Tenker du kommer til å like den veldig godt!
«Kva eg er i eigne auge?» tok Caeiro oppatt. «Eg er eit av mine eigne sanseinntrykk.»
Det var ikke vinduer til å se ut igjennom, det var vinduer som noen kunne se inn igjennom - og det likte ikke Filifjonka.
En fin liten roman om sorg, tap og traumer fortalt i et poetisk språk. Forfatteren sier dette i et intervju: «Når jeg løper handler om gamle traumer og hvordan de gir seg uttrykk etter mange år. Om å frykte døden og å hate å løpe og å ønske seg uendelig med tid.»
Jeg hørte den som lydbok, fint lest av forfatteren, men tror jeg må lese papirboka også for å kunne stanse opp og dvele ved språk og refleksjoner!
Jeg plukker rødt fra solnedgangen og gir til deg, mamma.
De som vil behandle politikk og moral fra hverandre, vil aldri forstå det ene eller det andre.
Rousseau
"Samfunnskontrakten" (originaltittel: Du contrat social, 1762)
De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde
Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli
Gyldendal Norsk Forlag - 1996
My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021
At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.
The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.
Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.
My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.
Forest of Noise - poems
Alfred A. Knopf - New York
2024
Veldig vakkert! Og sårt. Sterkt anbefalt ja!
Du har blant annet skrevet at alle og enhver kan starte en tråd og være redaktør der. Det mener jeg er feil. I tillegg så er dette en kommentar/et svar som ikke kun går på formen på diskusjonen som du skriver i ditt svar til meg. Kommentaren går også på innholdet i diskusjonen. Ikke vrang vilje fra min side, men jeg skjønner ikke hva du mener her.
Nå var det du selv som tok opp disse temaene, jeg har bare svart på det du skriver/påstår.
Å si i fra om en urett er ikke det samme som å sette folk til veggs.
Å slette en tråd fordi man ikke likte et svar man fikk er ikke greit synes jeg. I alle fall når begrunnelsen var som den var, og hvor man så etterpå starter en ny tråd hvor man ønsker å bestemme hva den ikke kan inneholde.
Angående det du skriver om at alle og enhver kan starte sin egen tråd og være redaktør der: Nei, det er ikke sånn det fungerer med tråder man starter, det være seg her eller andre steder på nettet. Man kan starte de tråder man ønsker, men man kan verken kontrollere eller diktere hva andre kan og ikke kan skrive/svare i tråden, så lenge de som svarer holder seg innenfor norsk lov (ytringsfrihet). Det er akkurat dette det virker som Kirsten Lund dessverre ikke forsto.
Så enkelt og så vanskelig er det.
Et eller annet sted under hatten begynte melodien hans å røre på seg, med én del forventning og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å være alene.
En historie skrevet i diktform/lyrikk. Svært fin!
Ytringsfridom er retten til å seie det ein meiner. Det er ein grunnleggjande menneskerett som er viktig for demokrati, frie medium og debatt.
Ytringsfridom betyr óg at ein må tillata at andre tek til motmæle om ein ikkje er enig i det som blir sagt. Å vera uenig og argumentera imot (eller gi ei stjerne) er verken hersketeknikk, mobbing eller undertrykking.
Dette er bare nydelig!
Jeg har lest, lett blank i øynene. Og jeg har lest mange av setningene på nytt, flere ganger, fordi det er så vakkert.
Skrevet på dialekt, sårt og vakkert melankolsk.
Denne synes jeg flere skal lese 🙏🏻❤️
Russere er bra mennesker, det er lederne våre som er forferdelige.
Vi speidet begge ut mot horisonten, betraktet den enorme, gåtefulle himmelen og stilte oss selv de samme spørsmålene som menneskeheten har stilt siden tidenes morgen. De spørsmålene endrer seg aldri, og vi var ennå ikke kommet nærmere å finne noen svar. Svarene ville forbli utenfor vår fatteevne så lenge vi forsøkte å forklare alt mulig ved hjelp av intellektet. Mens eg skuet utover den rene,naturlige skjønnheten, innså jeg at den eneste veien til overhodet å begynne å forstå hva det dreide seg om, gikk gjennom hjertet.
Jeg hadde tenkt å la denne debatten ligge og ta en pause. Men siden nettstedet betyr mye for meg, og dette dreier seg om et mer prinsipielt spørsmål enn først kan synes, klarer jeg det ikke. Spørsmålet er: Hva er et «politisk sitat» og hvordan trekke grensene mellom politiske og ikke-politiske sitater. Jeg har to ganger spurt Kirsten Lund om dette, uten å få konkrete svar.
Hva som er politikk er ikke uten videre et enkelt spørsmål. (Jf. for eksempel diskusjonene rundt Melodi Grand Prix og Russlands og Israels deltakelse). Er det å holde seg passiv i kontroversiell sak, upolitisk? Er det å ta stilling politisk? For å belyse mine spørsmål siterer jeg igjen biskop Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»
Og i kjølvannet av det: Er biskopens utsagn politisk?
Slik jeg oppfatter Kirsten Lund er det trådstarteren (i dette tilfellet, henne selv) som har definisjonsmakten her. Trådstarteren eller «eieren av tråden» bestemmer. Dermed er risikoen stor for at trådstarterens politiske syn eller livssyn blir førende for hvilke sitater hun/han aksepterer i en tråd for «ikke politiske sitater». I så fall er vi på ville veier.
(Laila, det er litt tilfeldig at dette innlegget kommer under ditt, det kunne like gjerne ha stått et annet sted.)
Visse ting kan alle se. At Putins palass eksisterer. Du kan si at det ikke tilhører deg, eller at det ikke er der, men det er der. Det er folk som lever i fattigdom. Du kan gjenta så mye du vil at vi har høy levestandard, men Russland er fattig, det kan alle se. Disse menneskene burde vært rike. Vi har anlagt en oljerørledning, og noen tjener penger, men hvor ender de? Det er sannheten, og den kan du ikke argumentere mot. Før eller siden vil de som ønsker sannheten, få den.