Bokelskere.no

Alle fugler er vakre, men få har et ansikt som ærfuglens. Hun har et langt, alvorlig, resignert ansikt. Hun beveger seg ikke fra reiret sitt når man går forbi, hun blir liggende, tilsynelatende behersket og uutgrunnelig.

Nei, den virkelige trusselen nå og i framtiden er manipulering, innprentingen av foreskrevne holdninger og handlemønstre i uvitende borgere, myndighetenes usynlige skifte fra overvåking til kontroll, det siste kapitlet i en lang historie om demokrati, fri vilje deformert til frivillig føyelighet.

He’d had billions and billions of thoughts and feelings but only had a handful of memories to show for them. Seashells on a seashore, the shells embedded in miles and miles of golden sand made of broken shells: memories embedded in forgetfulness.

Av alle menneskelige handlinger er det å drepe den mest avgjørende.

Jeg tenkte: Han kan dø når som helst. På den annen side: Det kan vi jo alle.

når alt dette skjer, når dei fine trådane blir slitne tvers
over og det stumme skriket lamslår alt som er i rørsle, alt
som er
fastbolta, når himmelen viklar seg saman til ein
forferdeleg
knute

legg du armen kring skuldrane mine og
slepper meg aldri

Hvordan skal du klare å glemme når du ikke har noe foran deg?
Når du ikke har noe foran deg, søker du
tilflukt i fortida.
Du søker tilflukt i en fortid som er skadelig for deg.
Det var enda en ond sirkel.
Broren din var fanga i onde sirkler, det var
onde sirkler overalt.

Mørket falt ikke, det var motsatt. Det steg. Hvordan kunne man ellers forklare at himmelen fortsatt var blå, mens trærne og heiene her nede var svarte som natten?

Skumringshesten

I det eg steig prøvande over terskelen
til søvnen den første natta,
stod han alt og venta på meg,
ruva som ein blakk fjording lutande
ved grinda, bydde mulen
sin fram til ei grime
eg ikkje hadde for hand.

Kvar nett som følgde, stod
han slik ventande, stor og drønnande,
med tolemotets bumerke i panna.

Kjem du snart,
lydde ropet frå underverda.
Kjem du snart,
lydde ropet frå himmelhøgd.
Kjem du snart,
lydde ropet frå den opplyste korridoren.

Det vi ikke sa til hverandre, kan vi aldri mer si, men for meg har det vært nok å vite at du i alle år fantes i den andre enden av disse milene med jernbanespor, mens du med armene i kors tviholdt i frakken min. For meg er det der du er. Du venter og går ikke din vei.

Før jeg sovner, tar jeg skoene av eg og slenger dem under setet, i all hemmelighet. Hva skal de tjene til? Barføtt var jeg før jeg dro, og barføtt skal jeg vende tilbake.

I have not broken your heart — you have broken it; and in breaking it, you have broken mine.

Koma heim,
gå borti der,
bøyge greiner,
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

[Tarjei Vesaas]

Stein [Versto] hadde tekster, og den fyrste eg fekk, var "Orda du gav meg".

Orda du gav meg var vinter og snø
Sommar og blomar min vin og mitt brød
Orda eg fekk vil alltid stå
Dette er songen eg fester dei på

Du stod ein dag på trappa og smilte til meg
Mitt rom vart bustad for dine steg
Slik fekk eg orda av rørsle og ro
Orda er alt eg kan halde kring no

Lønnefrøene treffer ruta i vinden som - nei, ikke som annet, som lønnefrø som treffer vindusglass.