Bokelskere.no

Det er et interessant grep Mona Ringvej har gjort her, ved å fortelle Norges tusenårige historie gjennom livene til 22 personer, - på 500 sider. Da er det naturligvis veldig mye som ikke kommer med, men vi får en slags overordnet sammenheng i hvordan samfunnet har endret seg, belyst ved enkeltskjebner som kan ha vært bestemmende for utviklingen eller vært rammet av den. Dette er ofte personer jeg overhodet ikke har hørt om, men som har levd liv som er typiske for sin tid og ofte i kontakt med kjente aktører. Hun har særlig skildret den historiske utviklingen gjennom endringer i lovgivning, religion og annet tankegods, og utviklingen her til lands blir også sett i sammenheng med hva som skjedde ute i verden.

Selv må jeg nok si at jeg synes beskrivelsene fra middelalderen var mest interessante, - der har jeg så store hull at jeg aldri kan få nok påfyll! Og så må jeg innrømme at jeg ble litt lei på 15-1600-tallet, - da syntes jeg hun ble litt for gjentagende og ordrik, - og hun lot i tillegg alle tre personene på forskjellig vis være berørt av heksebrenning! Heksebrenning har naturligvis vært en helt forferdelig affære, samt et interessant fenomen, men jeg synes nok at det skjedde så mye annet på 1600-tallet som burde kommet bedre med. Men der har forfatterinnen kommet kritikken i forkjøpet, - hun starter etterordet med å be om unnskyldning for alt som ikke er med. Og hun er tilgitt! Dette var en interessant bok som jeg er blitt litt klokere av!

Mennesket og boken.

Bitter, bitter spør en
Mennesket over bok:
Tror du all din lesning
gjør deg mere klok?

Og det smiler stille:
«Nettopp ikke,venn!
Jeg leser for å finne
et barnesinn igjen.

Jeg leser for å finne
et barn jeg aldri var,
som roper for å rope
og ikke venter svar.»

Gunvor Hofmo

Litt av hvert her , så gøy håper du koser deg med disse bøkene :)

Ofte lønner det seg å ikke ha forventninger i det hele tatt, og det hjalp med denne!

Mye av det samme i det siste
I det siste har jeg vært lei av å lese psykologiske thrillere som har lignet mistenkelig mye på hverandre, spesielt etter at Gone Girl (Flink Pike) kom ut i 2012. En bok jeg syntes var oppsrytt. Men etter den tid, er det mange som har prøvd å etterligne den oppskriften, fordi de vet at det selger, istedet for å finne sin egen fortellerstemme. Noe som er dumt.

Romy Hausmanns debutthriller er ikke original eller sjokkerende, men hun har sin egen fortellerstemme. Handlingen i Elskede barn har en interessante vinklinger, spennende overlappinger, og skiftende perspektiv. Det er også en bok som er vrien å forklare uten å være redd for å avsløre noe, fordi den tar så mange vendinger.

En uvanlig familie
Mange husker vel leken; mor, far og barn fra barndommen? Boka er litt av det samme, bare for vokne. Mer kan jeg nesten ikke si, annet enn at en kvinne flykter fra en hytte. Etter seg har hun med en jente. Hun er Hannah og er tretten år, men hun ser yngre ut siden hun er så liten og spinkel. Kvinnen blir påkjørt under flukten. Hannah blir med til sykehuset, men hun slipper å vente alene. Mens moren hennes får behandling, blir Hannah tatt hånd om av en kvinnelig sykepleier. Mens Hannah tegner, prøver sykepleierenå fiske om situasjonen hjemme, og hvordan de kan kontakte faren hennes, eller andre pårørende. Det hun ikke vet, er at hun er i nærheten av en svært dyster sak, og Hannah forstår det ikke helt selv, hun heller.

Skjønner at dette kan virke diffust, men det bør man også være når det gjelder denne boka, for man vil jo ikke ødelegge spenningen for andre. Selv visste jeg ikke så mye om boka før jeg leste den selv. Hadde bare sett den overalt for den var svært synlig på kort tid. Ofte liker jeg ikke bestselgere, for synes ofte de har for mange overdrivelser. Så det er svært sjeldent jeg liker populære bøker, så det er overraskende at jeg likte denne.

Syntes ikke at overrasekelsene og vendingene var sjokkerende. Synes heller ikke det er det viktigste i en psykologisk thriller lenger. Det viktigste er at sjangeren kommer med handlinger som faktisk er spennenede og som øker leselysten. Det syntes jeg at denne gjorde fint. Leste ofte lenger enn det jeg hadde tenkt, fordi boka hadde så fin og jevn tempo hele veien. Det var også godt å lese en psykologisk thriller med spennende personligheter og karakterer som man faktisk brydde seg om. I det siste har jeg lest psykologiske thrillere der jeg har brydd meg nada om en person overlever eller dør. Denne thrilleren var mer menneskelig. Man blir engasjert fordi man bryr seg.

Romy Hausmann har skrevet en mørk, dyster og svært engasjerende thriller. Hun har også sin egen fortellerevne. Håper hun ikke gir seg som forfatter etter denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Wow, i hvert fall noe å kose seg med, håper du har en fin søndag :)

PAPEGØYANE

Termittar gjekk til åtak i landet,
åt opp bruar og minnesmerke.
Bord og senger fall saman og vart støv.
Basillar trengde inn i laboratoria
og slo seg ned på dei sterile instrumenta,
og stundom lurte dei ekspertane.
Alt gjekk for seg så forferdeleg snøgt.

Og vi, vi vart plaga av papegøyar,
grøne og gule, dei skreik
i hagar, hus og kjøkken,
grådige, skitne og vulgære,
dei invaderte baderomma og soveromma,
og til slutt slo dei seg ned inne i menneska.
Alt gjekk for seg med eit forferdeleg bråk.

• Edvard Kobec fra Slovenia.
  Diktet er hentet fra Jugoslavisk kvartett - utgitt av Det Norske Samlaget i 1968

Utdrag fra omtale på boksiden min Bjørnebok:
Vel, for å sitere forlaget; «Marerittet er ikke over. Det har akkurat begynt.»
Og forlaget har virkelig sine ord i behold!
Det er uhyre sjelden at jeg blir så til de grader sittende bom fast i en thriller, kortpustet og fascinert. Fordi Romy Hausmann kaster meg hit og dit med sine glitrende u-svinger i historien. Fordi jeg stadig må kullkaste det jeg tror. Jeg må bla tilbake fordi hun skrev jo noe helt annet bare for noen sider siden … Kan dette stemme da? Men joda, det gjør det. Hun lurer meg trill rundt. Gang på gang. På et utrolig finurlig vis.

Noen ganger savner jeg en "Dårlig sagt"-knapp.

jeg prøvde å lete opp greie tekster mulig relatert til temaet
du antyder, med litt magert resultat sålangt. Men da var jo ikke
emnet videre presisert, heller.. en måtte gjette litt.

Virker som du foreslår at her egentlig burde diskuteres noe annet
enn det 8 år ansiente gitte emnet?

som "Å tydeliggjøre Guds nærvær blant [folk / ateister] gjennom
instruksjon i Bibelsk etikk" ? Blir nytt emne..

William Lane Craig er rimelig klar på etikkens rolle i apologetisk
helhet, hvis dere ser filmen.

Åpne gjerne ny diskusjon med det emnet du vil ha, så kanskje jeg
finner mer relevant stoff, hvis emnet finnes på andre fora?

har du noen tekster / bøker som kan underbygge hva du vil frem til?

Noen små funn her:

Can atheists be ethical ?
Morality Apart From God: Is It Possible ?

Hva er tro uten handling?
Hva er bevis for Guds eksistens verdt uten det som er formet og som strømmer ut fra den kristne etikken?
I denne debatten er den kristne etikken nesten ikke berørt...jeg tror det er her vi må søke svar på Guds eksistens.

Kristendommens etikk vektlegger nåde, tilgivelse, radikal toleranse og nestekjærlighet.
Kan mennesket leve uten Gud?
Hva er menneskeverdet uten Gud?

Jeg har ikke sagt at Gud kan bevises.

Det er ikke meningen å prakke troen min på deg, men det gjelder også deg. De som ikke tror på Gud hevder også å ha svaret på forhånd. Jeg vil påstå at troen på Gud er minst like rasjonell som ateismen. Er du ateist eller agnostiker?

Hei alle saman.
Har aldri lest særleg med dikt, men har dei siste åra satt meir og meir pris på poesien.
Veldig mange dikt går meg rett over hovudet, nokre forstår eg ikkje til tross for at dei gir meg ein god eller vond følelse, men nokre....
Nokre dikt treff meg rett i sjelen, varmar meg opp, og får meg til å tenkje kor heldig eg er som i dette øyeblikk, heilt åleine, mottek desse strofene som dalande snøfnugg som landar berre på meg.
Eg kan ikkje anna enn å tru at det også er fleire som tenkjer det same. Tenkjer derfor at det hadde vore fint å fått starte ei gruppe (om det ikkje finst allereie?!), her eller annanstads, som deler og analyserer dikt saman, og hjelper kvarandre med å bli betre på diktlesing. Ja, for den saks skuld, også på å skrive dikt. Nokre som er interessert, og vil være med å stake ut ein veg?

BARNET VÅRT

Vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I halvsøvne går vi båe
inn på barnerommet
og voggar det i søvn.
Kvar natt slik. I snart førti år
slik:
Vi voggar i søvn
barnet vi ikkje fekk.

Barnet vi ikkje fekk
har bursdag alle dagar.

Barnet vårt kan fly:
Då barnet vårt vart fødd
slo Mjølkevegen ein ekstra sving
innover endeløysa i ein jublande
lysveg.

Ånei, kjære. Det vart
med våre draumar, det.
Barnet vårt flaug frå oss
før det føddest.

Men vi vaknar om nettene
av barnegråt.
I natt lyfta eg opp
medan du song

og barnet vårt smilte i søvnen.

• Knut Ødegård
  Diktet er hentet fra hans bok Sirkusdirektøren og andre dikt