguro begir seg ut i Tolkien-land, og historien om reisen til det eldre paret Axl og Beatrice er fascinerende stillferdig. Joda: Mange klassiske fantasy-elementer er med. Her er det drager, troll, alver, store slag og lange reiser, men disse elementene blir bare et vagt bakteppe. Ishiguro forteller på en veldig lavmælt måte, og språket er kjølig og klart.

Hukommelse er muligens det viktigste stikkordet her. Historien finner sted i et Storbritannia for 1500 år siden - et Storbritannia der minner etter Kong Arthur og hans riddere lever i beste velgående. En tåke har lagt seg over landet. En tåke som visker ut minner. Dette betyr at minner om gamle konflikter er tåkelagt, men det betyr også at minner om familie, venner og kjærlighet har blitt uklare. Gjennom tåken finner Axl og Beatrice minner om en sønn som reiste eller forsvant for mange år siden, og de legger ut på en vandring for å finne ham igjen. Men kan de stole på kjærligheten når hukommelsen er så uklar? Som Neil Gaiman skrev i sin anmeldelse av boken i The New York Times: "Memories are valuable. They make us who we are."

Det er en bok som aldri hever seg over hvilepulsnivå, men den er likevel merkelig engasjerende. Det er mulig at fantasy-entusiaster vil finne boken en smule kjedelig, og at de som ikke har lest mye fantasy ikke vil forstå referansene.

Det er uansett en usedvanlig vakker bok.

"Den siste gode mann" begynner bra, og det er godt driv over boken. Så skjer det en endring i del 2 - er det et filmmanus jeg leser, eller? Jeg tror ikke dette med to forfattere er lurt - det er tydelig at filminstruktøren har hatt hovedansvaret for siste del. Dette blir rett og slett for dumt og mistet all troverdighet

Ja, og han har visst vanskelig for å forestille seg at han kanskje har lesere med en lignende interesse for oldtidshistorie, mytologi, religionshistorie o l som han selv, og undervurderer deres evne til å gjennomskue faktafeilene og alt slurvet hans.
Menneskeofring ble avskaffet i Egypt etter 1. Dynasti, dvs ca 1300 år før tiden han har plassert prinsesse Berenike i. Dessuten har aldri noen kongelig person noensinne blitt ofret til noen guder i Egypt. Det hadde vært utenkelig.

Vil i anledning 8. mars slå et slag for kvinnelige forfattere. Fremdeles er det i stor grad mannlige forfattere som anses å lage "høyverdig litteratur", mens "kvinnelitteratur" er et nedlatende begrep. Så, en utfordring til alle bokelskere på 8. mars: Les en bok av ei dame denne uka! Spesielt hvis du vanligvis ikke gjør det. Anbefaler ellers dette innlegget av Marta Breen:

Er du en halvstudert røver?
Det er deprimerende å innse at historiene om mennesket i så stor grad er blitt fortalt fra ett kjønns perspektiv.

https://martabreen.wordpress.com/2016/03/07/er-du-en-halvstudert-rover/

Den kom til nytte her i skranken. Thanks! :-)

Mímir Kristjánsson er noe så sjeldent som en uanstrengt morsom fyr med pedagogisk talent. Klart det blir bra bok av sånt. Frihet, likhet, Island treffer ikke med alt den prøver på, la det være sagt med en gang. Den gaper over litt for mye. Den vil si noe om det å bli voksen, om Island, om finanskrisen og forfatteren selv, den er en slags reiseguide og avslutter med en kransekakesmellert i stedet for en dynamittkubbe. Boken blander forfatterens sjanglete ferd gjennom Islands natteliv med analyser av landets historie. Han skriver fint om islendinger kontra nordmenn og hvorfor Island havnet i finanskrise. (Hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)

Takk til Maja Lunde som skrev om noe så viktig som bier og hva de betyr for verden. Vi kan alle gjøre noe som hjelper biene; bj.a. ha et rotete (?) område med brennesle og annet "ugras "som biene liker.

Patrick Ness er en forfatter som har en spesiell plass i hjertet mitt. Det er ham, Tolkien, Rick Riordan, Patrick Rothfuss og Rainbow Rowell. Derfor er det alltid gøy å lese en ny bok av ham. Jeg har gledet meg lenge til å få lese The Rest of Us Just Live Here, og endelig fikk jeg sjansen. Dessverre tok det meg ganske lang tid siden jeg har hatt utrolig mye å gjøre på skolen. Skulle aldri trodd jeg kom til å se frem til en uke med tentamen fordi det ville bli mer avslappende... Men i hvert fall, nå har jeg endelig fått lest boka ferdig, og jeg må si, selv om dette ikke er Patrick Ness' beste bok, er den kjempegod.

Som Ness' andre bøker, er denne også ganske annerledes fra det meste du finner i sjangeren. Den er utrolig original, og det er en helt ny vri på fantasybøker for ungdom. Han forteller ikke historien om Den utvalgte, men i stedet forteller han om en av de andre som må leve med alt kaoset rundt seg. Det er som om J. K. Rowling skulle skrevet Harry Potter med en tilfeldig Ravnklo-elev som hovedperson, og merkelig nok funker det utrolig bra.

I The Rest of Us Just Live Here møter vi Mike. Han ønsker bare å leve et vanlig liv, og at skolen ikke blir sprengt i lufta før han er ferdig. Det har skjedd før... I begynnelsen av hvert kapittel får vi innblikk i det som skjer med Den utvalgte, en jente som heter Satchel, men ellers handler boka om Mike og vennene hans, Jared, Henna og søsteren Mel.

Måten Patrick Ness "gjør narr" av typiske ungdomsbøker på er genial. Det er et stikk til bøker som dessverre er altfor like. Jeg kunne kjenne igjen flere bøker jeg har lest i historien om Satchel, og dette er en av grunnene til at Patrick Ness er en av mine favorittforfattere. Han greier å være original samtidig som han spiller på alle de typiske klisjeene, og det er utrolig morsomt. Hats off.

Dessverre tok det litt lang tid å komme inn i historien. Mike er litt vanskelig å forstå seg på i begynnelsen, og jeg brukte litt for lang tid på å bli kjent med ham som karakter. Dette var med på å trekke boka ned for meg, men ikke veldig mye.

En annen grunn til at jeg liker Patrick Ness så godt, er at han er utrolig flink til å skrive om mangfoldige karakterer. Han har ofte med mange forskjellige typer mennesker, og han er spesielt flink til å sette fokus på LGBTQ+-karakterer. Om det er hovedpersonen eller bare en bikarakter, som det er i The Rest of Us Just Live Here, så er han kjempeflink til å skrive om temaet, og siden han er en så anerkjent forfatter, kan det være med på å gjøre folk mer åpne om temaet.

I tillegg setter Patrick Ness fokus på mental helse, og i The Rest of Us Just Live Here er det et veldig viktig tema. Boka gir oss et innblikk i hvordan det er å leve med angst og OCD, og hvor vanskelig det kan være. Vi får se hvor mye Mike sliter, og samtalen han har med psykologen sin er muligens en av de mest hjerteskjærende scenene jeg noen gang har lest.

Så som skjønner, likte jeg The Rest of Us Just Live Here veldig godt selv om den var litt treg i begynnelsen. Selvfølgelig anbefaler jeg! Det er jo en Patrick Ness-bok.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Har du en venn/venninne som kan hjelpe deg litt i gang? Jeg tror du kan få til en hel masse! Har selv sydd mange lappetepper og aldri brydd meg om gestapistene/dem som skal ha alt riktig i dette faget. Begynn med en pute f eks og fortsett med et teppe. Lykke til!

Mine bøker har eselører, slitte sider og perm. Prøver å unngå kaffeflekker og sånt, men ingen krise dersom jeg (eller andre) søler på de ved et uhell. Det som derimot aldri er greit er å brette bøkene som om de er magasiner. Det skjærer i sjela mi å se dette. Kanskje er vi venner, men det er vi ikke lengre hvis jeg vet at du mishandler bøker på denne måten ;)

Har endelig somlet meg til å lese denne. Fabelaktig! Engasjerende øko-thriller og familiesaga av internasjonalt format. Ble så engasjert at jeg snekret mitt første bie-hotell her på hytta tidligere i dag...

Til tider smart skrevet og småcreepy lesestoff. Utgangspunktet, der hovedpersonen plutselig gjenopplever urovekkende hendelser fra fortiden i en bok hun har kommet over, er interessant. Boken lider imidlertid av nokså flate (og lite troverdige) karakterskildringer. Romanens bad guy blir for pinglete og usammenhengende, og selv etter oppklaringen greide jeg ikke å opparbeide noen særlig varme følelser for hovedpersonen Catherine.

Det gjorde så inntrykk på meg å lese denne! At den omtales som krim synes jeg ikke passer i det hele tatt. Jeg fikk et så tydelig innblikk i hvor frustrerende det må være å bli dement. Hvor rotete alt blir og hvor forvirret et menneske blir når det opplever at ens egen hjerne ikke lenger spiller på lag med en selv. Jeg synes tilbakeblikkene i livet hennes er så skjøre og fine. og jeg ble så utrolig glad i Maud. Mens jeg hørte denne lydboka ble jeg nesten litt usikker på min egen hukommelse, men historien i boka husket jeg klart og tydelig selv om jeg ikke helt husket hvorfor jeg plutselig stod inne på kjøkkenet. Jeg tror det var innlevelsen i boka og empatien jeg følte for Maud.

Wow! Jeg elsket denne boka. Jeg ble sugd inn i fortellinga fra første stund.
Jeg var nysgjerrig på Elena selv og jeg var veldig spent på denne rampejenta Lila. Begge to er skolesmarte og velger begge hver sin vei har i livet tidlig.

Nå skal det sies at min lidenskap for disse jentene dalte utover i boka. Noe skjer da de blir ungdommer og jeg synes at Lila sin karakter slår brister.

Jeg er såpass treg i oppfattelsen at jeg ikke visste at det skulle komme en (3!?) oppfølger(e) derfor var jeg opprørt da boka endte så brått og jeg ikke hadde fått svar på det jeg lurte på. Nå venter jeg bare på oppfølgeren, og det er jo i og for seg et godt tegn likevel.

Bienes historie er en roman om skyldfølelse og mot, om kampen for å få være seg selv i en verden hvor føringer er lagt for livet ditt allerede før du er født.
Gjennomgangstema er bier, og den delen var veldig lærerik, men du trenger ikke være det spor interessert i insekter for å like denne romanen, som jeg anbefaler på det varmeste!

En veldig god bok! Det beste med den må være historien fra krigen. Her treffer forfatteren innertier på det meste. Synes ikke delen fra nåtiden er like god, så den trekker litt ned. Men alt i alt, en meget god og spennende bok. De siste 150/200 sidene ble slukt.