Bokelskere.no

Underveis er mitt hjem

Når Gud er taus, viser det seg hva som bor i våre hjerter

Dersom det onde blir oversett, blir det bare sterkere!

og månen og stjernene skin slik dei skein før menneskebyar med flæsjande neonlys stjal himmelen

Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.

La det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. (Khalil Gibran)

Er det ikke utrolig hvordan man kan trå vannet i årevis uten at noe forandrer seg,og så kommer det plutselig en tidevannsbølge av begivenheter som enten skyller deg lenger ut på havet, eller løfter deg varsomt inn på stranden.

Mamma. Ein gong sa du til meg at minnet er eit val. Men viss du var gud, så ville du vite at det er ein flaum.

Et gjemmested

Livet ditt, mor, det slår ikke en strek over deg,
men glemselen, den ber deg gi tilbake
alt du har gjennomgått.

Uferdig selvportrett

Jeg tar farvel med mor, hun gir meg
en nøkkel, men det finnes
ingen nøkkel, bare hånden utstrakt
og avskjeden, et knapt hørlig
etterskjelv: en kongle lander
i en vannpytt
og det er ennå ikke høst.

Visst finnes døden, sorgen, dårlig vær og allehelgensdag, men livet seirer alltid. Det kommer alltid en morgen med vakkert lys, en morgen hvor gresset gror på brente marker.

Minnene
Ta det med deg! Det minste av grønt som har hendt deg kan redde livet ditt en dag i vinterlandet.

Et strå bare, et eneste blakt lite strå fra sommeren i fjor frosset fast i fonna, kan hindre Skredets tusen drepende tonn i å styrte utfor.

Det er ikke først og fremst gjennom alt du får til at du viser at du duger, men i hvordan du lærer deg å leve med å komme til kort. Du kan ikke bruke det mørke i deg som en unnskyldning for ikke å forsøke å gjøre godt. Heller ikke kan du la dine gode sider opphøye deg til en som aldri snubler. Kanskje gjør ikke det deg til et bedre menneske, men det gjør deg til et helt menneske.

Ingenting overtyder meg meir om Guds nærver enn fråveret av mine døde venner. Gud er mine døde venner.

Gud er alt som forsvinn.

God kunst er guddommeleg; god kunst er delaktig i det ubestemmelege, som er Gud, i det bestemmelege.

Utan døden ville Gud vere død.

Alt seier at Gud er. Ingenting seier at Gud finst.
Kvifor skal Gud finnast? Gud som er?

Å finnast er å vere borte frå Gud
for at Gud skal kunne vere og dermed for at alt skal kunne vere.

(i det bråe)

for når vi har sett
at det ikkje finst andre stader å gå
for når vi har sett at det ikkje finst andre stader å gå
det er då det er tid for å gå
då må ein berre gå, utan å gå
det er då vi kan gå
og då, slik skal det vere, må ein først
få sett kva som ikkje finst
og så må ein gå mot stader som ikkje finst
stader som likevel finst og som liknar på kjærleik
for det verkelege kan likne på kjærleik
og når vi går mot det andre
er det sames forskyvingar alltid i det andre
og det liknar, så brått, vår kjærleik
som ikkje finst
(men som då, i det bråe, likevel finst)

Ja, for livet er ikkje slik at det finst spørsmål og svar, spørsmål og svar, med to strekar under svaret. Livet er vanskeleg, for alle. Men eg trur det er mogleg med ei forankring i det sårbare, undrande og ufullkomne.

Helse er uttrykk for en kapasitet til å leve livet og evnen til år realisere det potensiale som ligger i mennesket. Helsearbeid dreier seg derfor mest av alt om måter funksjonsevnene kan styrkes på.

He’d seen books now, but the library was sparse compared to this. Shelves and shelves. Floors and floors. Tables and tables. Piles and piles of books. It was as though they were floating all around him, lifted up by some kind of magic, offering up new worlds, new experiences. It was beautiful.