Bokelskere.no

«Lov meg, denne tid du er her på jorden, at du løper i gresset, synger, elsker, hører vakker musikk. At du ikke er redd. Nei, åpne døren, tenn lys, grip kjærligheten om du finner den. […] Gjør verden litt vakrere. Bare en millimeter. På din helt egen måte.»

Når problemet er bråk, er svaret ro.

Av alle faktorer som har bidratt til å ødelegge den amerikanske drømmen, er automatiseringen - og ikke minst måten den har blitt gjennomført på - ekstra ille. Prosessen er i seg selv åpenbart umenneskelig, rent teknisk sett, men det er et ekstra lag av fuck-you-mørke å bokstavelig talt kaste mennesker på søppeldynga. Det er dem man ser overalt i dagens USA, mennesker som er overflødige, ubrukelige, maktesløse og ofte ganske ensomme, i et Amerika i Ayn Rand-sonen der mye av det sosiale limet som skapte de store fellesskapene nå er borte.

Fisk i alle regnbuens farger skulle svømme der og minne om Guds skaperglede.

Vi gir dem [barna] livets gave, og til gjengjeld gir de oss mulighet til å få vårt eget liv tilbake. Hver gang du har en konflikt med barnet ditt, eller når du er fortvilet og føler deg hjelpeløs, har du samtidig en mulighet til å gjøre det for ditt indre barn som foreldrene dine ikke klarte. Det er så logisk at det nesten er poetisk!

Barns forbruk av nettbrett, smarttelefoner og TV er noe de færreste barn kan regulere selv. Det minner om hurtigmat og godteri på den måten at det er enkelt og greit å innta, men ikke tilfredsstiller barns langt mer komplekse behov.

Barn er født med evnen til empati, men den bevares og utvikles bare hvis de viktigste voksne i livet deres møter dem med empati.

Mange foreldre er ikke engang interessert i hva barn virkelig tenker og føler. De interesserer seg mer for hva de bør tenke og føle.

I have withdrawn myself from the confusion of cities and multitudes, and spend my days surrounded by wise books,—bright windows in this life of ours, lit by the shining souls of men. I see few strangers, and have but a small household. My days I devote to reading and to experiments in chemistry, and I spend many of the clear nights in the study of astronomy. There is—though I do not know how there is or why there is—a sense of infinite peace and protection in the glittering hosts of heaven. There it must be, I think, in the vast and eternal laws of matter, and not in the daily cares and sins and troubles of men, that whatever is more than animal within us must find its solace and its hope.

Du kan ikke argumentere deg inn i kjærlighet, men å lytte oppmerksomt er den sikreste måten å skape et bånd på.

Det som får oss til å føle oss aller mest ensomme og isolerte her i verden, er ikke først og fremst resultatet av en gjennomgripende traumatisk hendelse, men snarere gjentatte opplevelser av at ikke noe skjedde når noe positivt kunne ha gjort det [kunne ha skjedd?].

Å lytte oppmerksomt er å finne ut hva noen har på hjertet, og vise at du bryr deg nok til å ville vite hva det er.

Det er viktig å understreke at å høre ikke er det samme som å lytte, men snarere er forløperen for det. Høring er passivt. Lytting er aktivt.

Å lytte er mer en mental innstilling enn en huskeliste over hva du skal og ikke skal gjøre. Det er en svært spesiell ferdighet som utvikler seg over tid gjennom ordveksling med alle typer mennesker - uten noen agenda eller hjelpemidler dersom samtalen skulle ta en uventet eller upassende vending.

[...] evnen til å lytte oppmerksomt svekkes hvis du ikke gjør det ofte nok, akkurat som evnen til å lese oppmerksomt gjør det. Hvis du begynner å lytte til folk på samme måte som du skumleser overskrifter på en sladreside om kjendiser, vil du ikke oppdage poesien og visdommen som folk har i seg.

Her på prærien finnes det ingenting som kan ta oppmerksomheten fra kvelden og morgenen, ingenting i horisonten som kan forkorte eller forlenge. Fjell ville fortone seg som en uforskammethet sett fra dette ståstedet.

Troskapen innebærer at vi lærer å stole på at bak tåken hersker fremdeles Gud, og han har ikke forlatt oss, uansett hva som skjer.

Jag hade glömt hur förlåtande en skog kan vara. Hur trösterikt träden drar sina händer över en ledsen janakipporygg.

Om man ikke kan stole på fjell, hva kan man stole på da?