Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket. Mennesket tilhører jorden. Alt henger sammen, slik blodet forener familien. Alt henger sammen. Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven. Alt vi gjør mot veven, gjør vi mot oss selv.
Må jeg velge EI bok som virkelig har merket meg for livet, blir det denne. Jeg kan ikke ha vœrt mer enn 11-12 år da jeg leste den første gang - så ung at den vennlige skolebibliotekaren ringte foreldrene mine og spurte forsiktig "kremt, er dere klar over hva slags bøker datteren deres låner?". Et bevis på hvor sterk ordets makt kan vœre, denne biografien. Jeg har lest den flere ganger i voksen alder, og den er like vond hver gang. Den fikk meg til å forstå mye av verden før jeg egentlig var gammel nok til å forstå noe som helst.
Noen som har hatt den samme sterke opplevelsen med ei bok? I såfall hvilken?
Selv ikke med Steve McQueen og Dustin Hoffman i hovedrollene kunne filmen overgå boken. Det må være verdt et kvalitetsstempel.
LYKKA
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer deg leirplassen din
når du ikke lenger jager etter den.
I en kultur hvor man er så markedsbevisst og hvor materiell suksess tillegges avgjørende betydning, er det neppe noen grunn til å være forbauset over at de menneskelige kjærlighetsforhold følger samme mønster som behersker vare- og arbeidsmarkedet"
Problematisering av erkjennelse og viten i en bok som kan kalles alt fra filosofisk allegori, psykologisk-thriller og drop-dead science fiction. Lems mesterverk blir ekstra tydelig av det faktum at mester Tarkovskij filmatiserte fortellingen inn i hva som skulle bli en av filmhistoriens perler. Poetisk, med en fornemmelse av eksistensiell angst.
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Å lage noe så vakkert av en så bunnløs sorg og smerte er et mirakel.