Hva heter den appen? Jeg finner ingenting når jeg søker "Norske bøker". Høres ut som en kjekk app.

Kan si meg enig i at starten var litt tam. Men samtidig ble jeg ganske nysgjerrig på hvordan alt hang sammen.

Gleder meg til neste allerede!

Det var der eg kjøpte den, og til den prisen du nemner. Vel anvendte pengar, og tid også, for min del. Allikevel er det greit å vere merksam på at boka inneheld ganske eksplisitte skildringar av særs uhygieniske forhold, og av gruppevoldtekt. Dette er ein del av den reisa i forfall og audmjukingar som Saramago tek lesaren med på. Ein må overvinne ganske mykje vemmelse for å kome seg igjennom boka. Men der er også fine skildringar av mellommennesklege forhold som veg opp for dette.

Den første boka jeg leste av Jørn Lier Horst, fikk den tilsendt signert endatil. Og den har gitt mersmak, så samlingen av Horstbøker begynner å ta seg opp. Planen er å lese dem kronologisk slik at jeg får historien om Wisting fra ende til annen.
Boken er skrevet på en måte som pirrer nysgjerrigheten, små-små hint som gjør at man bare må lese en side til.

Maisalget er igang. Stort sett alle nettbutikkene setter ned prisene på noen av fjorårets bestselgere. Det ser ikke ut til å være noe organisert salg som Mammutsalget, her gjelder det å holde øynene åpne. Prisene varierer stort fra butikk til butikk.

Ett eksempel er Politi av Jo Nesbø, den kan du nå få til vanlig pris på 349, helt ned til 89 kr. Det er mye å spare på å velge rett butikk!

Vibeke har snakket om hvor fort ukene går, plutselig er fredagen der igjen, men jeg synes månedene flyr avgårde nesten like fort. Spesielt på denne tiden av året. Tiden skulle jo være den samme enten det er vinter eller vår/sommer, men det virker ikke sånn. Denne perioden frem til høsten synes jeg forsvinner som et blaff, mens høsten og vinteren oppleves som årelang.

Selv om både Mikhail Bulgakov og livsverket hans "Mesteren og Margarita" vekker motstridende følelser i meg, så har den gjort et dypt inntrykk, og blir klart den jeg trekker frem denne måneden.

JEG SØKTE SORGEN

Jeg søkte sorgen -
den var lett å finne.
Jeg stengte døren
og den ble her inne.

Jeg ville vite
hva mitt hjerte fryktet,
jeg ville favne
det jeg alltid fryktet.

Jeg møtte sorgen
uten frykt og smerte,
jeg lot den drikke
av mitt eget hjerte.

Og jeg fikk kjenne
- så jeg selv ble svimmel -
at også sorgen
har sin stjerne-himmel.

Arne Paasche Aasen

En sterkt forstyrret person kidnappet personer i par og gir dem en et forferdelig ultimatum. Den ene må dø for at den andre skal overleve og slippe fri. Når dette er valget man har, kommer man til å gjøre seg selv til drapsmann, eller dreper man seg selv for å redde den andre?
Hva er forbindelsen mellom ofrene? Hva er det som driver gjerningsmannen? Er dette bare en syk lek, eller finnes det en forklaring på gjerningsmannens handlinger?

Dette er bakgrunnen for denne første boken til M.J. Arlidge (mann eller dame? Bevisst sjekket jeg ikke dette på forhånd, for å se om jeg klarte å finne det ut selv – jeg har enda ikke sjekket, men er veldig sikker på at det er en kvinnelige forfatter.)

Boken er den første i en serie med etterforsker Helen Grace i hovedrollen, og hvis dette er standarden til forfatteren så kan jeg nesten ikke vente på neste bok! Denne var super-hyper-spennende, ekkel og krypende skummel. Herlig psykologisk krim akkurat slik jeg elsker den. De valgene ofrene står ovenfor er grusomme, og den overlevendes ettervirkninger gjør at historien får en ekstra dybde.

E-bøkene kommer gradvis. Først må bibliotekene skaffe seg plattformene e-bøkene kan lånes ut fra, dette er en rimelig stor utgift. Kulturfondbøkene som tilbys som e-bok, kommer ikke med ferdig teknisk løsning desverre. Og etter at man har skaffet seg teknisk løsning, må man begynne å kjøpe inn en samling med e-bøker. Men i løpet av sommeren kommer Hedmark, Oppland og begge Trøndelagsfylkene i gang med tilbudet. Må bare få på plass den tekniske løsningen først.

Det er ikke lenger en prøveordning å ha e-bøker, e-bøkene blir et varig tilbud, prøveordningen gjelder e-bøkene som kommer på kulturfond. De fylker/områder som allerede er i gang med e-bøker kjøper inn andre e-bøker i tillegg, og utvikler e-samlingen på lik linje med vanlig boksamling.

Jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne avslå.
Historien av Elsa Morante
Den gylne notatbok av Doris Lessing
Far Goriot av Honoré de Balzac
Pedro Páramo av Juan Rulfo
Samla pris: 116 kr. 29 kroner boka altså, og da leverer postmannen dem på døra med et hyggelig smil.
Jeg forstår ikke hva Bokklubben holder på med, men visse ting godtar jeg uten å forstå.

Det finnes dessverre ikke noen uavkorta utgave av "De elendige" på norsk. Den engelske utgaven er på 1376 sider. Det finnes en del norske oversettelser av klassikere som er modne for omarbeidelser og moderniseringer.

Jeg har funnet ut at jo mer jeg prøver å skjerpe meg, jo flere bøker kjøper jeg, Så det å begrense seg selv, fungerer bare av og til, gjerne med en påfølgende sprekk :)

Helt enig, og den unnskyldningen om at nordmenn tjener så mye mer enn svensker og dansker har gått ut på dato. På den svenske adlibris koster e-boka til Jo Nesbø "Polis" 160 svenske kroner. Det norske adlibris har ikke e-bøker, men på digitalbok.no koster Nesbøs "Politi" kr 299,- Den svenske prisen inneholder også oversettelseskostnader. Så det går trygt an å si at det er dobbelt så dyrt. Lønnsforskjellene ligger ikke på det nivået.

Litt skuffende slutt på denne fantastiske trilogien

Det vondaste med å gå på posesalet var å gå ifrå ei samling av Johan Falkberget, 12 bind, flott innbinding, og etter det eg kunne sjå i svært god stand. Sidan eg i utganskpunktet ynskjer meg berre 2-4 av bøkene, og ikkje hadde hjarte til å "øydelegge" serien for nokon annan, lot eg bøkene eg ville ha stå. Håper nokon andre forbarmar seg over serien.

Eg må nok sjå innom på slutten av posesalet likevel. Stend heile serien der framleis tek eg det som eit teikn på at det er eg som skal ha den.

Leste gjennom noe av "trådene" som dere har hatt,fant ingen der vi kan dele fakta om forfattere,bøker som kanskje ikke er så godt kjent! Gir et lite eksempel på hva jeg mener,:
Visste du at Henrik Ibsen hadde en "gal" tante som ble kalt for Rottejomfruen? Eller at han bodde 11 år i Italia og 16 år i Tyskland?
Visste du at Knut Hamsun jobbet som lensmannsbetjent i Bø i Vesterålen?
At John Ronald Reuel Tolkien,grunnla en "Vikingklubb" for studenter der de hovedsaklig leste gamle norrøne sagaer og drakk øl?
At Sigrid Undset under Vinterkrigen i Finland 1930-40 tok til seg tre finske barn for å skåne dem mot krigens redsler?
Så håper at dere vil dele noen kunnskaper dere har,det kan være artige,seriøse,interessante eller uinteressante,hva som helst!!

Ja, si det. Enklest kan det vel uttrykkes ved at det for tiden går en ideologisk vekkelse blant norske folkebibliotekarer. Bibliotekene skal være "lean and mean", bestanden skal reduseres, det ukurante (lite utlånte) skal vekk, spart plass skal brukes til å profilere det aktuelle. Den som vil vite mer kan gjerne lese denne artikkelen i Bok og Bibliotek. Overskrift: Kasseringsdebatt 1 : Kassering er kult!

Utdrag:
" ...Andre bibliotek har gjort de samme erfaringene. De ukurante bøkene skygger for det som fortsatt er interessant. Brukerne ønsker ikke å forholde seg til tusenvis av titler. De fleste låner på impuls, viser britiske brukerundersøkelser, og trekker seg forvirret tilbake når bokmassene blir for store. Kassering skaper et åpent landskap og gjør det lettere å reagere spontant på spennende titler, forsider og anbefalinger..."

Selv får jeg rett og slett vondt når ser hva som går på skraphaugen hos mitt lokale bibliotek. Jeg blir grepet av en avsindig trang til å redde de stakkars bøkene før de går på bokbålet! Hele forfatterskap har jeg sikret meg på denne måten.... Og man kan undre - hva er logikken når en helt duggfersk norsk roman, uåpnet og tilsynelatende enda ikke inntatt i kartoteket, selges for kr 50,- på biblioteket i konkurranse med den lokale bokhandleren som skal ha omrking 300,-? Selvopplevd det også, tro det eller ei. Ukurant?

Den gangen jeg oppdagetr biblioteket var det ingenting jeg elsket mer enn å gå på jakt mellom reol på reol med støvete gamle bøker. Bøker med ukjente navn på ryggende og rare, lokkende titler. Bøker fisket på måfå opp fra dette fantastiske havet av skrift, noen bare for å bli kastet uti igjen - andre for å bli venner for livet. Jeg tror mange av oss fremdeles har det slik.

(EDIT: Erstattet link med kort URL. Første forsøk virket ikke.)

Novellekunst på sitt beste!

Ingvild H. Rishøi (f. 1978) debuterte i 2007 med novellesamlingen "La stå". Siden har hun kommet ut med novellesamlingen "Historien om Fru Berg", og dessuten et par billedbøker for barn. "La stå" er den eneste jeg så langt har lest av henne - før "Vinternoveller".

"Vinternoveller" inneholder tre noveller som alle har det til felles at barn står sentralt, at de voksne har falt litt utenfor det veletablerte og at de alle gjør så godt de kan, men så er det på en måte likevel ikke nok.

I novellen "Vi kan ikke hjelpe alle" møter vi en ung mor og hennes datter på vei hjem fra barnehagen. Den lille datteren er bare fem år, men har likevel måttet lære seg livets harde realiteter. Hun kan i motsetning til de fleste unge mennesker i dag (får vi inntrykk av) ikke få alt hun peker på, og dette forstår hun så inderlig godt. I møte med morens utilstrekkelighet, vet hun likevel råd, og vi aner en sterk integritet hos det lille barnet - en integritet som får moren til å føle seg enda mer utilstrekkelig, men som likevel redder verdigheten deres på et vis. Som at neida, de kan ikke hjelpe alle, men den unge mannen som tigger om penger, han kan de gi nesten de siste pengene de har, fordi han har så mye, mye mindre enn dem. Men så har de bare 60 kroner som helst skal vare over helga, fordi jentas far har sluttet å betale ... Og så kan man spørre seg hvem som tar vare på hvem ... Morens oppgave er jo å ta seg av datteren, mens det i realiteten er datteren som passer på moren - slik det jo ofte er i familier der de voksne ikke håndterer livet sitt slik de bør når de tross alt har ansvar for barn.

I "Riktig Thomas" møter vi en mann som nettopp har kommet ut av fengsel, og som i forbindelse med samvær med sønnen skal kjøpe en pute til ham. Vi aner en svært institusjonalisert mann som knapt er i stand til å ta et eneste valg, og da han ikke klarer å komme på hvor gammel sønnen er når han står i butikken og får spørsmål om dette, rakner det for ham.

Og helt til slutt i novellen "Søsken" møter vi den unge jenta som flykter sammen med småsøsknene med Valdresekspressen for å unnslippe barnevernet. Og under flukten får vi høre om familiens lovende start i livet og om alt som til slutt gikk fullstendig galt. Alt fortalt så skjørt at det faktisk var vanskelig å holde tårene tilbake ... Særlig når vi aner at det kanskje likevel er håp om en bedre fremtid? For det var kanskje ikke barnevernet likevel som dukket opp til slutt?

Men selv om det lysner for noen hver i disse tre novellene, skjønner vi at lysningen ikke er det samme som en varig løsning. Kanskje fungerer likevel det fnugg av håp som dukker opp i hver av novellene som en fortellermessig godt grep for å unngå at disse vipper fullstendig over i det sentimentale? I det virkelige liv er det imidlertid både høydepunkter og nedturer, uansett hvilken klassetilhørighet man måtte ha. Og når man er som lengst nede, er det som regel bare en vei, og den går oppover. Akkurat dette poenget har Rishøi fått svært godt frem. Det er håp når det ser svartest ut! Eller som en venninne av meg pleier å si: enhver krise er egentlig en skjult gave ...

Det er noe med språket i Rishøis noveller som imponerer meg. Det forhold at hun skriver nærmest autentisk slik personene i novellene hennes snakker, et nokså muntlig språk med a-endinger og det hele, gjør tekstene hennes levende og skaper en veldig nærhet mellom fortelleren, leseren og personene historiene handler om. Vi er der vi også, sammen med hovedpersonene, og vi blir nesten ett med dem etter som dramaene utspiller seg. Lettelsen de føler når ting ikke er riktig så ille som man først skulle tro, smitter over på oss som lesere. Rishøi spiller på hele vårt følelsesregister, uten at det hele ender som tåreperse.

Jeg måtte høre et par av novellene om igjen, fordi jeg så nødig ville gi slipp på personene som jeg hadde rukket å bli så glad i. Kaia Varjords opplesning gjorde lytteopplevelsen til noe stort! Denne novellesamlingen bør man ikke gå glipp av!

Det er et faktum at Ingvild H. Rishøis noveller blir lengre og lengre, så kanskje er det et håp om at det kommer en roman fra henne etter hvert?

Når du blir desperat fordi den siste boka du kjøpte i leseappen ikke dukker opp og du bare MÅ lese den NÅ!!

I dag var det en lukt jeg kjente,
og med den er det regn i vente.
Når bonden med kjerra full av møkk kommer,
vet jeg at regnet snart på ruta trommer!
Men hva gjør vel det?
Jeg sitter jo her og vet,
at jeg denne uka har handlet bøker som gal.
Problemet er nå valgets kval!
Etter å ha lest "Våren" av Sigrid Undset,
kan jeg hilse å si,det blir ikke lett!

(måtte prøve meg på en liten jostein røyset)
God helg alle sammen:-)