Tekst som har fått en stjerne av Julie Stenseth:
Viser 41 til 60 av 2976:
Marit Håverstad som svar til Tralte :
16:38, 7. september 2025 Diskusjon: Lesehelgen 5.-7. september 2025
Fram til 1948 har det heller aldri vært noen stat som har hett Israel.
147 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge, har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Frankrike og flere europeiske land vurderer å gjøre det i september i år (2025).
Se blant annet Store norske leksikon,
Laila som svar til Lillevi :
21:15, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Dette er bare så trist. Takk for at du deler fra bøkene du leser om dette, Lillevi.
Lillevi som svar til Bjørg L. :
19:29, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.
"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
17:26, 4. september 2025 Diskusjon: Lillevi siterer Til fots i Palestina vandringer i et landskap som forsvinner av Raja Shehadeh av Raja Shehadeh
Det er ufattelig at verdenssamfunnet lar dette skje! Man føler på både sorg, sinne og avmakt.
Lillevi siterer Til fots i Palestina av Raja Shehadeh (side 9)
10:32, 4. september 2025* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 5
Det er underlig å leve på et sted som forsvinner. Klippene, høydene og wadiene har fått hebraiske navn. Hundre år gamle oliventrær er blitt hugget ned (rundt 600 i oktober 2024, fordelt på 15 landsbyer på Vestbredden), og palestinerne blir trengt sammen på stadig mindre områder, omgitt av israelske bosettinger på alle kanter, ute av stand til å utvikle eller utvide seg. De lever som i ghettoer.
Ellen E. Martol siterer Christianus Sextus av Johan Falkberget
10:03, 2. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Nu falt det litt efter litt ro over henne. Hun var neppe nogen ulykkelig; for dypest i hennes sinn - dit angsten ikke nådde - lå gleden lyslevende.
Elisabeth siterer Pabbi av Mímir Kristjánsson (side 152)
07:40, 2. september 2025 Ingen har det som favoritt.
Mest av alt er liket så kaldt. Denne kroppen har jeg en gang lengtet etter. Jeg har krøpet opp inntil den i senga om morgenen. Disse armene, som nå er visnet, har holdt meg trygt fast, løftet meg opp og klemt meg. Skuldrene hans, som nå er livløse, har jeg sittet på i timevis.
Nicolai Alexander Styve siterer 1984 av George Orwell (side 196)
22:16, 26. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Boken var betagende, eller rettere, den gav ham visshet. På sett og vis inneholdt den ingenting som var nytt for ham, men nettopp dette var en del av den tiltrekningskraften den øvet. Den sa det samme som han selv ville ha sagt, om han hadde kunnet ordne sine forvirrede tanker. Den var et produkt av et sinn som lignet hans eget, men som var uendelig meget sterkere, mer systematisk og mindre plaget av frykt. De beste bøker, tenkte han for seg selv, er de som forteller deg det du allerede vet.
siljehusmor siterer The Tenant of Wildfell Hall av Anne Brontë (side 130)
08:43, 25. august 2025 Ingen har det som favoritt.
It was a splendid morning; and I went out to enjoy it, in a quiet ramble, in company with my own blissful thoughts. The dew was on the grass, and ten thousand gossamers were waving in the breeze; the happy red-breast was pouring out its little soul in song, and my heart overflowed with silent hymns of gratitude and praise to heaven.
Ellen E. Martol siterer Christianus Sextus av Johan Falkberget
13:40, 24. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Og søvnen var ham en god venn og tjener: den holdt et speil op for hans indre øie; i dette speil så han alt som i ungdommens år hadde vært hans sjel nær. Her var ingen forandring eller skygge av omskiftelse - de billedene hadde forlengst fått evighetens uforgjengelige lys over sig.
Jeg er nettopp tilbake fra Røros. Hvis du ikke har vært i det nye biblioteket, vil jeg på det varmeste anbefale et besøk (Peder Hiortgata 1a). Det er så innbydende, rolig og med bøkene i sentrum. En egen, fin Falkberget-avdeling. Nå uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, men jeg vil likevel påstå at dette lille biblioteket må være et av Norges aller fineste. Imponerende hva de har fått til på den plassen de har fått til rådighet, og med restriksjonene knyttet til det at det ligger i et vernet verdensarvområde.
God tur!
PS: "Christianus Sextus" er etter mitt syn kanskje Falkbergets beste.
The Cleansing
A nightmare for reality
Prayer - for armour
Ink - for the corpse:
A horror under the skies
Fables, now, no more
Death, merely a show
Its trophy - a pillow
The monster sleeps on
The caveats all dispelled
Heathens - roam - untamed:
With all glory in a shell
Who will remember our name?
Tariq Al Karitty
A Poet Hears Your Cry
Palestine Poems
siljehusmor siterer Syv meninger med livet av Thomas Hylland Eriksen (side 116)
19:06, 18. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Det er ingen motsetning mellom å gripe dagen og å leve og tenke langsiktig. Evnen til å glede seg over øyeblikket gir en annen type mening med livet enn evnen til å tenke langt og stort. De står for ulike, men nødvendige måter å være i tiden på. Øyeblikkene inngår i den lange historien som punktnedslag.
Norah siterer Patriot av Aleksej Navalnyj (side 230)
10:01, 16. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Jeg representerte alle dem som sto bak meg og sammen med meg. Jeg jobbet hardt. Hvis du ikke er innstilt på å gå foran som et godt eksempel, vil du aldri oppnå noe. Like viktig er det å ha tillit til andre mennesker.
Turid Kjendlie siterer Damen i hvitt av Sergej Lebedev (side 61)
09:57, 16. august 2025 Ingen har det som favoritt.
Vi er den språkløse angsten i den europeiske underbevisstheten. Dens dypeste kjeller, der den uhelbredelige fortiden er innelåst, som i et leprahospital. Det man verken kan sette navn på eller få tilgivelse for.
The river cannot go back
It is said that before entering the sea
a river trembles with fear.
She looks back at the path she has traveled,
from the peaks of the mountains,
the long winding road crossing forests and villages.
And in front of her,
she sees an ocean so vast,
that to enter
there seems nothing more than to disappear forever.
But there is no other way.
The river can not go back.
Nobody can go back.
To go back is impossible in existence.
The river needs to take the risk
of entering the ocean
because only then will fear disappear,
because that’s where the river will know
it’s not about disappearing into the ocean,
but of becoming the ocean.
Khalil Gibran
For en mester Sigrid Undset er til å skildre menneskesinnet!
Jeg leste Jenny første gang som ung, og har nå – mange år senere – lest (eller rettere sagt hørt) den på nytt. Den gjorde sterkt inntrykk den gangen, og det samme nå. Likevel opplevde jeg første del, med de lange dialogene og monologene fra kunstnermiljøet i Roma, som i overkant langtekkelig. Andre del, med forholdet til far og sønn Gram, var til tider nesten enerverende å komme gjennom. Det var likevel tredje del som gjorde sterkest inntrykk: Skildringen av Jennys forhold til barnet hun får – og mister – og de eksistensielle kvalene som til slutt leder henne mot selvmordet, er både rystende og dypt gripende.
Tove Obrestad Wøien siterer Sorg av Marte Spurkland (side 76)
14:51, 14. august 2025 2 har det som favoritt.
TRÖST
När sorgen kommer, som när natten skymmer
i vilda skogen, där en man går vill,
vem tror på ljuset, som i fjärran rymmer,
och sken som skymta fram och flämta till?
På skämt de glimta och på skämt de flykta,
vam tar en lyktman för en man med lykta?
Nej, sörja sorgen ut, tills hjärnan domnar
i trötthetsdvala är den tröst vi fått
- det är som vandrarn, som går vill och somnar
på mossans mjuka dun och sover gott.
Och när han vaknar ur den skumma drömmen,
ser morgonsolen in i skogens gömmen.
Gustaf Frödling
Tove Obrestad Wøien siterer Sorg av Marte Spurkland (side 42)
14:45, 14. august 2025 Ingen har det som favoritt.
VI BØYER VÅRT HODE I SORG
Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.
Vi bøyer vårt hode ærbødig
for alt du var, hva du gjorde,
og det som ga mening til livet,
for den som fikk være deg nær.
Vi løfter vårt hode i glede
ved minner om deg og din tid.
Om din tid i blant oss er over,
så er du en del av vårt liv.
Kjell Baalsrud
Sist sett
