Det var som et lys om den lille munden, et stille tinder fra bunden av blikket, et skjær, et gjenskin ifra dets hjerte - fra ilden, som brændte dypt i dets indre og var utsprunget fra Guds esse og endda hadde dets dype glans.
Når en eller annen usedvanlig begivenhet inntreffer i livet, når en verdenshistorisk helt samler helter omkring seg og fullbyrder heltedåder, når en krise inntreffer og alt får betydning, da ønsker menneskene å være med, for dette danner. Mulig det. Men det finnes en langt lettere måte å dannes langt grundigere på. Ta mulighetens disippel, sett ham midt ute på Jyllands hede, hvor det ikke skjer noen begivenhet, og hvor den største begivenhet er at en orrhøne flyr larmende opp, så opplever han alt mer fullkomment, nøyaktigere og grundigere enn den som ble applaudert på verdenshistoriens teater, hvis han ikke var dannet ved muligheten.
Jeg tror alt i livet som du velger selv, er til å leve med. Det sier seg selv, antar jeg. Uansett hvor vanskelig det er, kan du leve med det. Det er de tingene som blir påtvunget oss, som det er så vanskelig å forsone seg med.
– Organisation? sade hon. Vi söker ingen organisation. Det som är organiskt behöver inte organiseras. Ni bygger utifrån, vi byggs inifrån. Ni bygger med er själva som stenar och faller sönder utifrån och in. Vi byggs inifrån som träd, och det växer ut broar mellan oss som inte är av död materia och dött tvång. Från oss går det levande ut. I er går det livlösa in.
“It isn't Narnia, you know," sobbed Lucy. "It's you. We shan't meet you there. And how can we live, never meeting you?" "But you shall meet me, dear one," said Aslan. "Are -are you there too, Sir?" said Edmund. "I am," said Aslan. "But there I have another name. You must learn to know me by that name. This was the very reason why you were brought to Narnia, that by knowing me here for a little, you may know me better there.”
“Things never happen the same way twice." -Aslan”
Det er gjennom følelsene vi forbinder oss med med hverandre, og det er følelsene som er gode og onde, ikke dagene.
Where you tend a rose my lad, a thistle cannot grow.
When he bares his teeth, winter meets its death, And when he shakes his mane, we shall have spring again.
Nå.
Et meget lite ord.
Nå.
Likevel rommer det
hele evigheten.
Det spiller ingen rolle om det bare er en som kjemper, eller om det er titusen; når denne ene skjønner at han må kjempe, så kjemper han, uansett om han har noen å kjempe sammen med eller ikke. Jeg var nødt til å kjempe, og jeg ville ha gjor det igjen.
Det jeg har sagt i denne boka om himmelen, åndenes verden og om helvete, vil være uklart for mennesker som ikke finner noen glede i å kjenne til åndelige sannheter, men det vil være forståelig for mennesker som har denne gleden. Særlig for slike som har glede av sannheter for sannhetens egen skyld, det vil si for mennesker som elsker det sanne fordi det er sant. Alt det vi elsker bringer lys med seg inn i sinnet, særlig når vi elsker det sanne, fordi det sanne er en del av lyset.
Mange barn har blitt frarøvet den gode stillheten, fordi de ikke har en trygg basis. En viktig forutsetning for å kunne knytte seg til en annen person er nettopp evnen til å være alene. Psykoanalytikeren og barnelegen Winnicot hevder at evnen til å være alene har sitt opphav i spebarnets erfaring av å være overlatt til seg selv i perioder, men i morens trygge nærvær. Det er denne trygge ensomheten som gjør at man kommer i kontakt med sine innerste følelser og lar dem bli tydelige.
Et kunstverk fungerer fordi det er sant, ikke fordi det er virkelig.
Å være på vei et sted og merke at det holder med dette - å være på vei.
Hvorfra kommer denne stillheten i sjelen, denne roen som gjør at man saktner farten og eksisterer i sine skritt?
I salen sju är Tankens kartotek.
Rätt klent besökt.
Men annars finns där ting
som tål att tänkas många gånger än.
Där står en herre kallad Tankens vän
och ger åt var och en som så behagar
de första grunderna för tankens lagar.
-
Han visar sorgset på en tankemängd
som kunnat rädda oss om den i tid
fått vara med i odlandet av anden
men som då ande inte var förhanden
i glömskans garderob blev undanhängd.
-
Men då vår tomhet här blev ganska lång
kom alltid någon hit och bad få se
på en och annan gammal tankegång
som kanske kunde ges en ny accent
och uppta hjärnan någon kort säsong.
dog er Beslutning den sande Begyndelse for Friheden.
[...] where the Mind is biggest, the Heart, the Senses, Magnanimity, Charity, Tolerance, Kindliness, and the rest of them scarcely have room to breathe.
Jag gick in genom dörren - och så låste han den utifrån. Jag var inspärrad i en cell!
Politisk fånge vid 17 års ålder!