Bokelskere.no

Når de menneskene dør, som man har innrettet sitt liv for å tilfredsstille og få aksept av, opplever man kanskje en plutselig tomhet?
Når de menneskene dør som man bevisst eller ubevisst har ønsket å bli tatt imot av, oppdager man kanskje at de valgene man har tatt, små og store, for å bli tatt imot av disse, har bidratt til å skyve andre bort?

Lille Oslo i den altfor store verdenen, lille jorda i det altfor store universet, der vi alle er ubetydelige, og samtidig alt som er, alt vi noensinne har kjent bor inne i oss, alt som noensinne skal finnes bor inne i oss, i cellene våre og i kroppene våre, hver eneste meningsløse dag er den eneste meningsfulle vi har

Vi var barn og tenåringer sammen en gang. Vi gjorde alt sammen, helt til vi ikke gjorde noe sammen lenger. Det føltes som det skjedde over natta, men det skjedde sakte, så sakte, som tida går, måneder skifter navn og dagene kommer og går og man ser hverandre hver dag, så noen ganger i uka, så et par ganger i året, så ikke i det hele tatt

Den hun var sammen med meg, finnes uansett ikke lenger. Den jeg var sammen med henne, finnes heller iķke. En gang fantes vi, vi levde sammen, og nå er det livet over og hun har allerede glemt hvem vi var. Hun er utenfor rekkevidde av det som skjedde, jeg også. Ingen kan lenger vite hvordan hun og jeg pleide å snakke til hverandre.

Hver gang jeg er ute og reiser og ser en passasjer fordypet i en bok, blir jeg 1. veldig glad, 2. veldig nysgjerrig, 3. utrolig skuffet, når jeg endelig ser hva det er han eller hun leser.

Å være utafor gir kompetanse. Å miste gir kompetanse. Å ha dårlig råd gir kompetanse, å være i klammeri med kemneren gir kompetanse, å være undertrykket gir kompetanse. Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.

Vi gikk kanskje rundt og spilte alle sammen, små forglemmelige stykker vi trodde var de eneste dugelige skjulestedene i denne ungdommen vår.

Man mister kontakten med skolevenner av to grunner. Enten er man for forskjellige, eller så er man for like. Med Håkon og meg var det det siste. Vi trengte luft og lys for å vokse. Når vi var sammen, skygget vi for hverandre.

LOGG

Jeg reiser ikke for å finne meg selv
Jeg reiser for å miste
noe som andre
kan finne
(hvis de vil ha det)
Jeg legger igjen etter meg
En hanske, en ring, en nøkkel, et minne
Kanskje om deg, kanskje om ingenting
Bare enda en bagatell helt til alt er borte
Jeg har en liste
Jeg krysser av
Jeg har reist lenge
Jeg er snart ferdig
Jeg reiser for å minste
Jeg reiser for å glemme

Når jeg endelig er hjemme
skal jeg være eiendomsløs og fri
Jeg skal være kvitt
Uten pass, uten fingre, uten spor
Og når denne dagen, den siste
også er forbi skal jeg ligne
en tavle av glass
som drømmenes kritt kan skrive på
Og jeg skal våkne
til seks usynlige ord:
Her kan du heller ikke bli

STEDFORTREDEREN

Han våkner
av at noen gråter
Han kan ikke sove
når noen gråter
Han ser seg om
Hvem gråter så tungt i mørket?
Hvem holder meg våken i natt?
Det svarer ikke, det svarer ikke
Gråt er det eneste han hører
Han kan ikke sove når noen gråter
Så kjenner han tårene falle
som steiner langs ansiktet
Det er sorgens skred
Det er hans ansikt
Det går mange skred
Han heter Svend
Det er ingen trøst at det er han som gråter
og holder de andre våkne i mørket
I natt er han der han ikke vil være:
Seg selv nærmest

Alle var så opptatt av eget liv at ingen hadde tid eller interesse for å prøve å forandre verden.

Vakre ord er ingenting verdt dersom de ikke gjør oss til bedre mennesker.

Det er rart, søster, at man ikke umiddelbart kjenner forskjellen på flukt og motet til å endre livet sitt.

Så lenge håret mitt vokser
og neglene mine gror
vet jeg at jeg dør litt, hver dag

Mennesker dør og blir født hele tida,
jeg bare lever og lever.

Jeg blir snart nødt til å ta en pause
fra denne pausen jeg holder på med.

Jeg forandrer meg i morgen, tenkte jeg,
og hver kveld tenker jeg det samme.

– Vi skal få det så bra, så, sier de voksne.
Men de bruker briller og ser ingenting.

Når morens nerver krøller seg, er det lurt å være helt, helt stille.