Bokelskere.no

Har kviet meg noe til å skrive denne anmeldelsen, for Fossum er en forfatter jeg respekter mye, siden hun er en av mine norske favorittforfattere. Men lenge siden jeg har irritert meg sånn over en bok.

Har likt det meste av Fossum tidligere
I flere år har jeg lest mange bøker av henne, både Konrad Sejer bøkene og de enkeltstående bøkene hennes, og flere ganger har hun imponert meg. Har ikke likt alle Konrad Sejer bøkene heller, men de fleste. Hun er god på å beskrive karakterer, spesielt outsidere, og dysfunksjonelle relasjoner. Var også skuffet over at Rivertonprisen ikke gikk til Bakom synger døden. Ikke bare fordi det var en avslutning på Konrad Sejers karriere i bokverdenen, men fordi boka var fascinerende på mange måter. Det eneste jeg ikke har lest av Fossum så langt er nok diktsamlingene hennes, og det er fordi jeg leser ikke dikt.

Drepende drage Angrende hund er en annerledes krim av Fossum. Det beskrives som en krim, men synes den virker mer som en psykologisk roman siden politifolk ikke dukker opp før langt uti boka. Den er om søskenparet Aksel og Ellinor som har levd et normalt liv i følge andre, men de andre visste ikke sannheten innenfor de fire veggene. Foreldrene deres var kanskje greie mot de utenfor familien, men ikke mot barna deres. I følge Ellinor og Aksel var de kalde og fraværende. Som å vokse opp hos fremmede. I nåtidens handling er faren deres død, men moren deres bor fortsatt i det samme huset, alene. Det er bare Aksel som holder kontakten med henne og hjelper henne med ærender, selv om han ikke har spesielt lyst. Ellinor har kuttet all kontakt med moren, men får ofte besøk av broren hennes. Ellinor er sykmeldt og bor for seg selv, mens Aksel jobber for en liten avis og er en veldig enstøing selv. Som en slags lek mellom bror og søster, planlegger de måter å drepe sin egen mor på.

Får de det som de vil ha det? At moren deres dør brått og uventet?

Hadde passet bedre som en novelle
Dette var en bok jeg gjerne ville lese og like siden den var skrevet av Fossum og det er også spennende at forfattere man leser mye av, også kommer med noe nytt. Er ikke helt begeistret for denne Feber ennå siden han fikk så liten rolle, og kjenner jeg ikke gleder meg voldsomt mye til neste bok i serien, men skal nok få den med meg. Syntes bare at denne boka var for seig til Fossum til å være, og nesten ingen av karakterene fascinerte eller provoserte uansett hvor mye de forsøkte. Det ble så mange gjentakelser i handling og samtaler, at denne historien kunne ha fungert bedre som en novelle istedet for en hel bok.

Dysfunksjonelle familier er ofte spennende og rart å lese om, men dette ble for langdrygt og en tålmodighetstest for min del. Hele greie ble for åpenbar og da gikk lesingen enda langsommere enn til vanlig, siden man ikke klarer å leve seg helt inn i handlingen. Så dette var nok ikke en bok for meg. Noe som er synd, med tanke på hvem den er skrevet av.

Er det lov å savne Konrad Sejer litt ekstra nå? ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Få et nytt syn på hvem tyskertøsene egentlig var, flott og nyansert roman

Andre verdenskrig nærmer seg den lille sørlandsbygda. Det er moren til Andreas som oppdager den store musikaliteten som bor i sønnen. Hun får ham til å spille både på bedehuset og i kirken.
Da krigen er et faktum, står butikkeier, Gerhard Andersen, fram som medlem av NS. Han er en flammende taler, og han har en protokoll hvor han fører opp nye medlemmer. Hele 68 personer klarer han å verve av de få hundre sjelene som bor i bygda. Også Andreas’ far verver seg, men Andreas ser ingen forskjell på faren før og etter. Allikevel blir ingenting som før igjen.
Det er stor splittelse, og enkelte har helt sluttet å snakke sammen. Kan musikken være magien som kan hele bygda når oppgjørets time kommer?

Boka er basert på historiske hendelse, og det er interessant og sår lesning.

Nå er ikke jeg en stor krimfan i utgangspunktet, men så at denne hadde fått gode kritikker, og tenkte det kunne være en fin lydbok å høre på til og fra jobb. Bokas første del er engasjerende nok, og fenger såpass at man blir nysgjerrig. Men alt går fryktelig sakte, og midtpartiet er helt uten fremdrift, men inneholder en hel del refleksjoner rundt forholdet mellom hovedpersonen og hennes ektemann. Boka vil mye; litt psykologisk thriller, litt klassisk krim og litt relasjonsroman, men er ikke helt vellykket som noen av delene. Språket er i og for seg greit nok, og den mangler mange av de største flosklene som ofte finnes i kriminalromaner.

Tar gjerne imot gode krimtips til en som egentlig ikke liker krim!

Hei Anne Berit,
Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre, og jeg har nå selv forstått mer av hvordan dette fungerer enn da jeg skrev det første innlegget i denne tråden.

Det er mange som lenker til Bokelskere.no og kommer inn på disse sidene uten å være innlogget. At Bokelskere.no er attraktive og brukes av mange, ser jeg som positivt. Det jeg reagerer på, er at bokhandelkjeden Norli bruker Bokelskere.no i sin reklame, altså i kommersielt øyemed. Det viser seg at dette er etter avtale med Bokelskere.no’s ledelse (se André Nesses svar på mitt første innlegg) - noe som etter mitt syn ikke gjør saken bedre.

Du har rett i at når man på Norlis nettside følger lenken til Bokelskere.no, kommer man ikke direkte til meg eller en annen bokelsker, men til boken. Jeg brukte Andreas Viestads «Reisen til Cadillac» som et eksempel. Siden jeg er den eneste som har skrevet om den, er det da min omtale som blir eksponert. Min omtale fungerer dermed som en del av Norlis markedsføring av boken. I andre tilfeller er det andre bokelskeres omtaler som fungerer på denne måten.

Det er altså at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed, slik at noen (Norli) kan tjene penger på oss, jeg reagerer på. Det synes jeg er sterkt kritikkverdig.

Håper dette var mer oppklarende.

Hilsen Lillevi

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

Jeg har gitt de to andre bøkene i serien terningkast 5. kanskje fordi jeg følte noe manglet eller fordi det var visse karakterer og partier jeg ikke likte eller fullt ut skjønte så godt. Den siste boken i serien, derimot, belyser alle de mørke kapitlene (no pun intended) i Kim Karlsens liv. Boken starter med en svært underlig reise, en forvirrende reise som ved første øyekast kan virke som en av dagdrømmene til Kim. Jeg sier ikke mer, har du lest Beatles og Bly, så må du også lese denne.

Irriterende, men likefullt gripende og spennende.

Kjernen i denne romanen er skjebnen til Berliner-skurken Franz Biberkopf og et bredt galleri av karakterer rundt ham. Men framdriften i fortellingen blir stadig avbrutt, fordi Döblin samtidig vil beskrive begivenheter både i Berlin og verden ellers på slutten av 1920-tallet. Vi får til og med vite om Hornsrud-regjeringens fall i Oslo februar 1928 etter fjorten dager ved makten. Det myldrer av detaljer om aviser, partier (brune og røde), om reklame og ikke minst om Berlins den gang mange trikkelinjer. Vi får et bilde av en by som knapt eksisterer i dag selv om Alexanderplatz fortsatt er et trafikkmesig knutepunkt i tidligere Øst-Berlin.

Likevel er det historien om Franz og hans forhold til kvinner og tvilsomme kompiser som holdt meg fanget gjennom 380 sider. Han er en gåtefull karakter, som i det ene øyeblikket kan være rasende voldelig og i neste øyeblikk apatisk i situasjoner der selv hans venner maner til handling. Forfatteren trekker inn Sigmund Freud som sannhetsvitne, men selv synes jeg hovedpersonen hører til de mer komplekse i verdenslitteraturen.

Vel halvveis gjør Döblin ennå et forsøk på å sabotere sin egen bok ved å erklære at det ikke er stort mer av interesse å si om Franz Biberkopf. Det vil si like før romanen får en ny, overraskende vri. Enkelte dramatiske scener trekkes ut i tid med en skrivestil som minner mest om opera med sine arier og kommenterende kor. Ellers er det mange referanser til datidens populærmusikk og slagere.

Kjell Risvik har skrevet et opplysende etterord om problemene han har møtt i oversetterarbeidet. Det har han fått en fortjent pris for, selv om det er ting å pirke ved, som at "forhånd" et sted er blitt til "forhold."

Boka krever tålmodighet, men kan absolutt anbefales.

En fin samling av fortellinger fra folk som jobbet i veivesenet i gamle dager

Jeg forstår ditt dilemma, André – Hvordan skaffe inntekter og samtidig ivareta Bokelskeres karakter. Men her føler jeg meg rett og slett lurt.

Jeg har skrevet bokomtaler og debattinnlegg for min egen og andre bokelskeres del. For glede og berikelse. Selvfølgelig innforstått med at dette kan og vil bli lest av folk utenfor vår egen krets.

Men så går altså Bokelskere hen og «selger» oss til en stor kommersiell aktør, bokhandlerkjeden Norli. Bokelskere har inngått en avtale med Norli om utveksling av anonyme terningkast mot en månedlig betaling. Greit nok. Men har Bokelskere også godkjent at Norli lenker tilbake til Bokelskere?

Det er nettopp at denne lenkingen gjøres i kommersiell hensikt som er problemet. Gjennom den blir Bokelskere trukket inn i Norlis markedsføringsapparat. Anonymiteten er borte, i hvert fall for oss som skriver under eget navn.

Det vi har skrevet i en hensikt, blir nå brukt i en helt annen – og det uten at vi har blitt spurt, ikke engang blitt informert om det.

Dette er skuffende og etisk tvilsomt. Muligens også juridisk tvilsomt.

Helt enig

Jeg er ikke spesielt interessert i å skrive omtaler som skal brukes av en kommersiell aktør.
Mitt utgangspunkt for å legge igjen mine tanker om det jeg har lest, er å dele leseopplevelsen med andre lesere.

Ja, jeg ser den, og skjønner verdien av at nettsider lenker til Bokelskere.

Men Norli er en kommersiell aktør, så når de linker til en bokside, er det jo ikke bare anonyme terningkast de bruker i salgsøyemed, men også omtaler og diskusjoner. Noe jeg synes er problematisk.

Hei André

Jeg skjønner fortsatt ikke helt dette her.
Du skriver i innlegget til Lillevi at det dere takket ja til fra Norli, var at

De ønsket å bruke anonyme terningkast fra bokelskere.no på sine nettsider.

Men under stjerneoversikten på en bok, står det jo eksplisitt: « Kilde: bokelskere.no. Terningkast 5 og 6 er slått sammen til 5 stjerner. Se lesernes omtaler av denne boka.» (Min uthevelse)

Hei igjen André og tusen takk for ditt utfyllende svar.

Jeg har full forståelse for at dette nettstedet ikke driver seg selv, og at dere trenger inntekter.
Det er da også et kvalitetstegn at vi er så attraktive at Norli ønsker et samarbeid, og at vi når mange utenfor oss registrerte deltakere. Jeg ser poenget med at nettstedet får noe tilbake i kroner og øre for den verdiskapningen som foregår her inne.

Jeg har likevel to ting å si angående avtalen med Norli.

• For det første, du skriver at en av inntektskildene er: «utleie av anonyme terningkast til Norli». Men når Norli lenker tilbake til våre boksider, forsvinner denne anonymiteten. Lesere av Norlis reklame ser med en gang at det er meg som har skrevet om for eksempel «Reisen til Cadillac», og hvilket terningkast jeg har gitt boken. Mange her inne skriver under fullt navn, andre under fiktive. Uten å gjøre et stort nummer ut av min person, er det enkelt å finne ut hvem jeg er. Folk vil sikkert reagere ulikt på dette. Selv er jeg ukomfortabel med ubedt (og uvitende) å figurere som reklame for en av Norges største bokhandelkjeder.

• Og dette leder meg over til det andre. Som jeg forstår har denne avtalen pågått siden i fjor. (At Norli også lenker til eldre bokomtaler, er en annen sak). Hadde det ikke vært på sin plass å informere oss deltakerne av bokelskere.no om avtalen. Da kunne hver enkelt ha tatt et valg om hun/han ønsket å være en del av Norlis markedsføring eller ikke. Personlig ville jeg satt pris på det. Nå oppdaget jeg det hele tilfeldig og med påfølgende frustrasjon.

Bokomtalene er en viktig del av del av dette nettstedet. Jeg skal ikke trekke noen bastant konklusjon, men denne runden fikk meg i hvert fall til å tenke over hva jeg ev. vil skrive i fremtiden.

Praksisen kan selvsagt diskuteres, men er det ikke til selve boken de linker til?
og den boken (Reisen til Cadillac) er det du som har omtalt (den eneste i følge linken).
Altså ikke direkte til deg. Hvis det hadde vært meg som hadde omtalt boken, så var min omtale som kom opp. Det kan ha noe å si forhold til rettigheter, bare så vi er oppmerksom på det.
Ikke at det nødvendigvis blir bedre av det.
Vi omtaler bøkene til glede for hverandre (for andre bokelskere), ikke for at Norli skal bruke dette som reklame. Det burde i så fall vært tydelig opplyst.
Håper Admin kommer på banen her.

Ser ut som om det er ein praksis eg ikkje har vore obs på før…eg sjekka ei av mine bøker hos Norli, og der var det linka til min omtale på Bokelskere…ikkje berre min forresten, det var fleire som hadde omtalt same boka. Spørs om Norli har fått ein avtale med Bokelskere…alt er kommersielt no for tida …(red)

Red igjen: Under stjernene som er gitt på Norli står Bokelskere oppgitt som kilde: Sitat:
Kilde: bokelskere.no. Terningkast 5 og 6 er slått sammen til 5 stjerner. Se lesernes omtaler av denne boka.

Jeg må si jeg er fristet til å slutte å skrive bokomtaler, i hvert fall positive, her på bokelskere. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Norli i sine reklamer ofte lenker til bokelskere.no
Jeg fant flere lenker til meg, bokomtaler jeg har skrevet, og terningkast jeg har gitt.
Se for eksempel her: Reisen til Cadillac / Innbundet / Norli.no
Nederst i denne annonsen er det lenket til nettopp meg og min omtale av boken her på bokelskere. Dette er bare ett av flere tilfeller.

Så kan man kanskje synes det er smigrende og flott at en stor bokhandlerkjede som Norli bruker oss.

Men jeg har aldri hatt til hensikt eller noe ønske om å drive gratisreklame for Norli.
Jeg er fullt klar over at alt jeg skriver her, ligger åpnet på nettet. Men er det lov å bruke mitt navn og stoff i kommersielt øyemed?
Jeg har heller aldri fått noen forespørsel fra Norli i sakens anledning.

Noen bokbloggere har avtaler med forlag. I sine bokomtaler gjør de oppmerksom på at de har mottatt den aktuelle boken fra forlaget. Det er ryddig og redelig.
Norli gir ingen opplysninger om den personen de henter sin omtale fra, er forespurt eller ikke.

Admin – kjenner du til denne praksisen? I så fall, er dette noe dere som driver dette nettstedet har godkjent?

PS: Det kunne ha vært interessant og tatt denne saken til forbrukermyndighetene. Det er nettopp det at Norli bruker bokelskere.no og dets enkeltmedlemmer kommersielt, i sin egen markedsføring som er det springende punkt. Det dreier seg ikke om sitater, men om hele anmeldelser.

Det er en fryd å oppdage klassikere! Og om du ikke har oppdaget «Gruppen» fra 1963, skrevet av intellektuelle Mary McCarthy, så er det på tide!

Boka forteller om åtte studievenninner som uteksamineres fra Vassar College i 1933, noe forfatteren også ble selv... Venninnene har til felles at de tilhører øvre middelklasse, er hvite og med protestantisk bakgrunn. Med dette som bakteppe, er det lett å se noen av deres fordommer tydelig. Men boka kretser mer om deres forventninger til Livet og troen på å skape en bedre framtid.

Romanen solgte i fem millioner eksemplarer og lå to år på bestselgerlisten til New York Times. Ikke så rart, siden den i tillegg til å være velskrevet og lettlest, tar opp en rekke kontroversielle tema. Den har detaljerte sexscener- skildret ut fra et kvinneperspektiv, og selv om McCarthy ikke ville omtales som feminist, kan boka leses med et feministisk perspektiv. I tillegg skriver den om alt fra barneoppdragelse, til psykiske lidelser, økonomiske bekymringer, storpolitikk og maktspill. Alt levende beskrevet med stadig vekslende synsvinkler.Dette er nemlig en kollektivroman uten en hovedperson. Det er kollektivet, gruppen, som er det sentrale fra start til slutt! Derfor spiller det ingen rolle at en som leser innimellom kan blande sammen de enkelte romankarakterene.
Boka starter med et bryllup og ender med en begravelse. Det er betegnende for spennvidden i den... Les og nyt 💕