ET HALMSTRÅ I MØRKET av Renate Høyden Hjelland

Jeg er så takknemlig for livet jeg lever
selv om det kan være tunge tider hvor jeg virkelig strever

Det finnes alltid en løsning selv om det ikke virker så lett
Det har ikke gått en dag hvor jeg har vært husløs uten klær og ikke mett

Men når man står midt oppi stormen så er det ikke lett å se
At det finnes et halmstrå i mørket hvis man er villig til å gripe det

Det kommer ofte ild når man roter i gamle glør
Da er det viktig at vi våger å være ærlig og løfte på våre slør

Å erkjenne ovenfor oss selv at vi er lik alle andre
Og at mange av våre problemer har vi faktisk oss selv å klandre

Men det er så mye lettere å fortelle andre hva de gjør galt
Enn det er å se seg selv i speilet og tenke over det som er blitt fortalt

Vi må våge å granske både sjel og hjerte
Å bestemme oss for om vi vil være fylt med glede eller smerte

Hvis man ønsker å oppnå et lykkelig og fredfullt liv
Må man snu tankegangen og være positiv

Eg møtte veggen

eg prøvde meg
men møtte veggen

eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen

tredje gongen
prøvde veggen seg

han
møtte
berre
meg

Forfatter: Oskar Stein Bjørlykke
Utgitt: Frå samlinga «Det dirrar slik», Samlaget 1989

Det har du rett i....Eg har no plukka den fram og skal lese. Den vert no rekna som ein klassikar, om eg ikkje tek heilt feil. :-)

Hva er det som får folk til å frivillig lese bøker? Hvorfor finner noen så mye glede i å lese? Hva kan litteratur lære oss? Dette er noen av spørsmålene det blir fokusert på i denne lille skatten av en bok. Dronning Elizabeth II kommer en dag over bokbussen og låner pliktskyldig en bok. Hun liker den ikke noe særlig, men leser den for å være høflig. Hun leverer den og låner nok en bok for å være høflig, men denne boka faller faktisk i smak. Hun vil lese enda en, og enda en og vips så er Storbritannias monark blir forvandlet til en bokorm. Hun vil heller lese enn å gjøre sine plikter som monark. Hun vil diskutere forfattere og bøker med alle hun møter, til familien, statsministerens og stabens store frustrasjon. Kan ikke dronningen slutte med all lesingen? Det kan da ikke komme noe godt ut av dette. Hva blir det neste?

Dette er en meget spesiell bok. Den er liten i format, pen å se på og innholdet er rett på sak. Jeg vil tro at enhver leser vil kunne kjenne seg i igjen i mange av tankene hennes majestet gjør seg mens hun leser. Selv om dette er ren fantasi ble jeg stadig sittende å forestille meg Elizabeth II sittende og lese til enhver tid. Jeg ville det skulle være sant, for jeg så det hele så levende for meg mens jeg leste. Tenk deg, en lesende monark!?!

CLG

Boka er OK. Tror mange kjenner seg igjen på en humoristisk måte i beskrivelsene hans om hvordan hverdagen er/har vært for de som er oppvokst på 90-tallet, og senere.

Homan, Lynnie, Kate og Martha har sine egne kapitler og vekslingen mellom fortellerstemmene gjør at lesingen går fort. Det er ingen dødpunkter, og for meg ble dette en skikkelig "slukebok". Vi følger dem helt frem til nåtiden, når det hele får en fin avrunding. Da jeg leste de siste 70 sidene lå jeg i sofaen, og kjente varme tårer renne rolig ned i ørene, mens underleppen krøllet seg ut for å bremse små avslørende hikst.
Jeg opplevde denne boken som veldig troverdig, og det var ingen "tilfeldigheter" eller omstendigheter som ikke hang sammen. Dette gir i mine øyne høy scoring på terningen, og med tanke på antall tårer og at omverdenen liksom forsvant mens jeg leste, så kan jeg ikke annet enn å gi boken en sekser :)

Hjertet pumper ikke bare blod. Det er en muskel som spennes og gir fysisk smerte ved sorg og påkjenninger.

Knallgod bok, minner litt om Camilla Laeckberg, men litt moerkere og mer uhyggelig. Dette var topp underholdning, ble lite soevn paa frivakta ombord i gaar, da jeg bare maatte lese den ferdig.

Denne boken har jeg ventet i spenning på. Tror jeg har lest det meste av Karin Fossum og jeg elsker hennes krimforfatterskap. Denne skuffet heller ikke, tror faktisk at "Helvetesilden" er hennes aller beste. Som leser blir du dratt inn i handlingen fra første side og klarer ikke å legge den fra deg før den er lest - denne ble lest på rekordtid. Hun glitrer i kjent stil med godt og presist språk, ingen overflødige ord og setninger, intense, ubehagelige og overraskende psykologiske skildringer. Dette mestrer hun til fulle. Barn er ofte trukket inn som viktige personer i hennes bøker og dette forsterker "uhyggefølelsen" hos leseren. Handlingen bygger seg opp og som leser var jeg ikke i nærheten av løsningen før forfatteren selv ga meg svaret. Jeg hadde nok gjerningsmannen i tankene, men var ikke i nærheten av årsaksforholdene/motivet. Det kom som en overraskelse. Boken er på 148 sider og det er derfor mulig å lese den i "et jafs". Det gjorde jeg. Boka sitter i meg fortsatt...og kanskje kommer jeg til å drømme om den i natt. Skrekk og gru. Til alle krimelskere: Gled dere til denne. Tror jeg kan love at den ikke vil skuffe.

Nja - "sukkerlyst" er ikke et ord, det vil si det er det jo, for du laget det nå! Men når man skal oversette fra et annet språk, bør man finne et ord som finnes fra før, og en bra test er om du finner det i ordboken... :-)

Det er et godt poeng, man rekker jo ikke å se for seg landskap, bygninger eller personer om man leser for fort. Jeg tror man går glipp av mye, ikke bare innholdet, men også følelsen av boken. Om hjernen klarer å oppfatte og absorbere teksten er jeg usikker på, det varierer nok fra person til person. Om man klarer det så tenker jeg det passer godt til fag.

Prøvde dette, og jeg synes det bare blir ord uten særlig sammensetning hvis man leser for fort. Hjernen skal ha tid til å fordøye ordene øye tiltrekker seg og for at en skal kunne danne seg et indre bilde av historien. Dette kan også gå litt utover vår fantasi i hver av de bøkene vi leser. Klarer virkelig hjernen og vår oppfatning eller forståelsen av innholdet i boken å følge hverandre? Jeg for min del ønsker nok å benytte meg av vanlig lesning, med å følge ordene med øynene bortover linjen i boken. Dette antagelig for at jeg alltid koser meg med en bok og ønsker å få med meg alt av innhold. Men, det er nok mulig at jeg prøver det ut når jeg leser faglitteratur i studiene mine.

Nå kjente jeg at jeg ble litt stressa, jeg så for meg at jeg hadde gått glipp av at påsken var her allerede. Men etter litt undersøkelser så fant jeg ut at jeg fortsatt har god tid til på å lage kabareten :-)

De siste årene har jeg virkelig omfavnet tradisjonen med krim og ikke minst grøss i påsken. Jeg synes påskekrimmen har en morsom historie med røtter helt tilbake til 1923, den synes jeg vi skal ta vare på.

Akkurat hva jeg skal lese er ikke bestemt ennå, men jeg tenker Three ghost stories av Dickens og noen short stories av Edgar Allen Poe står høyt på listen. Det blir helt sikkert noe annen krim også, kanskje noe True Crime, men det har jeg ikke bestemt ennå.

Lei av å bruke lang tid på en bok? Nå er det visstnok utviklet en app som hjelper deg å øke lesehastigheten uten at det går utover leseforståelsen. Noen som er interessert?
Her kan du lese mer og prøve det ut.

Selv om jeg ser hvorfor det kunne vært kjekt i noen situasjoner, så er førsteinntrykket selvfølgelig at jeg ikke skjønner hvorfor man skal haste gjennom en bok. I teorien vil jeg tro at mange kunne tenkt seg å bruke denne på studier og fag, men hvor mye kunnskap sitter man egentlig igjen med?

Selv på lavest hastighet ble jeg sliten med en gang så dette er nok ikke noe for meg. Om jeg sitter igjen med samme forståelse tviler jeg på, da jeg prøvde meg på den raskeste fikk jeg egentlig ikke med meg noe særlig.

Jeg synes det fungerer helt fint å flytte øynene bortover siden selv, og tar det noen timer ekstra så synes jeg det er godt brukte timer.

Hvordan synes du dette høres ut? Og fungerer det for deg?

Henning Mankell har vært en stor favoritt her helt siden jeg oppdaget krim.

Jeg syns det er mer spennende med delte meninger om en bok en det motsatte:) Ulike meninger gjør bokverden interessant, i hvert fall for min del:)

Jeg har syntes at bøkene i denne serien har vært utrolig spennende, og ofte i overkant dramatiske. Denne gangen derimot, steg ikke pulsen nevneverdig. Jeg hadde lest ferdig hele boken uten å sikre meg en smakebit, for jeg venter alltid på et litt spennende avsnitt... For all del det er mye som skjer i denne boken, og den er aldri i nærheten av å være kjedelig. (Utdrag fra en lengre omtale på bloggen)

Fran vaknar opp på 30-årsdagen sin, med mannen i sitt liv ved sida av seg og utsiktene til ei forfremjing på jobb. Eit knapt døgn seinare er ho deprimert, singel og vil lite anna enn å gå i hi og spionera på ekskjærasten sin nye flamme. Heldigvis for henne vil venene hennar – sexgale Leonie, den mystiske Stefania og trygge Dave – det anleis. Ho skal i løpet av dei neste nitti dagane gå gjennom minst 8 datar med ukjente menn, og på den måten kanskje komma over eksen.

Historia om Fran hoppar fint mellom notid og fortid, noko som gjer at ein får innblikk både i kjærleiks- og venskapsforhold frå ulike vinklar. Robinson skriv òg rått, humoristisk og har skapt ein hovudperson som på mange måtar er sterk, sjølvstendig og flink, trass nokre “tragic flaws” – som eit litt for dominerande følelsesliv (iallfall om lesaren er litt kynisk innstilt) og noko manglande impulskontroll. Bipersonane er òg interessante, sjølv om dei er karikaturar er dei ikkje typar, til det har Robinson funne for originale trekk til dei.

Når ein har lese ein Lucy Robinson-roman før, som eg har gjort, er det ikkje so vanskeleg å sjå kor dette skal enda. Men det er kjekt å vera med på ferdi dit, i ein lettbeint og lettliva kjærleiksroman.

Fyrst publisert her.

Har alltid syns spøkelseshistorier er "koselige" --- selv om de vitterlig skremmer vettet av meg! Mulig jeg har engelske gener? Der borte er spøkelseshistorier en del av julekosen. I mange år til og med fast julenatts-innslag på BBC :-)

Har bare lest "Jeg vet hvem du er" og "Dødsskipet" av Sigurdardottir, men begge er temmelig spøkefulle ja. I en av bøkene er spøkelsene dessuten nokså håndfaste skapninger - slik de faktisk er i den Islandske folketroen.

Jeg liker veldig godt bøkene til Henning Mankell, Unni Lindell, Karin Fossum, Johan Theorin, Liza Marklund og Camilla Läckberg. Det er krim med "litt ekstra" - ikke bare mord. Liker ikke bøker med altfor mye "detaljer" omkring drapet /liket...