Vilken historie, vilken forfatter og ikke minst.....vilken oppleser! Tror dette har vært en av mine beste bokopplevelser.
Vokt deg for tanker som kommer om natta, de river og sliter på en helt annen måte enn om dagen.
Da de satt der med porselensbollene med skåldhet smør-te, begynte Haji Ali å snakke. "Hvis du vil lykkes og trives i Baltistan, må du respektere våre skikker," sa han og blåste på teen. "Første gang du drikker te med en balti, er du en fremmed. Andre gang er du æresgjest. Tredje gang blir du familie, og for vår familie vil vi ofre alt, til og med livet," sa han og la hendene varmt på Mortensons. "Doktor Greg, du må ta deg tid til å drikke tre kopper te. Vi er kanskje uopplyste. Men vi er ikke dumme. Vi har levd og overlevd her i lang tid."
Ruby skulle få sove på loftet. Faren bar en gammel divan opp fra kjelleren, hun frydet seg. Helt til hun fikk vite at en gutt ett år eldre enn henne, fra Fyn, også måtte ligge der oppe, på madrass foran divanen. Gutten het Gert. Han lå under teppene og pillet nese og blåste snørr ut i fingrene, og etterpå renset han tærne og beskrev i detalj hvor store biter han fant mellom dem. Og at de smakte som ost. Til slutt bet han negler en lang stund og spyttet hvite neglehalvmåner ut på gulvplankene.
Han kjente det venetianske ordtaket "frisk som en fisk", men disse fiskene var ikke friske. De var døde.
Vet du hvem du er og hvem du er sammen med?
Jeg bruker som regel å omtale bøkene i rekkefølgen som jeg har lest dem, men denne gangen gjør jeg et lite unntak og skyver denne litt frem i køen. Grunnen? Jeg kan ikke vente med å skrive om den!
Først av alt vet jeg ikke riktig hvor jeg skal begynne, men skal gjøre så godt jeg kan å si litt om handlingen uten å overdrive. Christine Lucas mister hukommelsen etter en ulykke. Men hukommelsestapet hun lider av er litt spesiell. For hver gang hun sovner, glemmer hun absolutt alt dagen etter og hver dag må mannen hennes, Ben, fortelle hvem han er, hvem hun er, hvor hun er, hvordan livene deres er etc... Tenk deg å leve slik hver jævla dag. (Unnskyld språket). Jeg ville ikke ha holdt ut den uvissheten hele tiden. Det ville ha vært utrolig plagsomt.
Fikk først vite om Before I go to sleep gjennom Goodreads og ble veldig nysgjerrig. Den har fått mange gode omtaler og plottet høres jo veldig spesielt ut, så jeg måtte bare lese den selv. Jeg elsker psykologiske thrillere! Det er ikke akkurat en thriller da. Mye av handlingen går sakte fremover. Vi blir godt kjent med Christine og hennes frustrasjon.
Jeg hadde aldri før hørt om SJ Watson, og var sikker på at det var en kvinne som hadde skrevet boka, men etter å ha sett et intervju av forfatteren på youtube, viste forfatteren seg å være en skallet mann. Jeg syns han skrev fra kvinnelig perspektiv så utrolig bra så jeg hadde bare regnet med at forfatteren var kvinne. Så gjett om jeg ble overrasket.
Selve plottet er spesielt, men ikke særlig originalt. Det gjorde ikke noe i det hele tatt, fordi Watson er en dyktig skribent og ga handlingen skikkelig driv. Jeg måtte hele tiden vite hva som ville skje videre selv om jeg hadde en viss anelse. Og selv om jeg hadde rett om hva som egentlig foregikk så var det like spennende å lese! For man tenker jo hva i all verden ville man selv ha gjort i en slik situasjon? Glemme hvem man er hver dag og dem man har rundt seg. Hvem kan man stole på? Høres utrolig slitsomt ut og jeg vet at det hadde ikke jeg holdt ut. Så derfor er denne boka veldig spennende på mange plan.
Before I go to sleep er en tankefull, engasjerende og givende psykogolisk thriller (eller kanskje jeg bør kalle den psykologisk roman?). Uansett så var den fryktelig, fryktelig spennende og jeg håper å komme over flere lignende bøker i fremtiden! Kommer definitivt til å lese flere bøker av SJ Watson!
Dialekten hans var den vakreste jeg hadde hørt i hele mitt liv, et helt nytt språk, et eget språk; han sang når han snakket. Og når han av og til ble ivrig og gestikulerte, så det ut som om han dirigerte seg selv.
Og når alt kommer til alt, hva er egentlig verst: å stilles til ansvar for det du har gjort eller for alt det du ikke klarer å gjøre?
OPPSKRIFT PÅ LOMMETØFLER
Legg opp fem masker
strikk åtte pinner
ta så opp en maske pr pinne til du har tjutre masker legg så ut en for hver maske i en omgang til du har
førtiseks masker
strikk to rette og to vrange i femten centimeter
så feller du en maske pr omgang til du har fem masker
strikk åtte omganger og fell av
En tid for å så, en tid for å høste En tid for å drepe, en tid for å lege En tid for å rive ned, en tid for å bygge opp En tid for å gråte, en tid for å le En tid for å sukke, en tid for å danse En tid for å kaste stein, en tid for å samle stein En tid for å omfavne, en tid for å skilles En tid for å lete, en tid for å miste En tid for å bevare, en tid for å kaste En tid for å rive opp, en tid for å sy sammen En tid for å tie, en tid for å tale En tid for å elske, en tid for å hate En tid for krig, en tid for fred
En tid for å fødes, en tid for å dø
En mann som eide alt, men det var også alt han eide.
Mikael gikk inn i hytta og låste døra bak seg mens han forsøkte ikke å tenke på hvordan det ville vært å ha noen å komme hjem til. Da kunne hjem vært hvor som helst bare det andre mennesket var der.
I påvente av app - Kunne gått fått et ikon som legger seg på desktop når man legger inn bokelskere som snarvei på iPhone.
Allerede som små barn ble vi oppdratt til å tro at det var frekt å være nysgjerrig. Men hvorfor skulle nysgjerrighet være en dårlig egenskap? Nysgjerrighet er jo en av forutsetningene for at vi skal kunne se et annet menneske og forstå den andres indre liv. Problemet med dagens samfunn er ikke en overflod av nysgjerrighet. Tvert imot, det er altfor lite nysgjerrighet i våre dager.
Den som uopphørlig velger å være ærlig, sier samtidig fra seg ansvaret som medmenneske.
Yehuda Bauer: «Det som har skjedd før, kan skje igjen. Vi er alle mulige ofre, mulige gjerningsmenn, mulige tilskuere.»
"Men jeg kan ikke drepe noen," sa Jonatan, "det vet du, Orvar!"
"Ikke om det gjelder ditt eget liv?" spurte Orvar.
"Nei, ikke da heller," sa Jonatan.
Orvar kunne ikke forstå det, og det gjorde visst ikke Mattias heller.
"Hvis alle var slik," sa Orvar, "så ville jo ondskapen kunne herske i all evighet."
Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan, ville det jo ikke være noen ondskap.
"Children took the first step to build the school," he said. "And they did it with something that's basically worthless in our society - pennies. But ... pennies can move mountains."
Det som hender én gang, vil aldri mer hende. Men det som hender to ganger, vil alltid hende en tredje
For selv om alle mennesker har en bestemt oppfatning av hvordan andre bør skikke seg, har de aldri en meninng om hvordan de selv bør leve sitt liv.