Bokelskere.no

Etter å ha pløyd meg gjennom første, som for meg også blir eneste og siste, del av Shades-trilogien trenger leselysten min Viagra!!!
Jeg skjemmes. Ikke over å ha lest husmorporno. Men over å ha lest ut en så dårlig bok...
Språket irriterte. Karakterene irriterte enda mer. Jeg trodde dette skulle være en kul bok som "tilfeldigvis" også hadde mye heftige sex-scener. Velskrevne sådan. Epic fail!
Ana og Grey!?! Inner føkkings goddess og Verdens Mest Perfekte Mann som - tross alt - er villig til å endre på ALT. Bare for helt vanlige, men naturligvis helt perfekte, "nerd next door".
Kom tilbake Twilight, alt er tilgitt!

PS - OK så var det en ting jeg likte; titteltullet i e-postkorrespondansen. Det var litt ekte og litt morsomt.
PS PS - jeg har full tro på at bøkene kan inspirere til å piffe opp et stagnert sexliv. Men jeg håper og tror at de fleste har heftigere og kulere fantasier enn dette!!!

I dag tok jeg en tur til Fretex igjen, og gjorde noen skikkelige kupp. Åtte bøker til tilsammen 95 kroner (sju pocket til 10 kr stk., samt én hardback til 25 kr). Å, hvor glad jeg er for å bo nærme en Fretex med bøker!

denne trilogien er en av de beste jeg noen gang har lest. storslått litteratur fra en glemt forfatter :)

Jeg leste hele trilogien for andre gang (siden 1970-tallet) for noen uker siden, og kan ikke få lovprist denne forfatteren nok. Han fortjener virkelig en høyrøstet "comeback"!

Okay^^

Da anbefaler jeg "Stormfulle høyder" til Kari-Anne=)

Jeg skjønner ikke at denne boka ikke har fått mer oppmerksomhet. Ser jo at folk liker den, den har fått gode anmeldelser, mange sier den er Renbergs beste, men det er liksom det.

Jeg ga den til samboeren min, og jo, den var fin, en bra bok. Fikk vennene mine til å lese den, og joda, den funka. HÆ?

Er det bare jeg som får gåsehud fra første setning, som gråter som et barn når Sara kommer inn til lille Jarle etter å ha blitt slått av Terje, som ser det nydelige, enkle, geniale med Jarles naive "det er akkurat sånn som med Hitler" midt inni Helges lange, politiske harang, som blir rørt inn langt bak hjerterota av Terjes iver på Hardangervidda, som kjenner meg skremmende godt igjen i hver eneste tanke Jarle tenker gjennom hele boken? Er det bare min måte å tenke på som har blitt forandret av å lese denne?

Saftig, frodig og burleskt om oppvekst nederst på den svenskfinske rangstigen. En slags skandinavisk versjon av de snåleste britiske-landsbyTVseriene.

Lun og varm, velegnet når en vil småhumre gjennom skildringer av både søtt og salt.

vakker og vederstyggelig liten bok. Kristopher Schau utfordrer det offentlige bildet av seg selv, og det på en måte det er mulig å identifisere seg med.

og: den ene av de gjengitte minnetalene bør inngå som pensum på praktisk-teologisk utdanning. :-)

Når jeg ikke skjønner en forfatter, så dropper jeg boken ganske kjapt og bryr meg ikke mer om det. Det finnes så mange bøker og så mange lesere at noen liker noe og noen liker noe annet. Solstad og Ørstavik skriver bøker som for meg tilhører biblioteket i helvete (hvor det ikke finnes noe annet lesestoff i all evighet ...). Leste The Road fordi så mange anbefaler den og synes ikke den var noe spesielt. Så sånn er det. Det er ikke noe galt med deg som leser, du har bare en annen smak. Sånn er det bare!

Jeg er av dem som har vært kritiske til Knausgårds prosjekt. Likevel har jeg i denne debatten hatt et ganske stort handicap. Jeg har nemlig ikke lest en eneste av kamp-bøkene. Jeg har kun lest hans roman Ute av verden, en roman som jeg sleit veldig med. Min kritikk baserer seg altså på språket i denne boka og på selve prosjektet Min kamp. Jeg har også bedt dem som har lest boka om gode litterære argumenter for hvorfor dette er det mest fantastiske siden ferdig oppskjært brød. Disse har uteblitt. Ovasjonene har likevel kommet, uten forbehold. Nå tar Jan Kjærstad til motmæle. Han taler i dagens Aftenposten Roma midt imot og bemerker at nesegrus beundring har den ulempen at når man ligger med nesa i grusen så ser man ingen ting.

Å, du Kristin, du Kristin, vet du hva? Du må gjerne dra meg etter hårene gjennom gjørmehull og tornekratt om du ikke liker bøkene mine, det er en rettferdig sak, men jeg kan ikke like den mistenksomheten du legger for dagen her, og derfor klarer jeg ikke å la være å poste en liten melding, selv om jeg sikkert burde holde hodet kaldt og munnen lukket. Jeg har jobbet i 10 år med samme litterære karakter og univers. Det har vært et maratonløp, det har vært risikabelt, det har vært ekstremt krevende. Du trenger slett ikke lese Pixley Mapogo, eller noen andre bøker jeg har skrevet, om du ikke vil det, men du behøver jo heller ikke sitte og spre dårlig stemning; du har ganske sikkert bedre ting å foreta deg i det herlige året 2010, tigerens år, som akkurat nå har begynt :)