Bokelskere.no

I love my father according to my bond, no more, nor less.

Å bombe en skolegård full av barn som leker, er ikke kamp mot terror.

..men du puster, skjønt du ikke kan snakke; ordene, som en gang hadde en slik mirakuløs virkning, virvler bort blant måneaktig sviende sand og støv, brennes av blafrende istapper, tørker ut på en slette av stein uten spor etter den som trøster.

Forfengelighet er den følelsen som er mest uforenlig med dyp og inderlig sorg. Samtidig er den så fast forankret i den menneskelige natur at det er sjelden selv den dypeste sorg får bukt med den. Forfengelighet i sorgen ytrer seg enten som et ønske om å være bedrøvet og ulykkelig eller fast og sterk. Disse nedrige ønsker, som vi ikke vil innrømme overfor oss selv, men som nesten aldri - selv i den dypeste sorg - er fremmede for oss, berøver sorgen dens styrke, verdi og oppriktighet.

He Wishes For The Cloths of Heaven

Had I the heavens' embroidered cloths,

Enwrought with golden and silver light,

The blue and the dim and the dark cloths

Of night and light and the half-light,

I would spread the cloths under your feet:

But I, being poor, have only my dreams;

I have spread my dreams under your feet;

Tread softly because you tread on my dreams.

Hvis menneskenes onde gjerninger opprører deg med en harme som du ikke lenger kan motstå, så du til og med vil hevne deg på ugjerningsmennene, rygg da for enhver pris tilbake for denne følelse; i stedet for å dømme andre, skal du selv lide for deres ugjerninger, som om du selv hadde begått dem. Ta disse lidelsene og bær dem, og ditt hjerte vil lindres, og du vil forstå at du også har skyld, for du kunne jo til og med ha strålet for ugjerningsmennene som den eneste syndfrie, men det har du vel ikke gjort? Hvis du selv hadde strålet, ville du også opplyst veien for andre, og da hadde de kanskje ikke begått noen ugjerning.

Min bror! Døm ikke dem som brøt sammen, som viste seg svake og skrev under.....Sten dem ikke.

Ingen kan vera vitne når is-slottet stuper. Det skjer om natta, etter at alle barna er i seng. Ingen er så djupt inniblanda at dei kan vera med. Ei bølgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovekammers, men ingen blir vekt og kan spørje: Kva er det? Ingen veit det. No går slottet i fossen, med løyndomar og alt. Det går hardt for seg, og så er det ikkje meir.

Kjenner du den litteraturen som står deg nær? Bøker er også frukter. Med en bok kan du slutte vennskap som med menneske. Den enkelte bok er bestemt kun for det menneske den er sjelsbeslektet med. Bøker kan være dine mest forstående venner. Du kan betro dem alt. De tier og lever helt med deg. Omgiv deg med litteratur, hvorved du er verdensbeslektet. Det hjelper deg til å skape dine stemninger. Da vil du erfare hvorledes du bevisst også gjennom litteraturen kan beherske ditt stemningsliv.

We are such stuff
As dreams are made on, and our little life

Is rounded with a sleep

talt av Prospero - akt IV, scene i.

hva er det du ser etter på himmelen
jeg ser etter et stjernebilde som ikke finnes

Var ikke det definisjonen på hjemme? Ikke hvor du er fra, men hvor du er ønsket?

(GIACOMETTI: TÊTE SUR TIGE)

Endelig vaker et menneske

som steinens evne til skrik

*

Juni. Solen er ikke mor eller far. Den bare brenner. Holder oss oppreist. Vi står der i en lang rekke, som stammene på furutrær. Som stenger med flagg av hår.
Solen, en kjernefysisk eksplosjon uten intelligens. Vi former den tenkende destruksjon. Nei, vi er ikke trær. Vi ser på trærne. Vi ser på hverandre og holder det ikke ut.

Det var på mange måter en dyster tid. Der var arbeideroptøyer og arbeidsløshet.

Den menneskelige 'arbeidskraft' er ikke en vare som ustraffet kan kjøpes og selges efter den pris som markedsforholdene bestemmer. Av den simple grunn at mennesket selv må følge med 'varen' og være tilstede når den brukes. Han kan ikke selge sin arbeidskraft som en kasse kålhoder, for han følger selv med på kjøpet.

En ensidig økonomisk betraktning av mennesket er like katastrofesvanger enten den skriver seg fra kapitalisten eller fra den sosialistiske planøkonom.

The following evening as they rode up to the western rim they lost one of their mules. It went skittering off down the canyon wall with the contents of the panniers exploding soundlessly in the hot dry air and it fell through sunlight and through shade, turning in that lonely void until it fell from sight into a sink of cold blue space that absolved it forever of memory in the mind of any living thing that was.

These our actors, as I foretold you, were all spirits, and are melted into thin air, and, like the baseless fabric of this vision, the cloud-capp'd towers, the gorgeous palaces, the solemn temples, the great globe itself, yea, all wich it inherit, shall dissolve, and like this insubstantial pageant faded, leave not a rack behind. We are such stuff as dreams are made on; and our little life is rounded by a sleep. -- Prospero til Ferdinand i The Tempest (1611), akt 4 scene 1

Sterke følelser gjør oss bevegelige.

Kunnskapens ånd i form av en mengde bøker med eselører hadde sluppet ut av flasken og hadde fylt mitt sinn med vidunderlige bilder som fikk meg til å lengte etter opplevelser langt utenfor Tysklands snevre grenser. Takket være bøkene mine kunne jeg reise på kryss og tvers i både tid og rom, i virkelighet og fantasi.[...]Takket være bøkene kunne jeg når som helst flykte vekk fra noen av de mer smertefulle situasjonene i dagliglivet og inn i verdener som var rettferdige, uansett hvor farlige de var, verdener der det gode ble belønnet og det onde straffet. Lesingen ga meg en effektiv buffer mot de stadige rasistiske angrepene fra folk som herr Wriede, og bidro til å lindre virkningen av slike angrep på den umiddelbare bevisstheten min. Uten at jeg var helt klar over det, ble lesingen det uunværlige overlevelsesverktøyet mitt.

Hun var gjennomsyret av en sterk aversjon mot religiøsitet - en aversjon som jeg har arvet - og var overbevist om at man kunne gå i kirken og be til man var blå i ansiktet og kunne Bibelen baklengs på fem språk, og likevel ikke være et godt menneske. Den eneste måten man kunne oppnå det på, mente hun, var ved å behandle ens medmennesker og dyr riktig.