Bokelskere.no

Følte jeg var med på campingturen, da Henriksen skriver levende og skildrer stemninger så godt. Fint med noen påminnelser om viktigheten av å være tilstede i eget liv, her og nå!

Han skriver så det gikk kaldt nedover ryggen på meg. "Blodleie" står på ønskelista til jul!

Bare en liten tilføyelse:
Skogli kan nok kanskje virke som en liten, fiktiv bygd utenfor Kongsvinger, men i virkeligheten finnes denne bygda der i aller høyeste grad...
Alle som bor i Kongsvinger og omegn vet dette. Miljøet, menneskene og naturen i Skogli er godt observert, og Levi Henriksen formidler disse omgivelsene på en lun og småhumoristisk måte. Kommer du til Skogli noengang, så vil du med en gang kjenne deg igjen fra bøkene hans, det er jeg ganske sikker på. :)
Denne boka er kanskje ikke like god som "Snø skal falle over snø som har falt", men like fullt gir den et levende bilde av bygda Skogli.

Skjønner godt at denne boka skapte oppstandelse da den kom ut! For meg er ikke dette noe mer enn en godt skrevet erotisk novelle. Det moralske budskapet til forfatteren synes jeg er godt... på linje med "Kardemommeloven".

En engasjerende og følsom bok. Som leser ble jeg en del av Peter Wihls liv, i hans tanker og følelser. Han ville bare se, se sin kunst, se sin datter og kone, og for det gjorde han noe som strider mot alle verdier og normer. Jeg hadde sympati for ham, jeg følte med den lille jenta som gav ham muligheten å beholde sitt syn. En overraskende og trist slutt.

Kunne jeg gjort noe slikt for ikke å miste synet av de jeg elsker? Nei, jo, nei, jo, jeg vet ikke...

Gleder meg veldig til å starte på denne, står først på "skal lese" lista mi nå. Er redd den har økt, men noen går forbi i køen og kommer på leser lista ;).

For meg er det motsatt. Jeg er lei "vanlig" krim og likte denne boka kjempegodt fordi den var annerledes.

Er nettopp ferdig med andre gangs lesing av ”Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle. Denne boken var ikke akkurat pensum på gymnaset, men jeg leste den likevel i min ungdoms dannelse og oppvåkning og syntes den gang at den var litt vanskelig tilgjengelig. Det var en ganske annerledes opplevelse å lese den med en moden kvinnes blikk. Ingvar Ambjørnsen snakker om ”svenskeblikket” – blikket som noen (ikke alle!) kvinner i 40-50 årsalderen har. Ettersom jeg er svensk og befinner meg i den rette målgruppen, leste jeg Mykles roman med nettopp ”svenskeblikket”.

”Nu var filipensene forlengst forsvunnet; likevel hang der i ham en viss redsel mot å se på unge piker, han var redd for å se medlidenhet eller avsky i deres blikk. Efter hvert var der også kommet inn i ham en viss angst mot å se på middelaldrende kvinner; hos dem leste han noe ganske annet; middelaldrende kvinner kunne ha det med å få en slags fuktighet i blikket når de så på han; hvorfor?”

Dette var merkelig lesing for en 17 år gammel blyg jomfru, men for en middelaldrende kvinne (for å bruke Mykles definisjon) gir det mening. I alle fall for meg.

Anne B. Ragde snakker om ”cougars” som om hun er den første og eneste i Norge som har erfaring med dette begrepet. Vel, det er kanskje en markant forskjell på om man er praktiserende cougar, eller nøyer seg med å være utøvende med ”svenskeblikket”.

Hva jeg vil si med dette innlegget? Flere ting. Jeg vil komme med følgende påstander:

• gamle episke romaner fortsatt er verdifulle
• gjenlesing av ”ungdomsbøker” i moden alder kan være en kilde til videre modning (og dannelse)
• det er ikke bare middelaldrende menn som kaster lange blikk etter tenåringer av motsatt kjønn

Jeg gledet meg som et lite barn til julekvelden til å se Riksteaterets versjon. Forestillingen svarte til ønske og forventninger og ble sett sammen med gemalen – han er fortsatt en vakker ung Adonis (og selvsagt yngre enn undertegnede) ;)

En gripende - rørende og litt trist bok. Meget velskrevet gjør at den aldri blir kjedelig. Kan anbefales på det sterkeste.

Bare 22 år gammel ble Alf Nielsen i likhet med en mengde nordmenn arrestert av Gestapo i august 1942. Årsaken var at de gikk med en blomst i knapphullet for å feire kong Haakons bursdag. Dermed ble de ansett for å være provokatører med forbindelser til motstandsbevegelsen.

Alf Nielsen var verken politisk engasjert eller motstandsmann, uten at det hjalp på situasjonen. I første omgang ble han internert på Grini, men med tiden ble han omplassert i ulike fangeleire flere ganger. Det var lite mat å få, fangene frøs, det var forbudt for dem å snakke sammen og det var ikke lov å legge seg ned når de oppholdt seg i cellene sine. Alf lærte seg etter hvert å sove stående. Men uansett hvor ille forholdene var, er det møtet med torturisten Rinnan som ble mest skjellsettende under fangeoppholdet.

Henry Rinnan beskrives som en ondskapsfull psykopat, og tom. tyskerne fremstår som mer humane enn ham i Alf Nielsens selvbiografi. Torturen han ble utsatt for av Rinnan var så ille at han forsøkte å ta sitt eget liv fordi han ikke holdt ut tanken på mer smerte. Alf hadde jo intet å fortelle, så uansett hvor grusom torturen var, oppnådde nazistene ingenting. Paradoksalt nok var det tyskerne selv som reddet livet hans ved å fjerne ham fra Rinnan.

Boka er meget interessant som dokumentasjon på krigens redsler.

Dette er den såkalte "glemte boka" som få kjenner til, men som etter min mening inneholder litterære kvaliteter som burde plassert Ragnhild Jølsen i mange bokhyller rundtom. Jølsen var forfatter og billedkunstner, kom fra en storgård i Enebakk, men ble en del av Kristiania-bohemen da familien flyttet til "storbyen". Det har alltid vært mystikk rundt Jølsens liv og tidlige død, noe som Bjørneboes halvbiografiske roman Drømmen og hjulet tar utgangspunkt i.

Her funker harrytassen

Det var herlig ungdomsonani, men ikke særlig mer.