Han var først i sin tid da han konstaterte at naturen ble ivadert av oss, samtidig som livet ble invadert av ting og tidsforrdriv. Evig aktuelt er også spørsmålet om hva som i siste instans gir livet verdi - om noe.
What happiness to sit in intimate converation with someone of like mind, warmed by candid discussion of the amusing and fleeting ways of this world ... but such a friend is hard to find, and instead you sit there doing your best to fit in with whatever the other is saying, feeling deeply alone
Den kalde himmelhvelvingen funklet over husene, og i nærheten av åsene var stjernene harde som flint.
Fjellklatring finner sin mening i møtepunktet mellom skrekk og mestring, fortvilelse og glede, unnvikelse og vågemot. Du må kjenne på skrekken for å oppleve mestring. Du må kjenne på fortvilelsen for å oppleve gleden. Og du må risikere å tape for at det skal gi noen mening å våge.
Det vanskeligste her i livet er å vite hvilken bro man bør gå over, og hvilken man bør brenne.
Å lese Vinje er å bli minnet om hvor viktig det er å interessere seg for fortidens litteratur. For intet er helt nytt under solen, og litteraturhistorien vil alltid inneholde inspirasjon til nye tanker.
Jeg tror tiden står stille, det er jeg som beveger meg gjennom den, stundom langsomt, andre ganger med rasende fart.
Systematic lying to the whole world can be safely carried out only under the conditions of totalitarian rule, where the fictitious quality of everyday reality makes propaganda largely superfluous. In their prepower stage the movements can never afford to hide their true goals to the same degree – after all, they are meant to inspire mass organizations. But, given the possibility to exterminate Jews like bedbugs, it is no longer necessary to propagate that Jews are bedbugs; given the power to teach a whole nation the history of the Russian Revolution without mentioning the name of Trotsky, there is no further need for propaganda against Trotsky.
Totalitarian movements are mass organizations of atomized, isolated individuals.
Å vere i livet
(Tre vers til mor)
Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der for
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas (1907-1995)
Dikt i samling
Aschehoug
Kommunikasjonen er det som gjør oss til mennesker. Fra vi blir født til vi dør, forsøker vi å kommunisere. Snakke med hverandre. Si det dere tenker. Ikke anta at den dere prøver å kommunisere med, kan lese tankene deres. Tro meg, jeg har prøvd og så langt ikke lyktes. Alt begynner og slutter med kommunikasjon.
Jeg vil slå et slag for Tove Jansson sin nydelige bok, Sommerboken. Det er en lun og fin bok om Sophia og farmor en sommer på en øy i den finske skjærgården. Boken er bygd opp av små fortellinger og kan leses et kapittel her, et kapittel der - eller hele boken i en jafs :) Denne prøver jeg å lese hver sommer, da den gir så mye. Nå må det legges til at jeg er veldig fan av Tove Jansson. I tillegg er jeg farmor nå, med en liten pike nesten på alder med Sophia i boken. Det gir en ny dimensjon.
Når det blåser fra sørvest, kan man lett få en fornemmelse av at dagene avløser hverandre uten den minste forandring eller begivenhet, dag og natt er det samme jevne og rolige brus. Pappaen sitter bare og arbeider ved bordet sitt. Garn blir satt ut og trukket opp. Hver og en går omkring på øya og sysler med sine egne saker som er så selvfølgelige at ingen snakker om dem, verken for å få beundring eller sympati. Det er bare den samme lange sommeren, alltid, og alt vokser videre i sitt eget tempo.
Hageterapi, skogsterapi og havterapi er noen eksempler på det for oss i Vesten nye konseptet shinrin yoku. Det representerer en av hjørnesteinene i japansk helsevesen og ble hentet frem i 1980-årenes Japan på grunn av en dramatisk økning av psykiske lidelser i landet. Shinrin yoku betyr ordrett oversatt "å skogsbade", og det blir brukt som en metode til å minske "karoshi", som er et uttrykk for stressrelatert død, som følge av at man er overarbeidet. I dag finnes det massevis av helseparker i Japan og i USA, og her i Norge har vi rik tilgang på vakker natur som vi kan bruke.
Da har vi opplevd den likt!
Dersom man følger nøye med, ser man også at de rike ikke lenger er fornøyde med bare å bestemme over store deler av økonomien. Nå vil de kontrollere demokratiet også.
Interessant om livet til Hannah Arendt
Jeg vil ikke dø fanget under ruinene av hjemmet mitt
inntil liket mitt råtner blant vrakrestene.
Jeg vil ikke dø i biter spredt her og der,
så kisten min blir en svart plastsekk.
Jeg vil ikke dø på fortauet drept av en snikskytter,
hvor løshunder fråtser i levningene mine.
Jeg vil ikke dø og at kroppen min skal brennes
så mamma og pappa ikke kan gjenkjenne meg.
(Dikt skrevet på ruinene av et hjem i Gaza av en anonym dikter.)
Billetter
Når jeg en dag blir drept,
kommer drapsmannen til å finne
billetter i lomma mi:
en til freden,
en til åkrene og regnet,
en til menneskenes samvittighet.
(Vær så snill, kjære drapsmann,
ikke kast billettene, vær så snill,
reis.)
(Samih al-Qasim)
(2006)