En utmerket tekst for analyse til eksamen i norsk skriftlig (stil) på videregående. Tror det ligger mye skjult ironi i denne teksten. Men velger man å ta det han skriver for " god fisk", eller hvis han virkelig mener det han skriver - ja da er det både trist og frekt, samt preget av dårlig vurderingsevne og manglende livskunnskap. Jeg er en EKTE kulturkjerring. Jeg sluker skjønnlitteratur og jeg er stolt av det. Og med 61 års livserfaring er jeg dobbelt styrket til å møte livets ulike utfordringer, delta i debatter om bøker, holde liv i forlagshus, boltre meg i forfattere (gjerne mannlige). Og det beste av alt. Jeg velger det sjøl.

Selv har jeg vokst opp med Anne Cath Vestly og Alf Prøysen. Barna mine ble matet med Roald Dahl til minst like stor glede for meg. Nynorske barnebøker jeg har hørt mye positivt om, er Gummi-Tarzan av Kirkegaard og monster-bøkene til Petra Helgesen.

Hva handler boken om?

Verden blir snudd på hodet for Kate og søsteren Georgia når foreldrene deres dør i en tragisk ulykke. Jentene har ingen andre slektninger en besteforeldrene som bor i Frankrike, flyttelasset går derfor fra en Brooklyn,USA, til Paris.

Kate murer seg inne på soverommet sitt og tilbringer hver eneste dag der med kun sorgen og en bok til selskap. Med tiden forstår Kate at det ikke nytter å gjemme seg for verden på den måten og hun bestemmer seg for å ta med seg boken sin ut. På en café i en av Paris idylliske gater ser Kate for førstegang Vincent Delacroix, en mørk og mystisk franskmann. Møtet skal vise seg å bli ett som forandrer Kates liv for all fremtid, både på godt og vondt.

Mine tanker om boken:

Obs.Boken utgis på norsk rundt 23. september, jeg har lest boken på engelsk.Våk over meg(eller Die for me som den heter på originalspråket) av Amy Plum var som et friskt pust blant ungdomsbøker som er overfylte av vampyrer, varulver og engler. Det overnaturlige elementet i denne boken var for meg helt nytt og unikt, selv om kanskje ikke selve romansen var helt original..

Stedet hvor handlingen er satt til er som nevnt tidligere i Paris og det er så man virkelig tror man rusler rundt der selv. Det er ikke vanskelig å forstå at forfatteren er godt kjent med byen hun har lagt handlingen til, det er kanskje noe av det jeg liker aller best med denne boken.

Hovedpersonen, Kate, likte jeg godt. Hun hadde litt mellom ørene, det må jeg si at jeg setter pris på, jeg er ikke så glad i hjelpeløse heltinner som stadig lager unødvendig drama og tar de gale(og dumdriste) valgene. Dessverre var ikke Vincent helt min type, men han var tydeligvis Kates, men de fleste andre som har anmeldt boken har falt pladask for ham. Jeg derimot falt for en annen rollefigur, nemlig en av Vincents venner ved navn Jules. Han var akkurat passe småfrekk og vittig for min smak, ja jeg har alltid vært svak for gutter som erter litt(altså ikke erting som i mobbing, make no mistake).

Jeg var stadig vekk sikker på hvordan det skulle gå men forfatter Amy Plum lurte meg ved flere anledninger. Jeg gleder meg veldig til neste bok, Until I Die, kommer.

Omslaget:

NYDELIG! Endelig et originalt og flott norsk bokomslag på en oversatt ungdomsroman. Omslaget er laget av Elisabeth Bjone.

Ville også foreslå Roald Dahl. Bl. a. Charlie og sjokoladefabrikken og Heksene var favoritter hos meg fra rundt den tiden jeg lærte meg å lese selv. Og Gummitarzan er nevnt. Bra minner :)

Hver lørdag intervjues en bokblogger hos Flukten fra virkeligheten. Bokbloggmiljøet har vært relativt lite, men i løpet av kort tid har det vokst seg ganske stort og bloggerne representerer en bred smak innen litteraturens verden.

Sterk historie!

I mars 1998 forlot ti år gamle Natascha sitt hjem i en bydel i Wien. På vei til skolen ble hun dratt inn i en bil, og etter dette opphørte alle spor etter henne.

Kidnapperens navn var Wolfgang Priklopil, og han hadde lenge planlagt å kidnappe et barn. Kjelleren i huset hans var allerede innredet som et fangehull, knapt fem-seks kvadratmeter stort. Dette fangehullet skulle de neste årene - i nøyaktig 3096 dager - bli Nataschas nye "hjem" ...

Boka "3096 dager" er Natascha Kampusch´ egen fortelling om et fangenskap gjennom åtte år, og om hvordan hun klarte å holde ut uten å miste verken seg selv eller forstanden. I løpet av disse årene ble hun mishandlet på det groveste. At hennes historie også omhandlet seksuelt misbruk, nevner hun så vidt, men av hensyn til seg selv og sin egen verdighet, orker hun ikke å utdype dette nærmere. Da hun slapp løs, var hun 18 år og veide kun litt over 40 kg. Kidnapperen brukte nemlig sult som et middel til å kontrollere henne under fangenskapet.

Det er en sterk historie som fortelles! At hun klarte å opprettholde et visst minimum av verdighet oppi det hele, er nesten ikke til å tro. Underveis hadde hun faktisk noen muligheter for å stikke av, men ulike omstendigheter gjorde at hun ikke klarte dette likevel. Mest av alt fordi hun var så nedbrutt og nedpsyket at motet sviktet hver gang. Aller sterkest fant jeg hennes analyse av de reaksjonene hun ble møtt med da hun omsider klarte å flykte. Fordi hun nektet å gå inn i en offerrolle, ble hun også møtt med sterke antipatier fra omverdenen. En egenskap som nettopp gjorde at hun kom gjennom fangenskapet med forstanden i behold ... Hun tar også et oppgjør med det såkalte "Stockholm-syndromet", der offeret sympatiserer med overgriperen, og denne delen av boka fant jeg svært interessant. Jeg synes boka fortjener en sterk firer på terningen.

Jeg har min hovedinteresse og naturlige tyngdepunkt innen krim. Men litt for selvrespektens skyld prøver jeg å utvide horisonten noe. Dels ved å lete etter krim med flere dimensjoner - og her fins det mye bra - og dels ved å blande inn noen bøker med mer medmenneselighet som hovedtema. Som "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" om Kristoffer Kihle Gjerstad eller "Så fort kan livet snu", om fotballspilleren Dagfinn Enerly.

Av klassikere har jeg vært igjennom "De elendige" fordi den var fantastisk, det samme med en del av Dickens. Men ellers smakt nok på Shakespeare eller de "store norske" til å vite at det ikke er noe jeg skal bruke mer tid på.

Gudbedre, jeg leste da Victoria Holt med lommelykt under dyna i gamle dager. Det finnes to slags menn i denne verden: De som leser husmorporno, og de som innrømmer det.

Enig! Skjønner ikke hva som gikk av forfatteren her. Rart å tenke på at hun skrev denne parallelt med BDB. Som du sier var den altfor langdryg, ingen kjemi, og kjærlighetscenene var klamme og flaue. Helt ufattelig, med tanke på hva Ward er istand til å gjøre med karakterer og lurveee.

Ahh, Blay/Quinn var nesten det beste med begge de 2 siste synes jeg. Men, jeg leste en plass, at de ikke kommer til å få noe bok, kun en litt lengre novelle, noe med at leserne (usa) ikke er rede for ei hel bdb bok med homofilt innhold. Tror de tar feil -)

Så på Wards facebook side at den neste boka skal handle om Tohr, men det er alt jeg vet. Ikke helt hva jeg ønsket meg, men det blir sikkert ok.

En av de fineste historiene jeg har lest. Boken er rett og slett gjennomkoselig med intense begivenheter i en liten avkrok i Italia. Nydelig fortalt, og neste sommerferie går til landsbygden i Toscana.

Alltid skeptisk til bøker som har vunnet priser. Pleier å vere noke tørt og kjedeligt, for MIN del.

Men alle har forskjellig smak, og det er synd å gå glipp av ei god bok, berre fordi to andre ikkje likte den. Men det er klart at ein blir påvirket av det folk skriver om bøkene.

Jeg skjønte ikke alt oppstyret rundt "La meg synge deg stille sanger". Gikk og så på den boka i bokhandelen nesten i månedsvis og gleda meg til å lese den.

Det ble et skikkelig mageplask. Jeg hadde akkurat lest Stefan Zweig, kanskje forklaringen ligger der, i tillegg til detaljer i boka som jeg ikke skal røpe her.

Den aller første som slår meg er Miraklene i Santo Fico -D.L. Smith: Den foregår på den italienske landsbygden, og varmen formelig står ut fra boksidene. Deilig sommerlesing!

Ja, for en dame - og for et liv!
Tok fram boka tidligere i kveld, og jammen tror jeg ikke den blir utlest før jeg hopper i seng. Lett og levende skrevet, det går unna til tross for (eller kanskje nettopp på grunn av?) alle omveiene og avstikkerne og hoppingen hit og dit i både nåtid og fortid.

Man kan mene hva man vil om bøkene hennes, damen selv, hennes syn på skytsengler og religion og overnaturlige evner, men det er litt av en fascinerende og fargerik dame å bli kjent med.

Isfolket var en viktig bidragsyter for min bokinteresse også. Enten det er sånn eller slik når det kommer til hva man mener kvaliteten på bøkene er; så er det utrolig mye leseglede som er spredd fra hennes gamle, trofaste skrivemaskin opp igjennom årene.

Leste denne romanen i natt og må si jeg føler meg litt snytt. Baksideteksten lover mye: "Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider fram, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp - helt til den rystende sannheten går opp for leseren"

Jeg lurte hele tida på hva "den rystende sannheten" var. Var det det at alle de rundt bordet visste om hva ungene deres hadde gjort i større eller mindre grad? Og at de ikke tok affære overfor dem? Eller var det det at kona til Paul, Claire, faktisk med vitende og vilje hadde født et barn til verden som var bærer av en disposisjon så farlig og ubehagelig for samfunnet at hun burde ha tatt det bort? Dette UTEN å ha rådført seg med sin mann, Paul. Paul er forøvrig bærer av disposisjonen og hos han er det et syndrom: han klarer ikke å styre følelsene sine. Dette viser det seg at sønnen Michel også har, uten at det er spesifikt uttalt.

Samtidig som jeg føler meg snytt, kjenner jeg at jeg synes denne romanen er eminent skrevet. Den har mange lag og berører mange emner. Og jeg likte faktisk pludderet i begynnelsen. Det er med på å få leseren i en stemning. Lar meg bli forført av jeg-personen og godtar hans framstilling av ting. Jeg begynte ikke å tvile på hans psykes velbefinnende før han skildrer scenen der han blir sparka fra jobben som lærer.

Alt i alt et interessant møte med Herman Koch. Terningkast 5

Ja, "Alltid Alice" av Lisa Genova er virkelig bra!! Glemte den i det andre svaret mitt. En bok alle burde lese.

Jeg forsøker å gi her inne - og det er da etter helhetsopplevelsen jeg sitter igjen med når boken er ferdiglest og "fordøyd".

Er helt enig i at denne boken ga ny impuls, glede og forståelse overfor både pasient og pårørene. Jobber selv på en somatisk avd. på et sykehjem og har begynt å anbefale den til mange av mine kolegaer. Håper den kan gi oss også noe å diskutere/snakke om. Lykke til m oppdateringen og det videre arbeidet på avd.

Liker denne boken mer og mer for hver gang jeg leser (hører)den. Anbefaler den på det varmeste. Dette er en sånn type bok som jeg håper aldri får en oppfølger fordi jeg veldig fornøyd med slutten. Samtidig som jeg håper litt den får det også, for det ville vært veldig spennende å høre hva som skjer i fremtiden...

For de som ikke har lest denne boken handler den om følelser, og om å høre hjemme. Ja det er aliens der, men dette er ikke den klassiske sci-fi historien. Les den!