Bokelskere.no

Nok en super ungdomsbok fra Horst! Han er veldig flink til å skrive både for voksne og barn. Selv om jeg er for "gammel" i forhold til aldersgruppa som kommer til å lese denne, er det en fengende og god bok. Jeg leste den ut på veldig kort tid, under en dag, og jeg tror den er lettforståenlig både for gammel og ung!

Horst er også flink til å bygge sammen de forskjellige bøkene, slik at noen sidemysterier kan gå over flere bøker. Krimplottet er også bra, og Horst klarer å knytte det godt sammen med de andre historiene i boka.

Anbefales på det sterkeste til ungdom, og store barn!

I utgangspunktet var det ideen om å skrive en roman rundt en samling gamle fotografier, som appellerte til meg. Og for en roman! Her er det spenning, følelser, skjønnhet, grøss, historie, slektskap og kjærlighet. Og mer. Dyptpløyende så det holder, men likevel lettlest. Men dette er IKKE en barnebok! Hvor får forlaget målgruppa 8-12 fra? Jeg, og flere med meg, mener at dette er typisk "ung voksen", dvs ungdomsskole og videregående og oppover.

Begynner greit, gir innblikk i både raner og offers tanker og reaksjoner. Men så blir det bare teit. I overkant Cupido-inspirert, kjenner jeg...

Her kan vi voksne gjøre en jobb. Vis at det å lese er viktig og morsomt, snakk om hva dere leser, vær interessert i hva barna leser, la gjerne bøker slenge rundt (og gjem de litt forbudte, så de kan leses i smug...). I enkelte miljøer kan det nok bli sånn at det oppfattes som nerdete å lese, men jeg tror ikke det er noen hovedtrend.

Jeg går på barneskolen, og leser hele tiden. For ikke så lenge siden skulle jeg lese ut alle Harry Potter bøkene. Vær eneste uke hadde jeg en nye harry potter bok, jeg leste hele tiden i maten og i friminuttet. Jeg er ikke ukul selv om jeg leser, det er faktisk meg de går til hvis dem trenger hjelp til å finne en bok.

DANSK MOTION

Den slankekur
en dansker gerne tager
i håbet om
at blive let og mager
er søndagsturen
til kvarterets bager
samt turen hjem igen
med flødekager.

Piet Hein

En passende uttalelse fra en mann på 54? Og hva har dette med litteratur å gjøre?

Jo, dette begrepet har så absolutt relevans når det gjelder vårt forhold til bøker og lesing.

Jeg får av og til inntrykk av at det gjelder å lese så mye som mulig på kortest mulig tid. Samtidig kan jeg av og til få inntrykk av en desperasjon over alt man ikke rekker å lese. Og en enda større fortvilelse dersom leselysten forsvinner.

Derfor mener jeg i disse rolige sommertider, før jobb- og skolestress inntar livet for alvor, at overskriften kan være et motto vi tar med oss i ørelappstolen, på stranda eller på trikken. Ta på deg joggedress, pysj eller ditt favorittpledd. Kos deg med boka du leser. Gap ikke for høyt. Du greier ikke å lese alt likevel. Og i verste fall går kjeven av ledd. Fortsatt god sommer!

Om ikke annet så spiser de jo stadig i Harry Potter bøkene, men det er jo ikke hovedtema da.

Ja Bokelskere er et vidunderlig tiltak og har gitt meg mange gleder. Men nå er det lenge siden nettstedet fornyet seg.

Jeg har tidligere etterlyst en App. Skjer det noe med det? Noe annet som kunne vært fint, var et boktorg, der folk kunne legge ut bokønsker og andre kunne vurdere å låne bort bøkene sine (mot dekking av porto). Et tredje forslag er et "antikvariat". Her kunne folk legge ut etterspørsel etter bøker som er utsolgt fra forlaget, så kunne antikvariater "kjøpe seg inn" på siden og tilby de bøkene som de måtte ha liggende. Til slutt savner jeg en pop-up som viser aktivitetene til dem jeg "følger". Det er jo som regel en grunn til at man følger visse personer. En rullerende oppdatering av de man følger sine innlegg og nye bøker hadde jo skapt litt liv og røre.

Så fikk dere noe å tenke på i sommervarmen, mine herrer Renberg og Nesse.

Jan Kjærstads Vaffelhjertene gjør at du får skikkelig lyst på vafler, men er først og fremst en herlig skildring av barn på oppdagelsesferd til alle de ulike menneskene som bor i en drabantbyblokk.

Har et par bøker til som handler om å spise, om enn ikke om delikate måltider: Roald Dahl: "SVK", hvor kjempene fanger og spiser små barn, og "Georgs magiske medisin" av samme forfatter hvor Georg lager et fantastisk måltid til sin sure bestemor med påfølgende relativt stooore problemer..... Ser ut som Roald Dahl er min favorittspiseforfatter, men vi har jo også "Mio min Mio", hvor Mio og Jum Jum spiser brødet som stiller sult og drikker vannet som stiller tørst.

Skildring av spising? Er ikke helt sikker på hva du mener.. Men jeg blir ihvertfall alltid sulten når jeg leser Hobbiten!:) Blir sulten bare av å tenke på den...

Oj! Svingen er uimotståelig - igjen. "Sangen om en brukket nese" ble som en film inni hodet mens jeg leste den. Alt var helt klart og tydelig beskrevet for meg som leser, og alle de ekle (og gode) følelsene smittet lett over. Knallbra!

Jeg var femten da jeg fikk min første grufullt nydelige leseopplevelse av novellene til Edgar Allan Poe (1809-1849). Jeg var ikke interessert i noen biografi om forfatteren som hadde fascinert meg med sin formulerings- og forestillingsevne og ga meg mine søte tenåringsmareritt. Så kom Nikolaj Frobenius' roman ut. Til og med da holdt jeg meg på en behørig avstand, som en småforelska frøken turte jeg ikke å nærme meg idolet på to år. Men markedet gjør sitt, og boka kom på Mammut...

Hvilken fryd! USA på 1800-tallet sto levende foran meg i Frobenius' skildring. Ikke gullgruvene, tømmerhoggerne, cowboyene, men den dannede klassen, litteratene. En sjikt som neppe finnes i det norske samfunnet. De behersket maniert språk, utspekulerte maktmetoder og utsøkt nedrighet samtidig som det lå så mye lidenskap i det de holdt på med.

Treenigheten Rufus Griswold, Edgar Allan Poe og Reynolds danner en slags komposisjonell prisme i romanen. Både Rufus og Reynolds speiler Poe, noen ganger som et vrengebilde, men oftest som flater av én og samme figur. En kristen slemming med homofile tilbøyeligheter, en psykotisk krøpling og en drukkenbolt av en berømmelsessyk forfatter. Snedig gjort! Handlingen er gitt - det kan ikke ende godt, Poe døde ung, fattig og døddrukken. Alle forgår, både forbryteren, inspiratoren og kritikeren. Poenget er ikke når, men hvordan. Og slutten er lang: Det står respekt av Frobenius' standhaftige forskning i agonier - både til Rufus, Poe og Reynolds. Frobenius behersker nøkterne handlingsskildringer, poetiske landskap og vare relasjonsbeskrivelser, mareritt, dagdrømmer og delirium og på den måten ikke bare nærmer han seg kunsten til Poe, han skaper sin særegne litterære kunst. Jeg har sagt det før - hurra for upålitelige fortellere.

Som historisk roman er "Jeg skal vise dere frykten" både fyldestgjørende for epoken og landet og overskridende da den gir mer enn fakta og atmosfæren. Den skaper frykt!

Her kan dere lese min mening om denne korte og poetiske romanen: http://leneee.ipublish.no/dagene-for-mai/ :)

Dette var ei spennende bok. Jeg syns noen av personskildringene er litt karikerte, litt sånn amerikansk high school-film-aktige, men det fungerer, og hovedpersonene utfyller hverandre. Det blir spennende å lese de neste to bøkene. Tipper denne slår an i målgruppa.