Bokelskere.no

Alt vi ønsker å si, som vi ikke får sagt, og som vi fortsetter å ønske å si, ikke fordi vi ønsker å si det, men fordi vi ikke får sagt det.

[...] at det ville være rundt tjue eller flere gjester, mer fest enn middagsselskap, og at jeg som vanlig i slike sammenhenger ville tilbringe det meste av kvelden vandrende rundt i tomrommene mellom andres samtaler.

Uansett hvilket ben
han sto opp med først
var det aldri det riktige.

Jeg visste hvordan det var, jeg hadde selv bidratt i sin tid, fullstendig innvevd i familiens selvfortelling. Først da jeg brøt, først da jeg fikk avstand, begynte jeg å se det annerledes, men også da sakte og med museskritt, så stor makt har foreldrenes fortelling over barnas virkelighetsforståelse, at den er nesten umulig å rive seg løs fra.

Alice og jeg satt der og røykte sigaretter og snakket om fremtiden som om den ikke fantes.

dette er livet, folkens
et sted for idioter

...og vi gråt og sang, og hver eneste setning var en bro mellom alle stedene i livet mitt og pappas liv og mammas liv, som om hver eneste setning sa ting jeg aldri måtte glemme, for det ville ha vært det samme som å glemme meg selv.

Og hvordan er forresten kjernen vår, den sanne mening, kan det være at den faktisk ikke eksisterer, og at vi,når det kommer til stykket, ikke er annet enn et kar, fylt til randen av rådende meninger, vedtatte synspunkter, og at vi derfor nesten aldri øyner en fri tanke i livet, bortsett fra i glimt som umiddelbart blir kvalt,slukket, av standardiserte ideer i nyhetene, reklamer, filmer, slagere; ekte slagere?

I den andre enden av skalaen for den kyniske befinner den naive seg, for der den kyniske analyserer alt og ikke tror på noe, analyserer den naive ingenting og tror på alt.

Å gjendikte er som å gå i en annens fotspor, på leting etter seg selv.

I fjor tok jeg en stor personlighetstest for Harald Eia, som gikk igjennom den på scenen med publikum i salen, og for meg var det ingen store overraskelser, jeg var radikalt over gjennomsnittet nedstemt, mer enn normalt innadvendt, og mens fantasien min var gjennomsnittlig, var følelsene høyt over. Med andre ord: jeg er dårlig til å dikte, god til å føle.

Det er et særlig kjennetegn ved selvinnsikten, om enn vi har opparbeidet aldri så store kvanta, at den er på sitt laveste når vi trenger den som mest.

Og som en understrøm til alt dette, skammen over å være misfornøyd med ėn eneste ting. I verdens rikeste land.

Vi menneske et fødde frie og vi er fødde vakre, så korleis kan det ha seg at nokon kan finne på å ta den fridommen og venleiken frå eit lite barn.

Det er ikkje så enkelt å få auge på sitt eige liv, sjølv om du er den einaste som lever det.

Fra kjærligheten er veien til lykke og til ulykke nøyaktig like lang.

Erkki kjenner smaken av gråt bak i halsen, han svelger den og blir tung i føttene, tårene renner ned dit.

Når Hvermansen sikter hageslangen mot millionæren, er det klassekamp.