Bokelskere.no

Visste du at kornet det varsler når det blir modent?
Vi kalte det hvisking. Når kornet begynte å hviske , kunne innhøstingen begynne.

Troen er minnet om morgengryet som får en person til å stå opp mens det ennå er mørkt.

Det virket ikke som om Døden og han hadde kjempet med hverandre, de hadde bare møtt hverandre og blitt enige.
Selv ønsker jeg bare at jeg må kunne forsvinne som far gjorde. Med samme rolige selvfølgelighet som det visnende løvet løsner fra sitt feste på grenen og sakte og stille senker seg ned til marken.

Frykt, Frykt var noe jeg var godt kjent med, men likevel var den forskjellig hver gang, som om den hadde mange smaker og farger.

«Jeg viste nabokona konkylien,» fortsatte oldemor. «Jeg sa jeg skulle gi den til oldebarnet mitt i Norge, men det forstod ikke nabokona noe av. Det fins jo hundrevis av slike på strendene her. For en kjedelig gave, sa hun. Men jeg sa at akkurat denne er helt spesiell. Hvorfor det? ville nabokona vite. Da holdt jeg den opp foran henne og sa: Fordi nettopp denne konkylien skal mitt oldebarn holde i hånden.

Mistress Mary always felt that however many years she lived she should never forget that first morning when her garden began to grow. Of course, it did seem to begin to grow for her that morning.

Men en stor storm var gått gjennom hennes tilværelse en gang i en fjern fortid og hadde etterlatt henne som et skjelvende, ungt tre ribbet for blader og med brukket stamme.

Tilknytningsmønstrene er, som nevnt over, delt i fire grupper:
-Trygg tilknytning, som innebærer at mor/far er både fysisk og psykisk til stede og tilgjengelig, leser barnets signaler og svarer adekvat på dem. Da utvikler barnet trygghet.
- Unnvikende tilknytning, som innebærer at barnet lærer seg å dempe behovene for tilknytning og trygghet og følelsene i forbindelse med dette, fordi det opplever å bli avvist av mor/far når det søker tilknytning og trygghet.
- Ambivalent/motvillig tilknytning, som innebærer at barnet viser ofte og sterk tilknytningsatferd, fordi mor/far er mer opptatt av sine egne behov enn barnets.
- Desorganisert tilknytning, som innebærer at barnet er redd mor/far, samtidig som det trenger trøst og beskyttelse fra samme person. Det kan skyldes vold, overgrep mot barnet eller grov mistolkning og manglende evne til å lese og dekke barnets behov (Wallroth, 2011).

Hvis barnet opplever og lærer ett av de tre utrygge tilknytningsmønstrene, kan det føre til tilknytningstraumer seinere i livet, det vil si problemer med å forholde seg til andre og håndtere egne følelser og tress.

‘You see that,’ said the President. ‘A man may go to England, become a lawyer or a doctor, but it does not change his blood. It is like a bird that flies off the earth and lands on an ant-hill. It is still on the ground.

Jeg behøver stillhet

og ensomhet

og en språkdrakt med god passform.

Jeg behøver en hemmelighet

og et slitesterkt underlag til virkeligheten.
Min arbeidsoppgave akkurat nå

er å forsøke å komme meg ut

av mine egne formuleringer.

Å leve er et sorgarbeide.
Om man ikke forstår det
blir man aldri glad.

"Våre virkelige velsignelser kommer ofte i form av smerte, tap og skuffelser, men vær tålmodig: Du vil snart få se deres sanne ansikt." Joseph Addison

"Bevar roen i diskusjoner, for hissighet får en ofte til å ta feil og mangle respekt for sannheten." George Herbert

Reisen har mistet sitt opprinnelige formål. Det er ikke lenger nødvendig for livsopprettholdelse, den har blitt et middel til atspredelse og rekreasjon. Vi setter oss på flyet i en verdensdel og går ut av flyet i en annen. Slik tilbakelegger vi enorme avstander, men det koster oss ingenting og vi har ingen kunnskap om stiene og landskapene som ligger bak skylaget, mange tusen meter under oss.

På samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.

Slik som vårt samfunn er innrettet, blir en stor forfatter, i det hele en stor kunstner, i bunn og grunn opposisjonell. [… ] Det gjaldt Dante, det gjaldt Cervantes, Ibsen og Gogol . . . […] hva vil skje hvis det nye samfunn fratar kunstneren enhver grunn til protest?