Bokelskere.no

En utrolig klok pappa.
Selv om det er trist at han er borte, er Hilde heldig som kan skrive så fine ord om sin far.
Nå fikk jeg også lyst til å lese om Spinoza.
Takk for deling.

Leste Asbjørn Jaklins "Flukten med Norges gull" i helga. Interessant og spennende bok, og så så jeg filmen "Gulltransporten" etterpå, og likte den godt også.

Påsken er over og først nå leser jeg krim. «Dødsklokkene» av Dorothy Sayers. Koser meg veldig men har ikke kommet til vekselringningens finesser som er utførlig beskrevet til kjedsommelighet ifølge andre her på bokelskere som har lest denne. Jeg har hatt den på ønskelisten lenge, helt siden en bibliotekar fortalte den var på topp 5 listen hans om beste krim….jeg er blitt fan av Lord Wimsey!
God helg…søndag nå da. Les og kos dere!

Jeg leser i dag de siste sidene i Ankerfeste av Alfred Hauge, den siste boka i trilogien om Cleng Peerson og de første nordmenn som emigrerte til Amerika. Det har vært lærerikt! Jeg har alltid trodd at det var eventyrere og utfattige nordmenn som emigrerte, men blant disse først var det først og fremst ønsket om å bestemme over eget liv og egen tro som var drivkraften. Historien om de første emigrantene er lang og mange mennesker er beskrevet, det blir vemodig å ta farvel.

Jeg har så vidt begynt på Olive, igjen. Boken er oppfølgeren til Olive Kitteridge som vi samleser.

På lydbok nærmer det seg en løsning på mordsakene i Blindgang.

Ikke gøy med snø, håper ikke den dukker opp på en god stund nei. Håper du koser deg med bo og ha en god helg :)

Fra NRK
Jeg har nevnt Dommeren, fortellerens farfar. Det var han som orkestrerte fars barndom med kjølig og egenrådig hånd: i Alexandria, fra han var fem, med tjenere og hjemmeskole med mor. Hun, en kvinne som fant tungsinnet sitt allerede der.

Tretten år gammel ble gutten eksportert til Stabekk i Bærum for å gå på norsk skole, senere til en kostskole i Sveits, mens krigen nærmet seg, mens fliker av jødeforfølgelsen ble synlige.

Førkrigstid og krigen hjemme, forsøk på å nærme seg politikken, sosialistene og motstanden, frykt, flukt til Sverige.

Alene.

Arv og ensomhet

«Fars rygg» er en roman om ensomhet.

En grunnleggende alenegang, en som den ensomme også erfarer omgitt av andre mennesker, en ensomhet som ikke er til å komme fra. Fortelleren sier:

Jeg skriver jo denne historien med en tro på at ensomhet kan gå i arv. Og kanskje den kan gå i arv begge veier? Hvis det er sånn at far plantet sin ensomhet i meg, så gir jeg den tilbake til ham nå.

«Fars rygg» av Niels Fredrik Dahl
Ensomhet som arv, altså, slik man nå tror at traumer også kan overleveres mellom generasjoner, offer og offerets barn.

Blant bokas bevegende tablåer er bildet av gutten som vasser i dypsnøen på Stabekk for å studere hvordan de andre går på ski – for så å lære kunsten, av seg selv.

Han kjenner ingen, ikke de ham. Han begynner å gå, langt og ustoppelig, for å holde ut at ingen kjenner ham.

Nettopp ferdig med denne - nesten så jeg ga en 6-er, god ide og spennende hele veien, men så ble den preget av noe "hastverk" helt på slutten - Anne Holt skriver unektelig veldig bra krim

Jeg er imponert over detaljrikdommen i Tore Renbergs roman Luneflyteprøven som ble utgitt i 2023. Samtidig er det detaljrikdommen som gjorde til at jeg synes den tidvis ble et «pes» å lese.

Historien om skjebnen til Anna Voigt er drivkraften i romanen. En skjebne som er så trist og dyster at det er til å gråte over. Men rammene forfatteren har lagt rundt historien ble for omfattende for meg. Det var kapitler som var utrolig gode, og det var kapitler som jeg fikk lite ut av. Etter hvert ble det til at jeg bare skumleste kapitler for overhodet å bli ferdig.

Skaranger skriver med innsikt, og respekt for tematikken hun drøfter. Hun bruker et muntlig språk uten fagterminologi, så leseren forblir i roman-modus.

Interresante bøker du leser. Håper du får en god lesning og ha en god påske :)

Tragikomisk thriller fra Ukrainas første år.
Mye av handlingen virker absurd, men det gjelder i høy grad også de kaotiske årene like etter Ukraina løsrev seg fra Sovjetunionen 1991. Dette får Kurkov fint fram i fortellingen om Viktors hemmelighetsfulle oppdrag for en Kiev-avis: å skrive nekrologer for folk som ennå ikke er døde. At Viktor har pingvinen Misja i leiligheten sin, er typisk nok resultatet av en økonomisk krise i byens zoologiske hage. Etterhvert som intrigen skyter fart, får Misja som forventet en sentral rolle.

Alt i alt en underholdende historie fra et land som ellers har måttet utholde mye verre enn det som fortelles her. Kurkov er forøvrig fast skribent i ukeavisen Dag og tid.

Dukkehuset likte jeg veldig godt!
I påsken leser jeg etter innfallsmetoden. Jeg har 50+ bøker på leselista, så det er masse å velge mellom. I dag startet jeg på Olive Kitteridge, av Elizabeth Strout. Den er periodens bok i lesesirkelen her på Bokelskere. Så har jeg plukket fram en krim: Sekten, av Camilla Läckberg og Henrik Fexeus. Den virker lovende. Ønsker alle en fin påske :)

Selv om kanskje ikke alle kjenner til eller husker Britney Spears, har nok de fleste fått med seg sangene ... Baby One More Time og Oops ... I Did it Again på radio. Sanger fra den tiden da hun var populær.

Hun var datidens Taylor Swift, bare bedre. Hun ble kjent på slutten av 90-tallet og og var fremdeles populær de første årene etter 2000-tallet. Hun var populær omtrent samtidig som Backstreet Boys, 'N Sync, Boyzone og Christina Aguilera. Hun var ikke bare kjent for fengende sanger, men også for å være en god danser og laget heftige sceneshow.

Å miste sin egen frihet
I Min egen stemme blir man kjent med henne fra hennes eget perspektiv. Hun forteller om barndommen, barndomshjemmet, turene til New York i håp om å slå gjennom som artist, familien, morsrollen, ekteskapet med Kevin Federline, skilsmisse, og mye annet. Hun forteller også om hvilken jerngrep faren, og også moren hennes hadde på grunn av deres vergemål. I omtrent tretten år fikk ikke Britney gjøre som hun ville. Hun ble lagt inn på diverse steder, observert for den minste ting hun gjorde, og fikk heller ikke være kreativ. Hun følte seg fanget som både menneske og artist. I de tretten årene hun ikke fikk bestemme noe som helst, levde hun som en slags robot. Hun går også nærmere innpå sammenbruddene, som da hun barberte vekk alt håret, og hvorfor hun gjorde det.

Selv om hun forteller alt dette i boka, har hun også avslørt i forskjellige sanger tidligere om at ikke alt har vært bra. Hun har bare gitt vage antydninger til det, gjennom blant annet disse sangene: Piece of Me, I'm Not a Girl, Not Yet a Woman, og Lucky. Hun har helt sikkert kommet med hint i andre sanger også, hvor hun har gitt hint til at alt ikke var helt som hun ønsket å ha det.

Reflektert fortellerstemme
Synes at hun forteller om alt dette på en saklig måte uten å overdrive, som lett kan skje i biografiske bøker. Hun har et nøkternt syn på det hele. Hun viser også en sterk og en tålmodig side med tanke på hvordan foreldrene styrte henne, spesielt faren, selv i godt voksen alder. Med denne boka viser hun en veldig reflektert side av seg selv, hvor tålmodig hun var gjennom de tretten årene da hun ikke fikk bestemme noe som helst selv. Hun beskriver maktesløsheten og det å bli frarøvet friheten, på en forståelig og god måte. Hun er sterk som gikk i mot faren til slutt, og ville oppheve vergemålet.

Min egen stemme er alt annet enn hyggelig og oppfløtende lesing. Man blir kjent med en ung og fortvilet jente som ikke fikk oppleve potensialet som artist, og som ble tvunget til å la kreativiteten dø ut. Britney Spears ga ut sitt foreløpig siste album i 2016, og det går rykter om at i stedet for å fortsette som artist selv, skal hun lage musikk for andre artister i stedet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Den grønne prinsen Mosab Hassan Yousef forsto at han måtte komme seg vekk fra terrororganisasjonen Hamas.
Det var nok klokt gjort.
Gaza er ikke et blivende sted for slike som ikke underkaster seg Hamas.

To påskegule bøker står på planen; ## yellowface ## og Samlede verker
Heldigvis meldt regn og dritvêr 😁

Jeg tenker at kanskje mange har fri etter kl 12 i dag eller har kortere dag eller til og med tatt seg fri. Jeg har selv tatt meg fri og hatt mange timer til å lese og kose seg med det. Jeg skal nå lese litt påskekrim nemlig dukkehuset av M.J Arlidge en ny forfatter jeg ikke har lest noe fra så det er spennende. Har lest en god del krim i påsken som passer veldig fint.

Hva leser du denne helgen eller i påsken?

Ønsker alle gode og fine dager i påsken med en god bok :) God helg og god påske :)

Det var med store forventninger jeg endelig skulle lese denne boken - som hadde blitt så roset og oppskrytt på forhånd. Jeg ville kalt den en "stillferdig" bok - med fine skildringer og dramatiske historier til mennesker vevd inn i hverandre. Som et av kapitlene og sier: "Ingen møter er tilfeldig - alt ligger i skjebnen" - i denne boken kan nesten noen av tilfeldighetene bli litt for tilfeldig. Til at boken er så hypet - ble jeg nok litt skuffet, og lander på en FIRER. Koselig, underholdende, sår - om en kvinne som gjør alt hun kan for å leve et stillferdig liv, der selve livet hennes snakker med utestemme.

...og kjempeskummelt.

Min vinkling av denne boken blir hvor imponert jeg er av forfatterens språkmektighet. Metaforene er av det uendelige, og de sitter som skudd. Pedersen er en - som det het i forlorne dager - en penneknekt av rang, i dag en virtuos bak tastaturet. Boken er ført inn i en journalistisk-litterær språkdrakt og er slik jeg bedømmer det sterk fra første til siste side. En annen kar som også imponerte meg med sin overbevisende sakprosa bok var John Arne Markussen sin Scandivavian Star fortelling. Hvordan man føler at forfatteren klarer å kryste ut de aller siste dråper i et omfattendes sakskompeks, til det ikke er mer å hente. Slik også med Eivind Pedersen bok om Baneheia, Viggo Kristiansens kamp, kampen bak kulissene, oppsiktsvekkende veivalg fra Sigbjørn Klomsets side, motarbeidingen fra Kr. sands Politikammer/ Distrikt og andre viktige stemmer. De er mange. Jeg liker bokens organisering, - meget korte kapitler - om det er det det er. Jeg mener det høyner leserens fokus og skjerpethet. Siden det er spisset på denne måten utelukker jeg ikke at presisjonsnivået følger på automatisk, for forfatteren KAN Baneheia-marerittet til fingerspissene. Bjørn Olav Jahr kjørte på med sine SKUP evner og med sin språkdrakt, Pedersen mer John A. Markussen-style, alle tre spiller i hvert fall i Eliteserien av sakprosa fortattere her til lands.

En drivende god historie inspirert av faktiske hendelser og personer på slutten av 1700-tallet. Tre astronomer med følge reiser fra Wien til Vardø for å observere Venuspassasjen - en begivenhet som skjer svært sjelden og som er viktig fordi det kan bli mulig å regne ut avstanden mellom jorda og sola. Reisen blir svært strabasiøs og dramatisk, det blir også oppholdet i Vardø og møtet med lokalbefolkningen - bl.a. presten, kommandanten og hans døtre, feltskjæreren og flere.
Ekspedisjonen blir en kamp med tiden og været, det handler om ambisjoner, rivalisering, vennskap, fiendskap og et desperat ønske om suksess og bli nummer en! Personene er fargerike og levende beskrevet, språket godt og billedlig, handlingen drivende spennende med mange både interessante og underholdende sidehistorier. En pageturner!