Bokelskere.no

Kjære Strindin, nå ble jeg rørt.
Navnet mitt har en litt spesiell historie. Mine foreldre ønsket å døpe meg slik, det Lille vi, men den gang var navneloven streng. I årevis levde jeg i en slags navnlig schizofreni; Lillevi og mitt døpenavn. Heldigvis ble navneloven etter hvert lempet på, og nå er Lillevi mitt navn, også offisielt. Lenge var jeg den eneste her i landet med dette navnet (mer vanlig i Sverige), nå er vi vel 5-6.

"Karakter og lyst og sommerlig" - det gikk rett til hjertet :-)

Og nei, jeg kjenner ikke til om det er brukt i litteraturen.

Jeg kommer!

Kjære søte Toril, er det ikke derfor vi er her - påvirke hverandres leselyst!

I tillegg til Dickens har jeg for øyeblikket så mange jeg ikke greier å velge mellom, hvilket luksusproblem! Har hentet Hjertet er en ensom jeger ut av bokhyllen...

Bra det... ;-D

Ikke alltid jeg er innom hver dag, Ellen ;-D Noen dager flere ganger om dagen, og av og til går det ei uke... Sikkert andre som er litt ut & inn her og.

Veit ikkje kor mange som har sett denne frå før, men eg må berre dela han. Genial!

Norsk er et klønete språk

I kartonger fulle av loppisbøker stakk en ørliten flis av en bok seg ut, med gulnede blader, vakre illustrasjoner av Chrix Dahl og den rørende tittelen Balladen om den bedrøvelige kafé. Jeg skjønte straks at jeg hadde funnet en skatt (i bakhodet visste jeg at jeg hadde hørt en bibliotekar snakke så varmt om den), selv om jeg ikke kjente forfatteren - Carson McCullers, som jeg nå forstår at jeg burde ha kjent. Hennes mest kjente er Hjertet er en ensom jeger, en tittel som kan være dekkende for mitt bokfunn også.

Handlingen, skjønt det er nesten ingen ytre handling, er lagt til de amerikanske sørstatene på 1950-tallet. Bak den rike, biske og nådeløse frøken Amelias ytre, finnes en sårbar og kjærlighetshungrig kvinne. Det er to menn i hennes liv. Hennes forhold til disse kan synes besynderlig, men ikke uforståelig. Vi formelig kjenner hennes lengsel og øyner tragedien.

Det er en betagende stemning gjennom hele boken, en spenning som gjør den vanskelig å legge fra seg. Skildringen av den avsidesliggende triste småbyen, naturen, været, luften og ikke minst himmelens skiftende farger. Av menneskene, som enkeltindivider og flokkdyr. En gripende bok, velskrevet og egenartet.

Kanskje en og annen her i Oslo ennå husker fredagen den 10de oktober 1930. Det var et så usedvanlig vær den dagen. En varm, sommerlig luft kom inn over byen med sønnenvinden om eftermiddagen. Det hele var visst et rent lokalt fenomen, en føn som kom ned fra Askeråsene, slik som det ofte kan hende om våren, men meget sjeldnere til andre årstider. Det fine været varte heller ikke lenge, vinden gikk over i sydøst og øst og sendte svært kalde regnbyger inn over byen. Natten til den 11de oktober ble en styggværsnatt, stormfull og høstlig kald.

"En dag i oktober" av Sigurd Hoel.

Nå nærmer dagen seg med stormskritt og det kan se ut som om interessen for "treffet" er ganske stor. Som jeg skrev i den første tråden er det en forutsetning at arrangementet er helt uformelt, og at den som kan og vil møter opp. Allikevel er det jo hyggelig om vi kan sitte ned sammen på et trivelig sted med mulighet for både "bokprat" og litt mat og drikke for de som ønsker det. Men det er ikke mulig å arrangere noe utover dette (ihvertfall ikke i denne omgang). Litt av hensikten (min ihvertfall) var muligheten til treffe bokelskere som jeg har pratet og diskutert med her på siden, rett og slett i en hyggelig, munter og uformell setting for å bli bedre kjent.

Jeg er derimot villig til å bestille bord på et egnet sted. Men da trenger jeg en nogenlunde oversikt over antallet.

Jeg foreslår derfor at de som vet sikkert at de kan komme svarer "JEG KAN" her i denne tråden. SVARFRIST: 18.mai.

LORRY er blitt nevnt som et egnet sted ( rett ved Litteraturhuset). Jeg tror, uansett, at kl.18 en tirsdag tidlig i juni vil det finnes serveringsmuligheter flere steder. Men jeg tror vi bare må innse at "den seriøse bokpraten" må vente til en annen setting. Støynivået på utestedene er som kjent ganske høyt. Men noe skal vi vel få sagt tenker jeg.

Jeg gleder meg først og fremst til å se en gjeng med blide bokelskere i sommer Oslo.

Svar med "JEG KAN" i denne tråden. Er ikke interessert i "kanskje eller usikker" - ei heller diskusjon om egnet sted eller annet vedr treffet. Send i såfall heller en melding til meg.

Da ses vi 5.juni kl. 18.00 ved Litteraturhuset i Oslo med en bok i hånden (Lillevi's forslag). Der står Lillevi og jeg garantert (vi kjenner heller ikke hverandre utenom "bokelskere"). Ta gjerne med en pose med bøker for bytte/gi bort.

Ha en fortsatt fin søndag.

kremt, kremt... Britt og meg... :-)

Jeg delte ikke denne artikkelen fordi den var oppsiktsvekkende, men fordi jeg synes det er interessant å lese vitenskapelige undersøkelser av dette, og ikke bare synsinger på et forum.

Det er ingen som påstår at man endrer seg totalt av å lese en bok, så jeg skjønner ikke hvorfor du påpeker noe så opplagt som at man ikke gjør det... Poenget er at man blir påvirket.

Og "losing yourself" betyr selvfølgelig ikke at man leser ei bok, og oisann, hvor ble jeg av? I artikkelen står det jo at det betyr "in a sense, to forget about themselves and their own self-concept and self-identity while reading". Jeg tror nok det de snakker om er noe annet enn å lese ei bok fra eget perspektiv og trekke paralleller til sitt eget liv, og jeg tolker det som at det handler om mye mer enn bare empati. Men uansett er man jo seg selv like mye etter at man er ferdig med boka.

Jeg kom over en spennende artikkel om en studie gjort ved Ohio State University om hva som skjer med oss mennesker når vi leser ei bok og lever oss skikkelig inn i handlingen, såkalt "losing yourself". Studien viste blant annet at det du leser kan påvirke handlingene dine etterpå, for eksempel om du stemmer ved neste valg, og fordommene du har mot f.eks mørkhudede mennesker og homofile. Forskerne så også på forskjellen på effekten av å lese en bok fortalt i første person og tredje person.

Les les! :)

:-)!

Jeg fant boken på brukthandel i dag - MÅTTE bare ha den, så klart, ettersom vi har mimret om barnebøker og pratet om Tulutta og Makronelle her inne... Og jeg som bare har et VELDIG vagt minne om damene, ganske sikkert fra Barnetimen for de minste, er nå klar til å gjøre et dypdykk for å se om jeg kan huske noe mer enn navnene og strofen "Løype, løype, løype, for Tulutta og Makronelle". Hadde jeg nå bare hatt et piano å klimpre på, for det er til og med noter i boken! (Nei, jeg kan definitivt ikke spille piano. Men jeg kan klunke etter noter med pekefingeren, og jeg lurer veldig på hvordan den sangen egentlig går....)

Jeg har stor glede av mitt daglige novelleinntak. Og på lik linje med andre goder - som et glass portvin eller en dobbel espresso - smaker det best med en i gangen.
Jeg følger Mavis Gallant's råd. På baksiden av hennes bok "The Selected Stories of Mavis Gallant", står følgende:

"Stories are not chapters of novels. They should not be read one after another, as if they were meant to follow along. Read one. Shut the book. Read something else. Stories can wait."

Skulle gjerne fått lest denne boka! Har sett filmen sikkert mer enn 4 ganger, den er bare helt herlig!

Da skal jeg altså lese andres brev. Er ikke det uforskammet?

Vel, for ca. 10 år siden kjøpte jeg serien "Knut Hamsuns brev", 6 ordinære bind (1879-1951) + ett supplementsbind. Jeg leste noen av brevene da, men så mistet jeg interessen og siden har de stått urørt i bokhylla.

Men nå fikk jeg lyst til å lese dem, og starter da med bind 1, 1879-1895. I alt inneholder de sju bindene 3318 brev, så om jeg leser ti brev pr. dag, skulle det ta ca. ett år. Får ha det som intensjon i alle fall.

For å bla frem det kyniske svaret: hvis bøker ikke fantes ville jeg ikke ha brydd meg om det, siden det jo er bøker som gjør meg sulten på bøker. Men jeg ville nok ha vært en enklere fyr, og livet ville ha vært enklere, og på samme vis som at jeg ikke ville ha brydd meg om bøker ville jeg vel heller ikke ha brydd meg om noe særlig annet. Hvis alle bøker plutselig hadde forsvunnet ville jeg nok - foruten å være frarøvet et levebrød - ha sturet, hatt vanskelig med å spise, telt dagene, sittet vemodig på trammen og lengtet en god del mer enn jeg ville hatt godt av.

Tanken på at alle bøker forsvant og e-bøker ikke kunne oppdrives pga av strømmangel! Det som driver oss fremover er jo det skrevne ord, fordi det kan vi gå tilbake til. Det er det som utvikler oss til videre nye tanker. Uten det skrevne ord ville vi gå tilbake i tid, sivilisasjonen ville stoppe opp. Selv dyrking av hage krever bøker og har gjort det i flere århundrer. Hvis ikke ville det meste gå i glemmeboken, utenom de som har det som yrke.