det trengs mot til å elske, men ikke til å slå
ordene som skulle komme, kom aldri, og derfor er sorgen en mørk glød i våre hjerter
Det som styrer livet, bor inne i deg.
Alt som har hendt i livet vårt, vender før eller siden tilbake, men iblant kan det være så sårt at man brister i gråt. Derfor gråter jeg og kjenner at sorgen er en glød i mitt hjerte.
No er eg borte
Eg er borte med vinden
Eg er vinden
Alt er så synleg
alt kan sjåast
alt dei skjuler med det dei seier
og som dei kanskje ikkje veit om sjølv
alt det ser eg
Hva er meningen med å beklage seg
i en tid
hvor tragedier bare selges i vognlass?
Hvem spør
efter barnas dukke i gresset
hvor foreldrene i formiddag ble skutt mot en vegg?
[...]
Ifølge den sørkoreanske etterretningstjenesten og menneskerettighetsgruppene eksisterer det seks leirer i Nord-Korea. Den største er 50 kilometer lang og 40 kilometer bred - et område på størrelse med Los Angeles.
Flukten fra leir 14 er første bok jeg leser om Nord-Koreas leire for politiske fanger. Nord-Korea har mellom 150 000 og 200 000 politiske fanger. En av dem var hovedpersonen Shin Dong-hyuk, som forteller historien sin til journalisten Blaine Harden, etter flukten. Det leseren får vite er verre enn noen historier jeg har lest tidligere. Shin Dong-hyuk er født i fangenskap, og overlever ved å tyste på medfanger for å få litt ekstra mat. Alle fanger gjør dette, og på den måten har leirene full kontroll på alt som skjer, og det som ikke skjer. Alt for å få litt ekstra mat. Tortur og henrettelser foregår hele tiden. På mange måter er dette en forferdelig historie, men den er en øyeåpner for hva som skjer i verdens mest lukkede land. Kan godt sammenlignes med historier fra Gulag og Holocaust.
Å være fri til å tenke eller tro på hva man vil, betyr ikke at man har rett til at ens idéer og tro ikke blir kritisert.
Det satt altfor mange smertefulle minner i de kostbare trådene.
Furutrærne lager større kongler når det er en tøff vinter i vente, og ekornene bygger tykkere reir.
Påstanden om at en ekspansjon av Nato er årsaken til Putins krig, er som å forsvare en kronisk koneplager: Han slår kvinnen sin fordi hun provoserer ham ved sin blotte eksistens.
Putins imperium har forsøkt å kle seg i en folkelig, internasjonalistisk anorakk, men oppegående mennesker i Vesten burde for lengst ha innsett at Putins Russland i bunn og grunn har det samme prosjektet som Sovjetunionen: Det handler om å spesialisere seg på å redusere mennesker til møkk.
The intensity of reading made its own place; I entered the pages and became oblivious to my real surroundings. How many times did I read the books? It seems improbable that the almost clairvoyant precision with which I recall Boylston's dialogue and descriptions was the result of only one or two readings, but it may well have been. The time-altering passage a child makes into the landscape of certain books may inscribe them permanently in a single journey.
When I reread them, the smallish library books still fittes neatly into my hands, as if I were shrugging into an old jacket that preserved the memory of my elbows and shoulders. I knew those thick pages with their deep bottom margins and dash-filled dialogue, even their smell […]
Når alt er stille, skjer det mest.
For første gang i livet hadde han følt den tyngste av alle ulykker, den ulykke man selv er skyld i og som ikke kan rettes på.
Han fryktet ikke bare nåtidens dårskap, men også at ettertidens mennesker betraktet seg som vise og ga seg rett til å dømme over hans tid.
Pianoet fullfører temaet, og først da entrer Birds altsaks rolig scenen, lik et svakt skumringslys som slipper inn gjennom glipen i gardinene. Plutselig er han der: De grasiøse, sømløse fraseringene hans smyger seg inn i drømmene dine, som vakre minner med hemmelige navn. Lik utsøkte mønstre skapt av vinden etterlater de myke spor i ditt hjertes sanddyner; spor du skulle ønske aldri ble visket ut ...
Det er en gave i livet at vi ikke vet hva som venter oss.