Bokelskere.no

Det er ingen motsetning mellom å gripe dagen og å leve og tenke langsiktig. Evnen til å glede seg over øyeblikket gir en annen type mening med livet enn evnen til å tenke langt og stort. De står for ulike, men nødvendige måter å være i tiden på. Øyeblikkene inngår i den lange historien som punktnedslag.

Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.

Vi er den språkløse angsten i den europeiske underbevisstheten. Dens dypeste kjeller, der den uhelbredelige fortiden er innelåst, som i et leprahospital. Det man verken kan sette navn på eller få tilgivelse for.

TRÖST

När sorgen kommer, som när natten skymmer
i vilda skogen, där en man går vill,
vem tror på ljuset, som i fjärran rymmer,
och sken som skymta fram och flämta till?
På skämt de glimta och på skämt de flykta,
vam tar en lyktman för en man med lykta?

Nej, sörja sorgen ut, tills hjärnan domnar
i trötthetsdvala är den tröst vi fått
- det är som vandrarn, som går vill och somnar
på mossans mjuka dun och sover gott.
Och när han vaknar ur den skumma drömmen,
ser morgonsolen in i skogens gömmen.

Gustaf Frödling

VI BØYER VÅRT HODE I SORG

Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.

Vi bøyer vårt hode ærbødig
for alt du var, hva du gjorde,
og det som ga mening til livet,
for den som fikk være deg nær.

Vi løfter vårt hode i glede
ved minner om deg og din tid.
Om din tid i blant oss er over,
så er du en del av vårt liv.

Kjell Baalsrud

LIKEVEL FINST KANSKJE TRØYSTA

Likevel finst kanskje trøysta.
Den som ikkje lovar meir enn den held.
Noko å dyppe mot leppene.
Det er ulækjeleg.
Og likevel skal alt som er utan lys, få lys.
Og alle einsame vandrarar skal vandre på vegar der det
har gått
andre einsame vandrarar.
Og alle har ønska seg ein annan stad, og alle
har vore der dei er.
Og i alt dette er det også ein kjærleik, eit håp,
ei fallen stjerne som lyser
over andre falne stjerner.

Finn Øglænd

Fra siden med dedikasjon:
Både spørsmålet og meningsytringen i den lille underteksten fra 1968 er fortsatt like aktuell den dagen forfatteren døde....tankevekkende..:

**-------------------------------------------------------------------------------------

Is there intelligent life on Earth?
(Et naturlig spørsmål i det år Biafra sultet i hjel, Sovjet voldtok
Tsjekkoslovakia og amerikanerne som vanlig herjet i Vietnam.)

Til Jon - selvfølgelig
-------------------------------------------------------------------------------------**

Silence has sometimes a remarkable power of showing itself as the disembodied soul of feeling wandering without its carcase, and it is then more impressive than speech. In the same way, to say a little is often to tell more than to say a great deal.

Fra fiender av Kristus vil jeg verken ha renter eller profitt.

Farmoren hadde alltid vært glad i den store forandringen i august, kanskje mest på grunn av dens uforanderlige forløp, at alt fikk sin bestemte plass og ikke kunne ha noen annen. Det var tiden da alle spor kunne forsvinne, og så langt det var mulig, ble øya satt tilbake til sin opprinnelige tilstand.

Petter Wessel Zapffe stilte en tidlig diagnose på vekstens vesen, vi hadde gitt fanden lillefingeren. Siden har han, altslå fanden eller pengeguden, festet grepet. Naturen har fortsatt å trekke de korteste strået, ikke fordi noen er imot natur, gud bedre. Tvert imot elsker jo vi nordmenn natur, men når den samme naturen møter virkeligheten, altså den økonomiske virkeligheten i form av skattekroner, inntekter, arbeidsplasser eller travelhet, så blir naturen salderingspost. Det skyldes også at vi fortsatt luller oss inn i en forestilling om at villmarkslandet Norge har en endeløs natur å ta av.

Den uforklarlige frykten er så vanskelig å lindre.

Hun begynte å tenke over dødens alle omskrivninger og dens fryktsomme tabu som alltid hadde interessert henne. Det var synd at man aldri kunne få i gang en intelligent samtale om den saken. Enten var de for unge eller for gamle, eller så hadde de ikke tid.

Det ligger noe meget fint i det å oppleve sin siste alderdoms landskap i en svinnende sommer. Det stilner rundt en, enhver går sin egen vei, men vi møtes alle foran havet i en stille solnedgang.

Og kanskje er ikke vissheten om døden så ille når alt kommer til alt, den gir tross alt en motivasjon for å bruke livet til noe i løpet av den tiden man har til rådighet.

Trenden de siste årene har vært av overforbuksdatoen kommer stadig tidligere, hvilket vil si at v resten av året stjeler fra kommende generasjoner. Argumentet om at en topptung alderspyramide krever flere barnefødsler, blir dermed i dobbel forstand et pyramidespill, litt som argumentet med at vi trenger en ekspansiv oljepolitikk for å få råd til det grønne skiftet.