Bokelskere.no

(...) feil vei blir ikke rett vei selv om det er mange som går den (...)

Det er sorgen som arbeider med meg
Jeg skal passe til en verden som er mindre

Når man kommer frem, er flukten da fortsatt en flukt? Og når man flykter, kommer man da noen gang frem?

Det jeg ennå ikke visste, var at hånsordene og frykten skulle redde meg fra deg, fra landsbyen, fra å kopiere livet ditt. Jeg visste ennå ikke at ydmykelsene skulle tvinge meg til å bli fri.

Litt for mye sinne, for ofte eller på galt tidspunkt, kan ødelegge mer enn du noensinne kan forestille deg.

I clamp my boots around his and nervously tap them. And then here they are, the words I've held back for so long: "It means I'm autistic. And finding work environments that suit my sensitivities, that play into my strengths, isn't as easy for me as it is for you neurotypicals. It means I'm not great with people, but with books, I'm better. Books help me make sense of others, and they help me make sense to others. They're my conduit, one of the best ways l can relate to people […]

I de mørkeste tider skinner lyset alltid igjennom fordi det finnes mennesker som velger gjøre tapre,hederlige ting.

I gamle bøker er ikke natten definert som mørke, men som den tiden når søvnen roer ned alt som lever, luften er uten bevegelse, stjernenes mumling dempes, og verden holder pusten.

When we talk it’s not you or me we are getting to know. It may be nothing at all, it may be better than both of us.

Se dem

Vit om dem

de små lysglimt
av florlette sjeler

som gjør verden lysere
men selv er i mørket

Når man lytter til Bach, ser man Gud spire frem. Hans musikk avler guddommelighet.

Etter et oratorium, en kantate eller en pasjon av Bach må Gud være til. Ellers ville Kantorens verk være bare hjerteskjærende illusjon.

... Teologer og filosofer har kastet bort så mange dager og netter på jakt etter bevis på Guds eksistens, men de glemte det eneste ...

...da moren min fortalte meg at hun ikke hadde vært den moren for meg som hun skulle ønske hun hadde vært, ble hun den moren for første gang.

Testen på våre fremskritt er ikke om vi skaffer enda mer til dem som allerede har mye, men om vi skaffer nok til dem som har for lite.
-Franklin D. Roosevelt

all night long
I listen to the autumn wind . . .
a mountain retreat

Sora (1649–1710)

begging bowl
a plum tree contributes
with a petal

Zelyko Funda

blossoms fallen―
people’s hearts
becoming quiet

Koyu-Ni (18th c.)

emptying his thoughts
into the rising sun . . .
hilltop monk

bepɔso ɔhoteni

Nordøsten hadde blåst halsen av seg, men det var fremdeles høyvann. Det falt en fin yr og svabergene hadde samme farge som vannet, en grå anonym verden av svært stor ensomhet.

Folk brukte stoff fordi det fikk dem til å føle seg bra, men som et paradoks gjorde stoff også livet vanskelig. Til slutt var stoff den eneste muligheten du hadde til å komme deg gjennom vanskelighetene.
Det var den klassiske onde sirkelen. Løsningen på et problem, ble til et nytt problem, som krevde den samme problemfylte løsningen.