Bokelskere.no

Det er viktig å fylle drømmene sine med virkelighet, eller omvendt.

Våg å skinne med ditt lys her i verden.

Når barna klager på at de kjeder seg, la dem vente en stund. Da finner de til slutt på noe, noe som oppstår innenfra. Når vi lærer oss å tåle langsomhet og kjedsomhet, da kan det oppstå noe nytt. Kanskje noe både hjernen og kroppen vår trenger fred for å finne?

Om jeg var død
nå, ville jeg ikke
ha opplevd

denne junidagens overtydelige
sol, og nesten urørlige
grønne løvverk,

jeg ville vært
alt det der.

"Et øyeblikk til," hvisket ensomheten og sommermånen, "bli her hos oss - nå er alt så stille; ingen vil savne deg på et kvarter ennå; dagens ståk og hete har trettet deg - nyt disse dyrebare minuttene."

Selv etter Hitlers herjinger og holocaust var det mer bekvemt å støtte sionistene i å føre jødene til Palestina, enn å sørge for at jøder fikk borgerrettigheter og beskyttelse i de europeiske landene de kom fra. Samtidig lukket vestlige land og FN øynene for de nye ofrene, palestinerne.

Ho såg dei stå i gjørme attved låven. Som støtter i stein. Stilla dei bar. Full av sjukdom. Såg Sonen halde eit glødande hjarte. Hemnarsteinen. Såg Broren presteleg stum. Faren eit vidope mørker.

Vekst for vekstens skyld kan vise seg å være et ødeleggende mantra i lengden. Hva er det vi ønsker å vokse inn i?

Sporløst
Du strauk meg over kinnet
den siste gangen på sjukehuset.
Handa di,
som før var hornet og hard
av slit med fjøs og jord og mager grøde
på steinrøysplassen vest på Skogen
var nå gjennomsiktig
tynn og skjør.
Det blyge kjærtegnet var som
skyggen av en fugl på snøen.
Derfor kjenner jeg det ennå
etter så mange år.
Det er alltid det sporløse
som setter de djupeste spor.

Midt i fellesskapet med venner må vi vokte den individuelle frihetens gave slik at vi alle kan vokse ut av andres forventninger og inn i noe nytt.

[...] Nele, som ser på verden og på meg med stort alvor, et alvor som Nele trenger for å beskytte seg. Ikke bli undervurdert. Ikke bli oversett. Ikke bli ledd av.

Et par ord i rett tid har alltid vært i stand til å løse floker som en taleflom bare vil foreverre.

Å elske seg selv og andre betingelsesløst, også når en ikke fortjener det, gir rom for et liv der feiltrinn er spiren til økt forståelse, vekst og utvikling. "Elsk meg når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest."

"Ah, well, we'll just have to plant them over again next spring," said Anne philosophically. "That is one good thing about this world ... there are always sure to be more springs."

Det åndelige livet blomstrer ikke ved at vi anstrenger oss, men når vi lar oss lede.