Bokelskere.no

Å være virkelig fri betyr å være moralsk ansvarlig

Så, kjære Kappus, bli ikke oppøst når ei sorg stig opp i deg større enn du nokon gong så ei; når ei uro, lik lys og skyskuggar , glid over hendene dine og alt deira virke. Tenk då at no held noe på å hende, livet har ikkje gløymt deg, du er halden i hender som ikkje vil la deg falle

Det er alltid bryet verdt å registrere lykken, det er så mye av det motsatte i livet at det er best man får med seg markørene for lykke så sant man kan.

She felt as if she had been handed the key to a great house she hadn't known was there, a house that was somehow inside her, and as she turned the key, deep in the darkness of the building she felt other doors opening too, and lights coming on.

Å ve! å ve! Nu er da alt til slutt blitt klart.
Å lys! å så jeg deg i dag for siste gang!
Min fødsel var en synd. Mitt samliv med min viv
var synd. Jeg slo i hjel min far - synd over synd!

Hin synder er deg selv. Du smittet dette land.

Ingenting her i verden skjer forgjeves, og fordi vi kjemper for rettferdighet og mot rå makt, kommer vi til å seire til slutt.

For første gang den høsten tente statarne lampene. Da de hadde gjort det, så de bedre hvor mørkt det var.

Jeg må innrømme at da hun ikke husket det, og tilsynelatende ikke brydde seg det minste om det, begynte jeg å gråte på nytt, men denne gangen gråt jeg inni meg - og det er den såreste gråten som finnes.

You never really understand a person until you consider things from his point of view...- until you climb into his skin and walk around in it

Until i feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.

What is a poet? An unhappy man who hides deep anguish in his heart, but whose lips are so formed that when the sigh and cry pass through them, it sounds like lovely music.

Språk er mot: evnen til å tenke seg en tanke, uttrykke den, og dermed la den bli virkelighet.

Kritisk innstilling, kritisk lojalitet, aktiv rasjonalitet er ikke bare den dype spiritualitetens beste venner, men også forutsetningene for utvikling og fornyelse.

Hvilken ynkelig liten fjær er ikke den menneskelige forstand i den moralske virkelighet!

Men, Frihed og Sandhed - Aandens Ejemærke,
i Menneskehedens Barndomsirren henlagt,
bortkasted ei, thi den kan ikke tabes,
om Jorden svam i Blod, og Skyen var
ei Blomsterduft, men blodig Offerrøg,
om over hver en Hytte stod en graadig
Tyran, om Solens Lys blev fanget ene
af mørke, slugne Offerpræsters Kaaber, -
[...]

Messias

I lange Rækker af Kroner Jorden er lænket vorden.
Og Hjerterne til vilde Offerflammer nu flamme sammen!
Gjennem Offerhymner gjennem Sejerssange
hyler Offernes, Slavernes Jammer.
Vee, Tyranniet har sin Arm opreist
i Kongen, sit Hoved i en Offerpræst!
I Troldomsstave, i Kronens Ender
sine lange Fingre: i Blod de brænde!

Nei, Jorden skal vorde et Altar for Freden
imellem Kraften og Kjærligheden.

Han så hvordan menneskets liv var ment, hvordan de satt til bords rundt jorden og holdt måltid og spiste og drakk. Det var ment som et brorskapsmåltid, lykkelig den som forstod det var slik, det var ment som et kjærlighetsmåltid som skulde binde dem alle isammen innen den store adskillelses stund.