Bokelskere.no

Dina er ikke nettopp enkel å komme på talefot med.. unntatt når hun spiller. Og da snakker en ikke til henne

Sent en ettermiddag mens jeg satt alene og lot tankene fare, ringte det på døren. Jeg åpnet og der sto Henriette, hun var naken og så ut som om hun hadde løpt. Hei, sa jeg. Hei, sa hun. Kan jeg komme inn? Klart det, sa jeg, har du lyst på kaffe? Jeg vil heller kysse deg over hele kroppen, sa hun. Det er greit for meg det, sa jeg. Kaffen kunne vi jo drikke senere. Men etterpå oppdaget jeg selvfølgelig at jeg ikke hadde kaffe. Det var noe jeg bare hadde foreslått i ørska, kan man kanskje si, uten å være klar over konsekvensene. Skuffelsene, nederlagene. De vil ingen ende ta.

People generally see what they look for, and hear what they listen for.

Until I feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.

Det å opne seg for og ta imot ny kunnskap var det same som å innrømme eit nederlag for henne, virka det som. Alt det ho ikkje visste eller kunne, såg ho på som ein trussel og som ei påminning om at ho ikkje var god nok, og ikkje som kjelde til eit rikare liv.

There are a lot of children in Afghanistan, but little childhood.

Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme.

Doktor Relling

Stillhet betydde medisiner. Og stillhet utover det vanlige, betydde doser utenom det vanlige.

Det krever enorm viljestyrke, flaks og dyktighet for å bli først.
Men det krever et gigantisk hjerte å være nummer to.

Jeg var Donald Duck. Jeg hadde løpt utfor stupet. Men jeg falt ikke. Fordi jeg ennå ikke hadde sett ned.

Jo flere venner du samler, desto flere begravelser kan du komme til å å måtte gå i.
Flere mennesker å savne når de forsvinner.
Jo mer du stiller deg opp, desto mer stein vil man kunne kaste på deg.
Men den som er alene skuffer bare seg selv.

Det skjer noe med deg når du har vært alene hjemme i flere dager. (…) Umerkelig gjør du deg til huleboer, Robinson Crusoe i hjemmet, (…) de absurde handlingene du utfører fordi grensene nærmest er borte. Du kan sove på stuegulvet om du vil. Sitte oppe hele natten. Det er ingen som merker det. I noen få dager er du utenfor alle systemer, alle opptråkkede far. Derfor går du nesten ikke ut heller, disse dagene. Og når foreldrene dine en dag kommer tilbake, foreldrene eller de andre du bor med, skjer det alltid plutselig. Du rekker aldri å forbrede deg. Uansett hvor mye du prøver, hvor mye innsats du legger i det. Du er Robinson Crusoe, med fullskjegg og selvskutt pelsdrakt. (…) Og idet de åpner døren og kommer inn til deg, møter du kulturkollisjonen i døren og stemmen din føles ukjent, fremmed, nesten ny.

Ingen er fullstendig god eller ond.

Man bør ikke skryte av at man er verken barn eller forelder. Enhver idiot kan bli født. Enhver idiot er faktisk født. Dessuten kan enhver idiot bli forelder. For menn kreves det ikke mer enn ereksjon. For kvinner holder det at de er tilstede. Når folk sier at det er de er mest stolt over i sitt liv er å ha blitt foreldre, viser det et gledelig lavt ambisjonsnivå.

Det finnes til og med dem som den dag i dag som ikke vet hvem de er, kameleoner som gikk fra Beatles til Doors til Bowie til Roxy Music til Sex Pistols til reggae til synthpop og New Age og nå ser ut som en blanding av Magne Raundalen og brødrene Blystad, digger country og Sinatra uten å skjønne noen av delene, naturlige svikere vil jeg kalle dem, mennesker uten kjerne

Vietnam. Torsdag.

Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke rosa tannkjøttet, at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenkte på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det er vondt, ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen, slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt.

Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam.

Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjøre det. Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet? Klarer du å tenke slik, at du skader deg selv?

Prøv.

Prøv å tenke at du trekker ned undertøyet ditt. At du løfter den ene testikkelen din, den venstre, ut av undertøyet, at du stiller deg ved bordet her, legger den forsiktig nedpå. Og du løfter hammeren, slår til. Av. All. Makt.

Slik føles det.

Han hadde ingen venner, fastslo han. Men han hadde jo bøkene. Det hadde vært verre om det hadde vært omvendt.

-Takk skal dere ha for at dere ikke trengte dere på når jeg trengte det som minst.

Det eneste som betydde noe i dette tomme rom var at det for all del fortsatte å være tomt