Bokelskere.no

Vakkert! Jeg fant frem The Collected Poems of Audre Lorde - og leste diktet.

I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….

Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.

Fernando Pessoa (1888-1935)

Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes

Flamme Forlag

Tenker du kommer til å like den veldig godt!

En fin liten roman om sorg, tap og traumer fortalt i et poetisk språk. Forfatteren sier dette i et intervju: «Når jeg løper handler om gamle traumer og hvordan de gir seg uttrykk etter mange år. Om å frykte døden og å hate å løpe og å ønske seg uendelig med tid.»

Jeg hørte den som lydbok, fint lest av forfatteren, men tror jeg må lese papirboka også for å kunne stanse opp og dvele ved språk og refleksjoner!

De som vil behandle politikk og moral fra hverandre, vil aldri forstå det ene eller det andre.

Rousseau
"Samfunnskontrakten" (originaltittel: Du contrat social, 1762)

De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde

Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli

Gyldendal Norsk Forlag - 1996

My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021

At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.

The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.

Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.

My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.

• Mosab Abu Toha

Forest of Noise - poems

Alfred A. Knopf - New York
2024

Veldig vakkert! Og sårt. Sterkt anbefalt ja!

Du har blant annet skrevet at alle og enhver kan starte en tråd og være redaktør der. Det mener jeg er feil. I tillegg så er dette en kommentar/et svar som ikke kun går på formen på diskusjonen som du skriver i ditt svar til meg. Kommentaren går også på innholdet i diskusjonen. Ikke vrang vilje fra min side, men jeg skjønner ikke hva du mener her.

Nå var det du selv som tok opp disse temaene, jeg har bare svart på det du skriver/påstår.

Å si i fra om en urett er ikke det samme som å sette folk til veggs.

Å slette en tråd fordi man ikke likte et svar man fikk er ikke greit synes jeg. I alle fall når begrunnelsen var som den var, og hvor man så etterpå starter en ny tråd hvor man ønsker å bestemme hva den ikke kan inneholde.

Angående det du skriver om at alle og enhver kan starte sin egen tråd og være redaktør der: Nei, det er ikke sånn det fungerer med tråder man starter, det være seg her eller andre steder på nettet. Man kan starte de tråder man ønsker, men man kan verken kontrollere eller diktere hva andre kan og ikke kan skrive/svare i tråden, så lenge de som svarer holder seg innenfor norsk lov (ytringsfrihet). Det er akkurat dette det virker som Kirsten Lund dessverre ikke forsto.

Så enkelt og så vanskelig er det.

En historie skrevet i diktform/lyrikk. Svært fin!