Moro med bokhyller! Ser folk sorterer veldig forskjellig :) Jeg sorterer romanene etter geografi... Uten å tenke veldig over det. "Romaner" som navn på en bokhylle ble jo aaalt for vidt, og selv om jeg sorterte ut "norske" og "1800-tallet og tidligere" ble det så mye igjen! Men jeg liker kart og geografi, så det falt seg sikkert helt naturlig. Jeg er i alle fall fornøyd med den inndelingen. Har flere hyller da, som krim og barnebøker osv, men "vanlige" romaner deles etter land/verdensdel.

Noen ganger er denne inndelingen litt tvilsom - er det forfatterens hjemland eller landet handlingen foregår i som er viktig? Men det gir seg selv, stort sett. "A suitable young man" og "Ville svaner" havner i kategorien Asia (ikke mange nok til å dele opp i enkeltland), selv om forfatterne bor i vesten.

Gratulerer så masse med dagen alle sammen! Håper alle får en flott dag med kjente og kjære :)

Vi ere en nasjon vi med,

vi små en alen lange,

et fedreland vi frydes med,

og vi, vi ere mange.

Vårt hjerte vet, vårt øye ser

hvor godt og vakkert Norge er,

vår tunge kan en sang blant fler

av Norges æres sange.

Gratulerer med dagen alle sammen. :)

DU KOR FAGERT!

Du kor fagert det er, dette land me har fått,
med ein storfeld natur - som eit lysande slott!
Det er høgreist og fritt, det er veldig og vidt.
Og vårt heimland her nord, ja, vårt heimland her nord
det er trygt, det er godt.

Det er festleg og fint, dette land som er vårt.
For all verdi sitt gull me`kje byter det bort.
Her er høgfjell og hav, her er lyng, her er lav.
Denne heim fekk me kjær, om vår vinter er lang
og vår sumar er kort.

Her er sjøar og skog, her er brear som skin.
Kringom nutane ligg snøens lysande lin.
Her er fjellheimen vill, her er skogbygdi still.
Her er dalar som går og så milelangt når
djupt i landet vårt inn.

Dette landet er vårt i frå nord og til sud.
Våre fedrar det fekk som ei gåva frå Gud.
Haust og vinter og vår, og i sumaren klår
han det kler i så fint, han det kler i så fint
og so festleg eit skrud.

Trygve Bjerkreim

Til lukke med dagen!

Gratulerer med dagen til alle bokelskere rundt omkring i vårt vakre land!

Gratulerer med Grunnlovsdagen!

God 17. mai alle sammen :)

Ja vi elsker dette landet! Gratulerer med dagen alle sammen og ha en flott feiring :)

Gratulerer med dagen, og god 17.Mai alle sammen :)

17. mai 1940

I dag står flaggstangen naken
I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.

Værre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem,
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte;
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet;
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Lest over radioen
fra Nord-Norge
17. mai 1940 av Nordahl Grieg.
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/354083

Gratulerer med dagen!

Eg har dei siste åri hengt meg opp i to namn (delvis) frå litteraturen: får eg nokon gong gutar skal dei heita Ola og Tarjei. Ola etter bestefar min, men òg etter Olav H. Hauge (bestefar heitte forresten Olav H. han òg), og Tarjei etter Tarjei Vesaas. Må berre komma i gang med ungane no som namna er på plass...

Eg er elles av dei konservative når det gjeld namn, ikkje so begeistra for all verdas nyskapingar utan at det ligg historie bak. Derfor er det mange litteraturnamn eg synes er vakre, men aldri kan sjå føre meg på eit menneske eg risikerer å måtta helsa på ein dag.

Dette var min første bok av Paul Auster, så for meg er han et helt nytt bekjentskap. Jeg likte godt vinklingen i denne boka, der tre forskjellige mennesker forteller hva som skjedde (... eller hva var det som skjedde, egentlig...?).
Jeg liker bøker som ikke gir meg alle svarene på alt!
Slik er jo livet; det er mye vi aldri får ordentlig svar på.

Jeg må definitivt få med meg flere bøker av denne spennende forfatteren!

Tusen takk:)

SERENE WAS A WORD YOU COULD PUT TO BROOKLYN, NEW YORK. Especially in the summer of 1912. Somber, as a word, was better. But it did not apply to Williamsburg, Brooklyn. Prairie was lovely and Shenandoah had a beautiful sound, but you couldn't fit those words into Brooklyn. Serene was the only word for it; espessially on a Saturday afternoon in summer.

A Tree Grows in Brooklyn av Betty Smith

Min lille datter fikk navnet Ronja. Både fordi at jeg likte navnet men også fordi at kvelden etter hun ble født var det såpass mye vind og regn (ikke like mye uvær som når Ronja Røverdatter ble født, da) at strømmen på sykehuset gikk en bitteliten stund.

Joda, det stemmer. Noen få uker igjen nå, men det var altså ikke hovedpoenget mitt:) Jeg er generelt opptatt av navn, men følte for å forklare jentefokuset. Har jo starta en kvinnelitteraturtråd tidligere og fikk noen hint etterpå om at det var mye "kvinner" i fra meg ...hehe. Mannfolk!

Det kunne blitt en nydelig novelle, men ble en langtrukken bok.

Forfatterens talent er utvilsomt og prisbelønnet. Hvert ord er nøye veiet, hvert lille stemningsskifte kalkulert. Jeg får inntrykk av en forfatter med stor selvbeherskelse og sjelden kontroll over teksten.

Så langt er alt vel. Men så skal det brukes til noe. I en scene i boken pyntes det til fest - en fest det ikke blir noe av. Slik er denne boken for meg. Duken er nydelig, de elfenbenhvite tallerknene satt frem, det beste sølvtøyet lagt på plass. Og så skjer det ingen ting.

Eller. Noe skjer jo. Men det er så lite, og det skjer så sakte, at min fascinasjon over det gode håndverket forsvinner, og frustrasjonen setter inn i stedet. Jeg kjeder meg, rett og slett. Det hjelper ikke at det som sannsynligvis er ment å være overraskelsesmomentet lenge ligger i kortene. I den grad det ligger et mysterium her, har jeg avslørt det førti sider før forfatteren gjør det. Og hvis det ikke var ment å være et mysterium, var det i stedet en forspilt sjanse til å gi historien en vending den behøver.

Jeg klager ikke over at boken er lavmælt. Forfatteren må gjerne hviske. Men hvis hun skal hviske langsomt over mer enn to hundre sider, må hun ha en virkelig sterk historie å hviske om. For meg bærer ikke denne helt frem.

Boken har fått nordisk råds litteraturpris, og mange finner den helt fantastisk. Det har jeg overhodet ingen problemer med; det finnes ingen objektiv standard for kunst. Men siden jeg ikke har lest Lindstrøms tidligere bøker, tenker jeg at det kan ha skjedd noe liknende her som med Per Petterson. Han skrev en helt usedvanlig vellykket roman (Ut og stjæle hester), og ble i stedet hedret for en passe god roman med en fantastisk tittel (Jeg forbanner tidens elv).

Anna-Stava fra Vredens barn av Sara Lidman;
Veslemøy fra Haugtussa av Arne Garborg.

Skal dette leses som at du er gravid med en datter?