Karin Fosser skriver utrolig godt, som alltid. Men denne boken var en skuffelse, den var faktisk riktig så kjedelig. Godt språk, gode beskrivelser og en nysgjerrighet for å finne ut hvordsan alt gikk til slutt var de eneste grunnene til at jeg leste ferdig.

Jeg likte ikke denne boken i det hele tatt.. Kjedelige karakterer og veldig usansynlig plott.. Bare dop og unge mennesker på vidvanke. Og eldre menn som uforbeholdt lar seg manipulerer av unge damer. Ser jeg er uenig med de andre her, men dette fenget ikke meg.

Kan ikke gi slipp på følelsen av å ha lest et "filmmanus" (Ikke umulig at de har skrevet denne i et forsøk på å få filmatisert boken). Overdreven og full av filmklisjeer.

Dessverre så satt jeg igjen med følelsen av å ha lest eller sett dette før i ulike bøker eller filmer. For meg ble derfor skuffelsen stor når ekteparet Ahndoril ikke er i nærheten av å følge opp den glimrende Stalker fra 2014. Ikke det at alt må være nytt og grensesprengende, men i denne sjangeren må man i det minste ha en nerve i boken som holder på leseren. Denne avsluttet jeg kun fordi jeg håper på flere bøker i serien, og håper at dette kun var et arbeidsuhell fra forfatterne.

Festlig! Særlig moro hadde jeg av beskrivelsene av personalmøtene på skolen! Kjente meg godt igjen der.

NRKs bokanmeldelse 28.04.2016 av I himmelens tjeneste, der Marta Norheim "konkluderer med at Atle Næss har skrive nok ein svært klok og medrivande roman som fortener den lengda den har fått, og som i staden for å bruke slutten til å oppsummere og feste trådar, vartar opp med temmeleg kilne gjerningar på dei aller siste sidene. Her ligg det an til ein oppfølgjar."

Galderstjerna er første del av ein ny norsk fantasy-serie. Hovudpersonen, Eirik, spelar dataspelet Reborn, som er basert på norrøn mytologi. Men spelet vert meir verkeleg enn venta når han, etter å ha blitt slått ned, vaknar opp med ein tatovering på brystet. Teiknet i tatoveringa, Galderstjerna, er eit som også dukkar opp i spelet. Kor går grensa mellom spel og verkelegheit..? Boka er spennande frå første side, utan å bli heseblesande eller maste. Veldig lovande førstebok i serien Vegandi.

Kanskje var det den klisjefylte tittelen på boka som gjorde at jeg nølte, eller muligens det faktum at jeg aldri hadde hørt om B.A Paris?
Ihvertfall var jeg en smule tilbakeholden da tenåringen i huset drasset den med seg hjem, etter å ha fått den i gave i arbeidsuka si ved kjøpesenterets bokhandel. Hun på sin side slukte den i et par jafs, og kunne meddele at den både var spennende og overraskende.
Det var vel mest for å glede henne at jeg startet på de første sidene, som bekreftet min lunkne holdning:
" Dette var litt enkelt, ja, hva vil nå denne Parisdama med dette??"
Noen sider etterpå begynte spenningen likevel å krype ut av boksidene og inn under huden.
Og slik holdt den seg, stort sett gjennom hele boka.
Språket er lett, det er oppbygning og plott som gjør "Bak lukkede dører" til en liten spenningsbombe.
For hva er det som skjuler seg bak lukkede dører, egentlig?

Grace og Jack er som klippet ut av en eventyrfortelling. Hun er vakker og gjør alt perfekt, mens han er kjekk og tjener mer enn nok til både salt i grøten og tequilaen. Hjemmeværende skjønnhet og trofe som hun er, prøver Grace å tilfredsstille både sine egne og andres krav til misunnelsesverdig perfeksjon. De er alltid sammen. Det perfekte par. Eller er de nå det?
Dette er en genial krim, med snedig uttenkte detaljer som passer perfekt sammen når alt rulles opp og forklares til slutt. Jeg vil si at dette er en nydelig krysning mellom filmen "I seng med fienden" med legendariske Julia Roberts i hovedrollen, og en eller annen snedig krimintrige med Agatha Christie.
Spenningen er til å ta og føle på hele veien, og den eneste grunnen til at det blir en meget sterkt firer, er at søsteren til Grace skildres litt lite troverdig etter min mening, skjønt det kan kanskje ha sammenheng med en litt for enkelt oversettelse. Mer vil jeg ikke si, uten å røpe for mye.
Uansett anbefaler jeg boka di, B.A Paris, for dette med plott og detaljer er du suverent god på! Såpass god at jeg nok kommer til å dvele litt ekstra ved julens selskapeligheter og tenke: "Jøss, det var litt av et par, hva er det egentlig som skjuler seg bak dørene her, da...??"

Denne boka fra Kepler vil jeg ikke anbefale å lese. Skuffelsen var stor etter å ha lest ferdig boka. Jeg hoppet på slutten over flere avsnitt.. Alt for lang og detaljert beskrivelse flere ganger som jeg mener ikke er nødvendig. Rett og slett skuffende.

Fantastisk sterk og skarp bok som gjør litt vondt å lese. Her er mye psykologi i og mellom linjene uten at det blir tungt. Vel verdt all den gode omtalen den har fått.

En av høstens sterkeste bøker?

Vigdis Hjorth (f. 1959) debuterte som forfatter i 1983 og har siden utgitt ytterligere 33 bøker - fortrinnsvis innenfor romansjangeren. Jeg har tidligere omtalt fem av hennes bøker på bloggen min. I årenes løp har hun blitt en forfatter jeg regner med.

Hjorths siste roman "Arv og miljø" ankom heimen før debatten om etikken i litteraturen (utløst av spørsmålet om utlevering av familiemedlemmer) nådde avisspaltene for alvor. En stund ble jeg sittende litt på gjerdet i forhold til egen lesning av boka, men kanskje handlet det aller mest om altfor lite tid til å lese når jeg tenker nøyere etter. I en av mine boksirkler ble det for knapt en ukes tid siden bestemt at vi skulle samlese denne boka. Boka ble utlest i løpet av få dager. For maken til bok! Jeg kan uten videre slutte meg til alle som mener at dette må være Vigdis Hjorths aller beste bok hittil!

Det er klart at en bok som dette går rett hjem hos de aller fleste lesere! Og det handler ikke om at man må ha vært utsatt for incest for å få glede av en bok som "Arv og miljø". De fleste familier har et eller annet ved seg ("selv i de beste familier"), og jeg tenker at mekanismene er de samme overalt. Ja, mekanismene er også universelle i enhver konflikt. Hvem vinner kampen om sannheten? Dersom drittsekkene klarer å få ofrene til å fremstå som de egentlig skyldige, slipper de selv å stå til ansvar for det de har gjort. Ikke bare det: de vinner også all sympatien fra omgivelsene, mens det stakkars offeret blir dobbelt-taper. Og de som går lengst i dette spillet, kommer lengst fordi de kun har fokus på egne behov og mangler evnen til å ta andres perspektiv. Formelen er en klassiker. Sånn sett kunne denne boka handlet om alt annet enn incest, men nettopp fordi den handler om incest, blir historien selvsagt ekstraordinært sterk.

Vigdis Hjorth er en fantastisk forfatter, som går så dypt, så dypt inn i psyken til Bergljot, og som i et skarpt og presist språk setter fingeren på alle vondtene i en dysfunksjonell familie. Boka har allerede rukket å vinne Bokhandlerprisen, og hun er nominert til P2-lytternes romanpris. Jeg tipper at hun kommer til å gjøre det skarpt i flere konkurranser, og det i en bokhøst med et mangfold av sterke norske bokutgivelser!

Jeg anbefaler denne romanen sterkt! Dersom du er glad i å lese, kommer du ganske enkelt ikke utenom denne boka!

Her er linken til resten av min bokanmeldelse.

Er det bare meg som ikke er full av lovord over denne boken? Dette synes jeg var tomt, tungt, kjedelig.

Høres interessant ut. I forlagets omtale står det at vi blir kjent med Lise Lindbæk, Ingrid Bjerkås, Elsa Laula Renberg, Ellisif Wessel, Radka Toneff, Synnøve Finden og "56 andre gode kvinnfolk".
Etter rask hoderegning skulle det bli 62. Er det noen som har regnet feil?
Eller er det kanskje tatt med to ekstra, som man helst ikke skulle ha møtt?

Sullivan ties it all together in this final book in the Riyria triology and he does it with brilliance