Bokelskere.no

like bra som de andre fantastisk

Eg ser enkelte sterke tendensar til litterær masochisme i denne diskusjonen. Eg for min del les fordi det er så inn i hampen morosamt.

Det meste er svært leseverdig, men kanskje er hennes siste "Øya under havet" en av hennes aller beste. Hvis du har hele hennes forfatterskap tilgode har du mye å glede deg til. Lykke til

Alex Capus’ roman "Léon og Louise" er en vidunderlig vakker historie om kjærlighet i et århundre preget av krig, om et par som stikk i strid med alle konvensjoner lever et spesielt dobbeltliv og holder fast ved sin kjærlighet. Léon og Louise er et uforgjemmelig par innenfor samtidslitteraturen som først etter et langt liv, to verdenskriger, Léons lange ekteskap med en annen kvinne ser ut at de endelig får hverandre, mot alle odds ...

Uten tvil Capus' beste roman! Siden utgivelsen i februar 2011 har romanen ligget høyt oppe på den tyske Spiegel-bestselgerlista.

Dette er den andre bok om etterforskeren Daniel Trokic. Han blir kalt ut da en åtte år gammel gutt blir funnet død. Etter hvert begynner ting å peke tilbake til en annen ulykke på samme sted 30 år tidligere. En historie om barn som mishandler barn og pedofili begynner å rulles opp. Boken var ganske intens og bra skrevet.

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Denne har eg lest fleire gonger. Og er, som alt Torgny Lindgren skriv stoooor litteratur!. Ein av mine absolutte favorittar!

Dette kunne blitt en nedtur. Her er Sara Linton på egenhånd etter at mannen Jeffrey blir myrdet. Men "Den nådeløse" er spennende og velskrevet - akkurat som før. Litt forfriskende med en ny vri også. Og fortsatt makabert.

Rett og slett den beste krimen jeg har lest på lenge!

Det er med en viss tilfredstillelse at jeg legger fra meg boka "Karl Johan" etter å ha lest alle 531 sider, og med visshet om at neste gang jeg besøker Oslo`s hovedgata Karl Johan, Slottet, Universitetet, Akershus slott og festning m.m. så har jeg en annen følelse ved disse stedene enn tidligere.

Det var nemlig den svensk-norske kongen Karl Johan som boka handler om som stod bak bl.a. byggingen av disse "bygningene".

Hans egentlige navn var Jean Baptiste Bernadotte, men han ble den svenske kong Karl VIII`s adoptivsønn og ble kronet i storkyrkan i Stockholm 11 mai 1818 med navnet Karl XIV Johan som konge over Svealand og Gøtaland og underliggende provinser. Ikke lenge etter ble han kronet også til Norges konge i Nidarosdommen i Trondheim som konge over Norges Rige og tilliggende provinser ( I den norske kongerekken Kong III Johan)

Det å lese denne boka var for meg som er historieinteressert både givende og veldig interessant. Vi får høre mye om Karl Johans (Jean Bernadottes) tette bånd til Napoleon Bonapartes familie ( Han ble også gift med Napoleons tidligere forlovede Dèsirèe).

Karl Johans "samarbeid" med Napoleon i krigssituasjoner blir mye omtalt og etterhvert utvikler det seg til å bli mye mer rivalisering mellom de to enn samarbeid.

Vi får innblikk i ikke bare Karl Johan`s historie , men også flere kjente personligheter som vi kjenner fra historie-boka og skolen.

Denne boka har virkelig gitt meg mye og jeg har nå gått til anskaffelse av Lindqvist siste bok "Madame Pompadeor" og ser fram til å få lese også denne.

Lindquist skriver forførende og underholdende og er blitt en av mine favorittforfattere. :-)

En fantastisk bok, anbefales på det sterkeste:)

En svensk, liten perle med usedvanlige gode naturskildringer.