Bokelskere.no

En kort roman, som et dikt...
Original, underfundig og stemningsfull.

Har rimelig lav terskel for å avbryte bøker. Hvis den ikke fenger meg på noen som helst måte, legger jeg den bort og tar den aldri frem igjen.

Jeg har begynt å lese bøkene til Anne Rice, spennende bøker om vampyrer og lettleste. Flott sommerlektyre.

En av de bøkene jeg føler jeg er så takknemlig for å ha funnet. På en bensinstasjon!!!! Er det mulig. En av mine største leseopplevelser!

Knausgård har jeg ikke lyst å lese. Jeg har ikke lyst å lese noenting han har skrevet. Ever.

Knausgård, Min Kamp: jeg bestemte meg vel egentlig ikke, men litteraturen hans tok bestemmeslen for meg, he-he. Mange bestselgere, som f.eks Fifty Shades--, gidder jeg ikke kaste bort tid på.

Har kun fokus på de bøker jeg ønsker å lese. Rasjonelt og greit.

Har hatt en travel uke og holder fremdeles på med "Vi, de druknede" av Carsten Jensen. Tenker ikke så mye på om det er helg eller ikke når jeg velger bøker. Velger nok litt etter innfallsmetoden, tar den som ligger nærmest så og si.

Innfallsmetoden her .....og det fungerer perfekt, som alltid!

Beklager, klarer ikke å se noe gøy eller kos med å sette mål for noe man ikke klarer... Jeg vil helst ikke føle noen forpliktelse til å lese bestemte bøker, det ville ta fra meg lesegleden totalt.

Siden studietiden forlengst er over, leser jeg ikke av plikt lenger, kun av ren lyst og interesse. Men siden gleden ved å lese er høy, leser jeg mer eller mindre hver dag. Setter vanligvis ikke opp noen leseplan, tar det meste på sparket.

"Småkarer under frostmåne", med barndomserindringer av Arvid Hanssen og Arthur Arntzen er en av mine favorittbøker. Her er det både latter og vemod, men historien om humøret til Arthur Arntzens mor er ubetalelig.... :)

Den morsomste boka jeg har lest, som ikke er en humorbok, er Prestens datter av Deborah Simmons. Det er første gang jeg har ledd av en kjærlighetsroman.

Prøv en av Wodehouses fortellinger om Jeeves. Eller Knud Thomsens Klokken i Makedonia, Den irske presten, Borgermesteren i Monteporco. Eller Et forargelsens hus av Gabriel Chevalier. Alle disse er tull og vas fra ende til annen.

Vil du heller ha noe med mening, kan du lese Alt blir klart og betydelig av Jonathan Safran Foer. Historien i seg sjøl er både seriøs og dyster, men språket, særlig i første del, er så sprelsk og blomstrende at man bare må gi seg over.

Å jaaa! "Doppler" av Erlend Loe kan jeg ikke få anbefalt nok! Hysterisk morsom-samtidig som den gir oss lesere noen gode tankevekkere.

Stjernetasten av Benoite Groult er også en fornøyelig bok.

To bøker poppar spontant opp. 1964 av Ragnar Hovland og Kunsten å vere neger av Are Kalvø. Begge lettleste nynorske bøker skrevne med ein humor som varmar om hjartet. Enig med deg, Garps bok er uslåeleg, lo så eg grein eller omvendt.

To av de jeg har ledd mest av, er "Feit" av Kristian Fjellanger, og "Folkelesnad" av Agnes Ravatn. At begge er nynorske, må være en tilfeldighet;-)

Den siste boken likte jeg så godt at jeg har lånt to bøker til av den samme forfatteren. Ketil Bjørnstad har et språk som er lett å forstå. Man lever seg inn i handlingen. Stormen handlet om kvinner, kjærlighet, forholdet til foreldre, musikk og arbeid, altså: Livet.

Jeg sitter fast i bok to av Fifty shades trilogien. Er en 200 sider inn, men kommer meg bare ikke videre. Bok en var ok, men i bok to så gjør de egentlig bare to ting... drikker vin og puler. For å si det litt brutalt. Og jo da, sexscener er som regel spennende de. Men når man leser om eksploderende verdensromsorgasmer på hver tredje side, og stønning og pesing bare han ser på henne to-tre ganger på hver side, så blir det faktisk for mye for meg. Det virker som forfatteren ikke er opptatt av å fortelle historien, men å skrive den ene sexscenen mer fantastisk enn den andre.