Bokelskere.no

Bak verden vil det stå et tre,
en frukt i toppen,
med skall som av gullhud.
La oss se dit,
når den i tidens høst
ruller over i hånden til Gud!

In The Storm Of Roses

Wherever we turn in the storm of roses,
the night is lit up by thorns, and the thunder
of leaves, once so quiet within the bushes,
rumbling at our heels.

There is nothing more sacred than the freedom of speech in a free society. The religious apologists claim that freedom of speech is not freedom to offend, to which ex-Muslim Ali A. Rizvi said there is no freedom of speech without freedom to offend. Whenever you feel the need to say something that is against the status quo, it is going to offend someone. Otherwise, if you are going to say something that is already accepted in society, you don't need freedom of speech; you can just say it, and no one will stop you.

There are close to five hundred verses specifically about hellfire for non-believers. There are close to thirty-six verses that ask men of Allah to fight against the non-Muslims to spread the one and true religion of Islam, yet people wonder where the Taliban and ISIS come from.

Once you start disbelieving the mythical, unreasonable stories of religion, you are likely to start a snowball effect towards rationalism and atheism.

I årtusener har sjøfarende folk orientert seg etter stjernebildene. Etter hånden er de kommet ut over denne ufullkomne metoden, de har oppfunnet kompasset hvor nord angir seg selv ifølge sitt virkende kraftprinsipp. Og siden har sjøfolk funnet kursen i mørke natten på de fjerneste hav. Av samme art er det fremskritt vi må søke i etikken. Så lenge vi bare har de etiske utsagns moral å rette oss etter, seiler vi etter stjernene -- og selv om de lyser og tindrer aldri så klart, leder de oss bare mer eller mindre sikkert, og kan når som helst gli vekk bak skyer og skodde. I stormnatten lar de menneskeheten i stikken -- som vi opplever det nå. Men eier vi etikken som et logisk nødvendig prinsipp som kommer til klarhet i oss, så setter det inn en vidtgående etisk fordypelse av den enkelte og et stadig, etisk fremskritt for hele menneskeheten.

All adskillelse er et bånd.

Koranen er full av selvmotsigelser. Allah er en nådeløs kriger. Folkene lever ved sverdet, ydmyker ved åket, torturerer, brenner, plyndrer og massakrerer mye oftere enn de viser nestekjærlighet.

Religionskritikken må strebe etter det gode for å være berettiget - sannhet, kunnskap, frihet og et bedre liv for mennesker.

Hitler påla alle barn i den offentlige tyske skolen å begynne dagen med en bønn til Jesus. Goebbels og Göring forble i den katolske kirke til sin død. Hitler ønsket å lære fra Den katolske kirke. Han ville selv være som paven - ufeilbarlig, øverste leder med et solid grep nedover.

Alle vet at man må være forsiktig med å kritisere islam for kraftig, fordi det finnes en reell trussel som gjør at vold kan forekomme når som helst.

Den sanne etikk begynner der hvor ordene opphører.

Å herske er å være bundet til de mange, i likhet med det å være underkastet de mange, bare på en annen måte.

En forsvarers verden består av ord, men av og til skjer det noe som minner oss på at ordene betyr noe, at alt vi sier og gjør har konsekvenser.

Men det er meningen i all spiritualitet, det er hjertets og forstandens dype jihad. Fred, ja, med styrke, ro og verdighet, fred over alle som griper til løgn, hykleri og krig.

I en berømt og ofte sitert hadith sier profeten at det finnes to former for krig: "den store jihad", som er menneskets indre kamp mot sine onde tilbøyeligheter, og "den lille jihad", som innebærer væpnet kamp eller krigføring.

"Da jeg sa jeg var et dyr i senga
mente jeg dovendyr
Beklager misforståelsen"

For det er i sannhet livet selv som gir til livet - mens du, som betrakter deg som giver, ikke er annet enn et vitne til det.

En nagende mistanke sa, lenge før jeg sluttet å tro det, at en Gud som kan holde ut med, eller endog ønske, at milliarder - eller bare noen få stykker, for den del - skal fortsette å eksistere i helvete uten mulighet for benådning, ikke kan være helt god. Problemet var at akkurat den følelsen kunne ikke ytres. Ikke som et åpent spørsmål, og i hvert fall ikke som en åpen anklage.