For hva sier man etter å ha fått huset delt i to ?
Hele kroppen hans gruer seg til å bli med henne hjem. Munnen hans gruer seg, nakken hans, føttene, hendene, alt på ham gruer seg til å være hos Petrina og foreldrene hennes.
Denne boka fikk jeg vondt i magen av. Denne boka gråt jeg over disken på jobb av. Denne boka er en av de viktigste bøkene jeg har lest. Tusen takk Gro Dahle og Svein Nyhus for at dere har laget og deler denne boka med oss alle. (En blekksprut blir vel kanskje aldri det samme igjen).
.. for om alt skulle være opplyst hele tiden, måtte man bære mørket inni seg, og det ville ikke være til å holde ut.
[..], men omtrent ett år senere sluttet begge sønnene å snakke. Fra den ene dagen til den andre gikk de fra å kvitre som småfugler til å stirre stumt ned i hver sin tallerken, og når foreldrene forsøkte å få dem med i praten rundt middagsbordet, kom det bare et og annet grynt ut av dem. Ingrid og Jan prøvde å holde en samtale gående seg imellom, men i nærvær av de tause, tyggende ansiktene var det vanskelig, og i tillegg var det som om de hadde mistet evnen til å snakke med hverandre, etter alle årene med avbrytelser.
Nei, frihet, det var å komme bort fra andres forventninger.
jeg liker mennesker som har hatt uorden i seg,
de som kommer fra Angstland, og de som har
vært i hundre års ensomhet, de som fortsatt
holder ut, virker som innaformenneske,
men som egentlig er et utaformenneske
og kanskje
gjemmer seg
litt bort
på fest
å, jeg er en sucker for sånne
Noen er nødt til å elske meg, og det kan ikke være meg.
det som betydde noe i livet
var det som kom
og det som virkelig betydde noe
var det som aldri kom
vi deler en slank Carlsberg
kona og jeg
og forteller små historier
fra dagen som har gått
og går gjennom regnskapet
og sørger for at alt går opp
slik at vi for alltid kan
ha det akkurat
sånn
Jesper var storebroren til muttern og da han døde var Jesper like gammal som Jesus var da han blei hengt på korset. Men Jesper var ingen Jesus, sa muttern, for han var temmelig rampete, var rampete som Tom Sawyer var det, og han hadde flere venner. Jesus hadde bare tolv og et par av dem var ikke mye å skrive hjem om.
Å pisse ute er å ha ferie.
Livet er ikke sånn man forventer seg. Livet er som det er.
"Og Alma tenkte hun skulle brodere en parmiddag så umulig og klaustrofobisk som hun opplevde dem. (...) Lage et bilde så han forsto at sånn han mente menneskene skulle være sammen, kunne ikke Alma være sammen med andre, at formene hans ikke passet for alle, at formene kunne gjøre vold framfor å virke samlende." (s.80)
Dette er den første romanen jeg har lest av Vigdis Hjorth, har tidligere bare lest "Jørgen + Anne = sant" og husker den som en av mine favoritter som barn, og jeg hadde ganske høye forventninger til denne boka. Og den skuffet absolutt ikke!
Hjorth skriver utrolig bra, og på underkant av 200 sider tar hun opp utrolig mange viktige temaer på en veldig enkel og fin måte, som får deg til å stoppe opp og tenke.
Handlingen er enkel og troverdig. Jeg både hatet og elsket hovedpersonen, Alma.
Alt i alt er dette en veldig god bok som det er verdt å sette av noen dager på å lese. Og jeg personlig kommer til å fortsette å lese Vigdis Hjorth, for jeg ble virkelig helt betatt av språket hennes!
Sjelden har jeg sittet igjen med så motstridende følelser når jeg har avsluttet en bok. Jeg synes Vetle Lid Larssen skriver godt om far/sønn-forholdet, og beskrivelsen både av opprør, konkurranse, kjærlighet og hvordan de alltid unngår å snakke om de store, viktige tingene berører meg. Så er det dessverre partier i boka jeg misliker sterkt, der hvor mer perifere, gjerne kjente, personer opptrer. Her synes jeg beskrivelsene dels skjemmes av et preg av unødvendig sladder som ikke tilfører noe til historien, misunnelse og til dels forakt og nedlatenhet. Jeg føler meg litt lurt siden han skriver både morsomt og forførende, men latteren setter seg litt fast i halsen. Er det bare jeg som har hatt en slik blandet opplevelse av denne boka?
liker å reise for meg selv, sier jeg
står på fest, snakker med ei jente
hun kan være ei sånn gladjente
jeg reiser også aleine, sier hun
jeg er så glad i å reise sånn -
men hun har blitt sjekka opp
invitert på middag, fått nye venner
hatt super date, sexy scootertur
litt romantisk nakenbading
hun har hatt seg tre ganger
og så skjønner jeg
vi snakker ikke om det samme
Overalt finnes mennesker som kunne funnet hverandre, og som ikke gjør det.
Vi vet vi skal dø og underveis er det heller ikke særlig hyggelig.
For hva som helst kan alltid komme, hva som helst kan komme når som helst, og faktisk i alles liv.
Jo flere venner du samler, desto flere begravelser kan du komme til å måtte gå i.