En bok som tar deg med på livets opp og nedturer. Kjærlighet kan oppstå når du minst venter det, men er det nok til å overvinne alt? Denne boken fikk meg til å le, fundere, og ikke minst gråte. En av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Ja, det spørs hva din definisjon av det er da, men hvis du mener "ikke fullt så bestialsk", så kan kanskje Elsebeth Egholm, Ingrid Elfberg, Camilla Läckberg og Liza Marklund være interessant?

Om du er komfortabel med svensk oppleser så er det mulig å få tak i den hos Adlibris.no, prisen varierer avhengig av format. (mp3 for nedlasting ca 128 pr bok, mp3 på cd 174 pr bok, cd-bok 214 pr bok)

Hei :)
Takk for tilbakemeldingen :) :)

Ja dette er en bok som BØR leses. Man trenger ikke engang være krim-bok fan for å like denne boka. Den er utrolig godt skrevet, den drar deg med inn i handlingen og slipper ikke taket - og er det som blir kalt "a page turner" bok for min del :)
Det er bare så synd at det er ikke så mange som er klar over denne boken. Så og si "alle" vet hvem John Grisham er - men personlig syns jeg dette er hans Mesterverk.
Så når du har lest den - setter jeg stor pris på din mening om hva du selv syns om boken.
Som jeg nevnte i begynnelsen av denne debatten / tråden (?), så er den blitt filmatisert. Og selv om en har lest boken - anbefaler jeg å se filmen også. Det er "unntaket fra regelen om at en film kan aldri bli like god som en bok" for min del. Jeg har lest boken utallige ganger, men dagen etter jeg har lest den, kan jeg sette på DVD'en og se filmen - uten at noe irriterer meg - slik det som oftes gjør når man har lest en bok og gjør "tabben" med å se filmen som er basert på boken.

Har du noen bøker av samme sjanger eller type du kan anbefale til meg ? Om du har setter jeg pris på det :)

Igjen, takk for tilbakemeldingen :)
Settes stor pris på ! :)
Ha en fortsatt fin dag videre - og ønsker deg God Lesing :)

Mvh, Ragnhild - som er helt ny / en "rookie" på dene siden :)

Den er absolutt verdt å lese. Enkel og rett frem, både når det gjelder språk og innhold. Det er ikke mange grusomme detaljer om livet til broren, selv om det er noen eksempler. Dette er søsterens fortelling, men vi hører også litt fra broren selv, noe som skaper en balanse i det. Jeg er helt sikker på at dette er en bok mange pårørende kan kjenne seg igjen i.

"Aldri så galt ... (osv.)

Det kan vel kanskje la seg gjøre å lage en funksjon her inne for som heter ett eller annen for de felleslesingene som har vært.
Jeg vet om Shakespeare, Ibsens skuespill, Don Quijote, Charles Dickens samlede verker. Idioten av Fjodor Dostojevskij, Nattens brød, romansyklus i 4 deler av Johan Falkberget, John Steinbeck - flere bøker, Middlemarch. Er det noen jeg har glemt?
Det hadde vært flott om en kunne ha samlet diskusjonstrådene rundt disse bøkene i en tråd som la seg i "båndet" under overskriften på forsiden, det vil da bli lettere for alle, både gamle og ikke minst nye medlemmer å finne de. Nå er det mer eller mindre umulig å finne de hvis en ikke vet om disse felleslesingene og de interessante kommentarene. Tror mange vil ha stor glede av å lese de.
Det er bare å sende André en personlig melding eller legge en forespørsel i hans forslagskasse som ligger i tråden "Om bokelskere.no" så kan han ta en vurdering.

Metoden er fin, og så vidt eg kan forstå ein optimal måte å nytte nettstaden til dette på.

Men eg har ei oppfatning av at et bør vere ei overkomeleg oppgåve for nettstadsutviklarane å legge inn funksjonalitet som er tilpassa lesesirklar, og slik gjere det enno lettare å organisere slike tiltak. Eg lufta nokre tankar om det i dette innlegget for nokre veker sidan;

• ei "heimeside" for kvar lesesirkel
• verktøy for å nominere bøker til neste lesing
• verktøy for å stemme på kva bok som skal lesast
• automatisk utmelding av lesesirkel ved lengre tids inaktivitet (f.eks 6mnd)
• ... (sikkert mange andre muligheiter eg ikkje har tenkt over enno) ...
• ein administrator pr lesesirkel, som kan setje innstillingar på lesesirkelen, som f.eks. kor mange bøker kvar enkelt kan nominere, om alle bokelskere eller berre lesesirkeldeltakarar kan stemme på bøkene, etc.

Høyrest dette ut som eit brukbart forslag for forslagskassa?

Jeg er glad i å høre lydbøker og har alltid likt å bli lest høyt for også etter at jeg lærte å lese selv. Elsket å høre hørespill på Barnetimen som liten og husker og god bok programmene som gikk på radio da jeg ble eldre.
Jeg hører voksenbøker når jeg kjører alene i bilen, men som regel er barna med og da går det i lydbøker som passer for dem. Noen bøker griper meg veldig, mens andre ikke gjør det - det samme gjelder jo også bøker i papirformat, men på lydbøker er man mer avhengig av at den som leser boka gjør det godt og på en måte som fenger. Den siste lydboka jeg hørte var "Boktyven" - anbefales. Jeg rakk ikke å bli ferdig med en på lydbok for neste låner skulle ha den, så jeg fullførte den i papirformat. Tonje Glimmerdal av Maria Parr og Den magiske fingeren av Roald Dahl er for tida favoritter på lydbok hos eldste på snart 8 år. Jeg har forresten flere erfaringer med at barnebokklassikere (Lindgren, Vestly, Prøysen, Egner) fenger mer på lydbok enn som opplesningsbok for jenta mi. Hun sitter gjerne og hører lydbok mens hun leker eller pusler med sitt, og er også veldig glad i å bli lest høyt for.

Har du ikke lest denne boken - BØR det være den neste du leser!!
En av tidenes beste krim-bøker !
Trust me - har lest den ca 10 - 15 ganger - like spennendes ver gang, selv om jeg vet handlingen, plottet, hva som skjer osv. Dette er reneste DRØMMEBOKEN for bokelskere. Hvertfall om de har en forkjørlighet for krim, rettsaker og delvis "underdok"-historier! :)
Kan også nevne - at selv om dette er en side for bokelskere - så er filmen som er basert på boken med Matthew McConnahy, Samuel L. Jackson og Sandra Bullock mm verdt å se. Dette er en av de få tilfellene hvor film ikke ødelegger bok.

Jeg kjøpte kun en bok, og det ble "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Har lest den før, men likte den så godt at jeg måtte ha et eksemplar selv. Ellers syntes jeg mammutsalget var superdårlig.... Prisene er fortsatt høye selv om det er salg... Nei, nyttårssalget var derimot fenomenalt! Da fikk jeg masse innbundne bøker til 29,39,49,59 kr osv. Var ikke snakk om at det ble over 99 kr da.

Jeg er nok mye mer konsentrert når jeg leser og holder boka selv. Skal jeg bare høre,faller jeg mye oftere ut.Derfor er jeg ikke så glad i lydbøker.

Ja, tenker som regel ikke over at jeg har hørt boka som lydbok. Om oppleseren ikke er noe særlig bra slutter jeg å høre på boka og velger heller å lese den. Det er kjempe viktig å ha en god oppleser! Det forandrer hele oppfatningen man får av boka.

Jeg trodde dette skulle være nok en dameroman. Den er lettlest og handlingen flyter fint. De første 20-30 sidene svarte til forventningene, men så satt jeg fast. I to dager har jeg brukt all min ledige tid på denne boken. Som så mange andre håpet jeg at den ikke skulle ta slutt. Det er en sterk, morsom, fengende, spennende, engasjerende fortelling som man rett og slett ikke klarer å la være å bli oppslukt av. Jeg triller sjeldent treningen til seks. Denne gangen gjorde jeg det.

Jeg tror på rosa. Jeg tror at latter er den beste kaloribrenneren. Jeg tror på kyssing, mye kyssing. Jeg tror på å være sterk når alt synes å gå galt. Jeg tror at fornøyde jenter er de peneste jentene. Jeg tror at i morgen er en annen dag, og jeg tror på mirakler.
Audrey Hepburn

Når du på jobb i bokhandelen (hvor du jobber nesten hver dag) sliter med å ikke kjøpe bøker hver gang du jobber, fordi fordi fordi det er så mange fine, og det blir jo trukket fra lønna. Da kjennes det jo nesten gratis. Selv om det for øyeblikket ligger 32 - TRETTITO - bøker på nattbordet, taper jeg svært ofte denne kampen mot meg selv (And I love it. Hvertfall til lønnen kommer).

Jeg bare leser, uten å tenke på hastighet, det skjer naturlig.
Men alikevel når det er sagt....er det en "slukebok", da skjer det raskt ( også naturlig , for meg). Altså en bok jeg bare må sluke, må bli ferdig med, oppklare mordet, oppleve handlingen , spenningen i boken, raskest mulig. Så er jeg ferdig med den boka.!! Mulig jeg glemmer den, men den gjorde noe for meg da jeg leste den, og takknemlig er jeg for det. Kanskje jeg leser den igjen om noen år, det vil tiden vise.
Andre bøker vil jeg ikke gi slipp på, der dveler jeg ved hver side , og bare nyter, vil at boken aldri skal ta slutt, så nydelig er den. Og disse bøkene husker jeg. Gjemmer dem i hjertet og setter de pent på plass i bokkhyllen . Æresplass.!

Her tenker jeg at det kan være en fordel om vi starter innlegget vårt med hvilket kapittel vi er kommet til, på den måten kan vi ganske enkelt selv bestemme om vi tar sjansen på avsløringer. I utgangspunktet er jeg enig med kjell k om at det holder med en tråd om boken ikke er på mer enn 250 sider.

Fantastisk og herlig bok! Jeg var kjempeskeptisk, siden denne var så populær, så pleier jeg som oftest å bli skuffet. Det ble jeg ikke av denne! Dette er en bok jeg skulle ønske varte lenger, og jeg kommer nok til å lese denne igjen.

Om autismens hemmeligheter

De fleste har vel på et eller annet vis et forhold til autisme, men aner kanskje bare vagt hva det egentlig handler om. Noe litteratur finnes på dette området, men det er ikke ofte den autistiske selv står bak en bokutgivelse som i dette tilfellet. Som regel handler det om en mildere form for autisme, nemlig Aspergers, slik bl.a. Halfdan W. Freihow har skrevet om i "Kjære Gabriel" og slik Mark Haddon har skrevet om i "Den merkelige hendelsen med hunden den natten", eller for den saks skyld i filmer som "My Name is Khan" og "Laksefiske i Jemen". I bøkenes verden vakkert og noe ubehjelpelig skildret - i filmens verden fremstilt som noe vi kan le av ...

I bokas forord forteller David Mitchell om Naoki Higashidas bok (f. 1992) "Hvorfor hopper jeg". Forestill deg at du ikke kan snakke, at redaktøren som sørger for å sortere alle sanseinntrykkene som hele tiden strømmer på har sagt opp og at det hele tiden kommer en "styrtsjø av ideer, impulser og tanker" som ustanselig velter over deg. Det er som å være i et lukket rom med tyve radioer, som alle prøver å overdøve hverandre, og disse radioene kan ikke skrus av. Sanseinntrykkene strømmer på - "uten kvalitetsfilter og i overveldende mengder". Alt oppleves like sterkt, og hodet kjennes som om det er innestengt i en motorsykkelhjelm som er tre størrelser for liten. Tidsbegrepet er opphørt å eksistere, og dermed klarer du ikke å skille mellom det som skjedde for en time siden og det som skjedde for ett minutt siden. "Men de som er født med autisme må leve i denne uredigerte, ufiltrerte og skremmende virkeligheten hver eneste dag."

Forfatteren David Mitchell har selv et autistisk barn, og da han og kona (som er japansk) kom over Naoki Higashidas bok, som den gangen kun forelå på japansk, var det som om en ny verden åpnet seg for dem. Heldigvis er det slutt på at såkalte "kalde mødre" får skylden for at deres barn er autister, men det betyr ikke at alle bekymringer kan legges vekk. Gjennom Naokis bok sluttet imidlertid Mitchell å synes synd på seg selv fordi han var så uheldig å ha fått et autistisk barn. Det var jo barnet - ikke han selv - som hadde det vanskelig.

Naokis historie åpnet opp øynene for hva som finnes av ressurser i et autistisk barn. Ja, de følte det som en "himmelsk åpenbaring" - rett og slett fordi Naokis ord fortalte dem hva som foregikk i deres egen sønns hode. Historien er dessuten et bevis for "at det finnes en person innestengt i den tilsynelatende hjelpeløse, autistiske kroppen som er like nysgjerrig, finstemt og kompleks som deg og meg og alle andre mennesker". Historien fjernet dessuten myten om at mennesker med autisme er "antisosiale einstøinger som mangler empati". Det fikk ham og hans kone til å strekke seg enda lenger, være enda mer tålmodig, være enda mer lyttende til sitt barns uttrykk.

"Hvorfor jeg hopper" skrev Naoki da han var 13 år, og det med en autisme så alvorlig ar verbal kommunikasjon er nesten umulig. En ambisiøs lærer og hans egen standhaftighet har gjort at han lærte å stave ord ved hjelp av en alfabettabell, hvor han peker på de grunnleggende førti japanske hiragana-tegnene for å forme ord.

Mitchells begeistring for boka førte til at den omsider ble oversatt til engelsk, og siden har den vært en bestselger i mange land. Nærmere sannheten om autismens virkelige ansikt kommer man antakelig ikke, skjønt det er viktig å være klar over at autisme kan arte seg på svært mange forskjellige måter.

Gjennom 58 nokså lettfattelige kapitler forteller Naoki om hvordan det er å være autist. Det er helt, helt umulig å forbli uberørt av hans beskrivelser av hvordan dette er ... Aller sterkest var det faktisk å lese om hvilke refleksjoner og sammenligninger Naoki drar mellom seg selv og omverdenen, og hvor tydelig det kommer frem at hans autisme ikke forhindrer ham i å lese omgivelsene på en oppsiktsvekkende klar og empatisk måte.

"Hvis en person uten autisme opplever vanskeligheter, kan han eller hun snakke med noen om det, eller skape oppstyr rundt det. Men i vårt tilfelle er det ikke et valg - vi kan aldri gjøre oss forstått. Selv ikke når vi er midt i et panikkanfall, forstår folk hva det er som skjer, eller så ber de oss bare om å slutte å gråte. Jeg tror desperasjonen vi føler, ikke har noe sted å gjøre av seg, og fyller opp hele kroppen vår og gjør sansene våre mer og mer forvirret." (side 106)

"For folk med autisme er livet en kamp i seg selv." (side 178)

Her får vi høre om hva som gjør at du ikke kan forvente at en autist ser deg rett inn i øynene når dere kommuniserer, hva som skjer når ord gjentas eller den som er autist ikke hører etter, men bare fortsetter å repetere atferd han eller hun har fått beskjed om å slutte med. Et element av tvangsatferd forklarer en hel del, mens forsterkede sanseinntrykk forklarer mye annet.

"Hvorfor hopper jeg" er en tankevekkende og lærerik bok, som burde være pensum i alle yrker som handler om barn. Her avmytifiseres det meste vi trodde at vi kunne om autisme, og det på en så nydelig måte at jeg har et brennende ønske om at boka må bli lest av riktig mange! Jeg siterer den unge forfatterens etterord i sin helhet:

"Hva skal det bli av meg hvis autismen min aldri kan kureres? Da jeg var liten, var det noe jeg alltid bekymret meg over. Jeg var redd for at jeg så lenge jeg var autistisk, aldri ville kunne leve som et virkelig menneske. Det var så mange ting jeg ikke kunne gjøre slik som alle andre, og tanken på å måtte be om unnskyldning dag ut og dag inn tømte meg for alt håp.

Jeg håper at du, ved å lese mine forklaringer om autisme og dens mysterier, kan få en forståelse av at alle barrierene som oppstår, ikke skyldes at vi er selvsentrert eller egoistiske. Hvis dere kan innse denne sannheten om oss, gir det oss alle et glimt av håp. Uansett hvor hardt livet med autisme er, uansett hvor trist det kan være, kan vi holde ut så lenge det er håp.

Og når håpets lys skinner på hele denne verden, da vil vår fremtid være forbundet med din fremtid. Det er det jeg ønsker, mer enn noe annet." (side 227)

Helt, helt til slutt: Da jeg skulle oppsummere faktum om bokutgivelsen, stusset jeg litt over at det står oppgitt at "The Reason I Jump" er bokas originaltittel ... Men er ikke boka japansk, da? Det får meg i likhet med bloggeren Bok-Karete til å lure på hvor mye av originalteksten som egentlig er Naokis, og hvor mye som er lagt til i den engelske oversettelsen ... Dette kombinert med all reklamen for Mitchells egne bøker - ikke Naokis - bakerst i boka, forsterket et inntrykk, som bidro til å dempe noe av min begeistring når det kom til stykket. Uansett - jeg håper ikke dette kommer i veien for andres ønske om å lese boka - men her kunne forlaget godt ha forklart litt nærmere om bakgrunnen for bokas tilblivelse. Spesielt interesserte kan lese mer om oversettelsesprosessen her.