Bokelskere.no

Jeg er en skravler. I følge mamma kan jeg prate "høl i huet på en stein". Men når jeg leser, da er jeg i min helt egne verden. Mannen her kan prate til meg og jeg hører han ikke engang. Men generelt sett er jeg ekstrovert.

Fantastisk gjenkjennelses-effekt. I likhet med denne forfatterinnen - og sikkert svært mange bokelskere - har jeg egenskaper som gjør meg vel fungerende i en "utadvendt verden", men jeg er på mitt lykkeligste når jeg kan dyrke mine introverte sider. Alene på treningstur eller med en bok.

Jeg holder med deg, Ellen: denne videoen vil mange bokelskere ha glede av å se.

Den svenske musikeren Bo Hansson lagde en plate en gang tidlig på 70-tallet (tror jeg) inspirert av Ringenes Herre. Plata heter Sagan om Ringen eller noe sånt, og er et helt fantastisk album. Ingen av sporene på albumet inneholder tekst, alt er instrumentalt. Og på flere av sporene kan man virkelig høre historien utvikle seg. Mine favorittspor er de med de svarte ridderne og Rohans Horn/slaget ved Pellinor-slettene. Massive saker!

Av sanger jeg synes har hatt sterke politiske/sosialt viktige innhold vil jeg fremheve Buffy Sainte-Maries låt Bury my Heart at Wounded Knee. Den tar opp konflikten som oppsto i forbindelse med da den amerikanske staten begynte å grave etter uran i indianerreservatene på 70-tallet; den blodige konflikten dreide seg bl.a. om hvem som eide jorden utgravningene skjedde på - staten eller de som bodde der, og de miljømessige resultatene av utgravingene. Sangen er også en forsvarstale for aktivisten Leonard Peliter, som ble dømt til to livstidsdommer for drap på to FBI-agenter. Det er sådd tvil i ettertid om hvorvidt Peliter faktisk var morderen, og Amnesty regner ham som en samvittighetsfange. Likevel sitter han fremdeles inne, mer enn 30 år etter at han ble fengslet. Teksten er her:

Indian legislation on the desk of a do-right Congressman Now, he don't know much about the issue so he picks up the phone and he asks advice from the Senator out in Indian country A darling of the energy companies who are ripping off what's left of the reservations. Huh.

I learned a safety rule I don't know who to thank Don't stand between the reservation and the corporate bank They send in federal tanks It isn't nice but it's reality

chorus: Bury my heart at Wounded Knee Deep in the Earth Cover me with pretty lies bury my heart at Wounded Knee. Huh.

They got these energy companies that want the land and they've got churches by the dozen who want to guide our hands and sign Mother Earth over to pollution, war and greed Get rich... get rich quick.

chorus...

We got the federal marshals We got the covert spies We got the liars by the fire We got the FBIs They lie in court and get nailed and still Peltier goes off to jail

chorus...

My girlfriend Annie Mae talked about uranium Her head was filled with bullets and her body dumped The FBI cut off her hands and told us she'd died of exposure

chorus...

We had the Goldrush Wars Aw, didn't we learn to crawl and still our history gets written in a liar's scrawl They tell ‘ya “Honey, you can still be an Indian d-d-down at the ‘Y' on Saturday nights”

Bury my heart at Wounded Knee Deep in the Earth Cover me with pretty lies Bury my heart at Wounded Knee. Huh!

Enig i din vurdering av filmen. Satt og lurte på om den var basert på en roman, i så fall hvilken. Takk for oppklaringen. Et rom med utsikt så jeg i min ungdom, og boken har jeg på ønskelisten.

Alltid artig når løse tråder faller på plass :-)

Personlig orker jeg ikke lese veldig lange tråder... Jeg synes også det blir litt meningsløst å legge inn min "nye" mening, som er helt urelatert til alt det andre i tråden, etter kanskje fem "sterke meninger" med hver sin påfølgende diskusjon, og diverse løse kommentarer, i SAMME tråd. Jeg synes det er mye mer uoversiktlig...

Og jeg tror nok meningene er delte på dette punktet. Så de som liker en tråd pr bok, får fortsette å fylle på de lange trådene, mens vi som liker en tråd pr "diskusjon" lager nye, korte tråder.

Vi er forskjellige :)

Kan anbefale de andre bøkene til Forster også - han skrev jo den kjente "Et rom med utsikt"/A room with a view, som er en enda bedre film enn A passage to India. Andre er Maurice (utgitt etter hans død pga temaet, også filmet med en ung Hugh Grant om jeg ikke husker feil) og Where angels fear to tread.

Jeg tror nok dere vil ha stort utbytte av å lese boka selv om dere har sett filmen. Forster skriver veldig bra, det er lettlest og underholdende, og også med humor i f eks A room with a view. En av mine favoritter!

Og glemte nesten "Howards End" - også filmatisert.

En gammel favoritt, som jeg tilfeldigvis så her inne. Quentin Patrick var et navn jeg lette etter i flere år, pga denne boken. Var ganske ung da jeg leste den, men den har brent seg fast....og nå må jeg begynne å lete etter Quentin Patrick igjen :)

Blander gjerne bøker, og det er helt ok :) (men merk dem godt :))

Enig med deg i at det er utilgivelig når vaskeseddelen røper for mye! Men jeg tror denne boka likevel kunne være interessant å lese dersom den gir litt mer innblikk i hva som foregikk i hodet hennes underveis. Filmen berørte veldig mange tema som jeg kunne tenkt meg å dvele litt mer ved.

Ærlig talt så skjønner jeg ikke helt problemet! Når en klikker inn på den enkelte boka kommer jo alle diskusjonene/trådene opp. Den sist startede diskusjonen kommer jo alltid øverst, og det er jo bare å lese alt sammen om en ønsker det, og kommentere der en ønsker å kommentere. Hvis det bare er en tråd for hver bok vil den jo også bli ganske lang og uoversiktlig til slutt, og hva er så mye bedre/enklere med det da? Må alt stå i kronologisk rekkefølge? Det er vel desssuten enhver bokelskers rett til å starte en ny diskusjon om boka hvis vedkommende ønsker det. En må ikke undervurdere folk her inne, jeg tror ikke noen "detter av lasset" og slutter å diskutere bøkene selv om det er flere tråder om samme bok!

Proveniensprinsippet... At jeg skulle se noen her inne prise det :-)

Anne, arkivar (med proveniensprinsippet i ryggmargen)

Jeg har heller ikke lest boka, men synes filmen i går var svært bra. Sikkert verd å lese boka også.

Jeg har ikke så god totaloversikt over det som gis ut til å uttale meg veldig autorativt om type og kvalitet, men det jeg selv har lest viser at det også gis ut ting som ikke bekrefter hans utsagn.

Jeg gjør meg noen tanker: Menn på 50+ (som jeg nå selv er blitt en av) har den egenskapen at vi gjerne ikke er for glade i forandring. Vi har gjerne de samme kriteriene for hva som er bra, som vi hadde for 10 år siden.

Det er en objektiv sannhet at det er flest kvinner som kjøper og leser bøker, man kan si at det er de som faktisk holder liv i bransjen. At de har andre preferanser enn Kjell Ola, Pål Gerhard og kanskje menn generelt, må vi vel faktisk bare godta. Tilsvarende ser vi jo i bladhyllene i kiosker/butikker og i utvalget av TV-kanaler.

I stedet for å problematisere dette og ergre oss over det, må vi som foretrekker andre ting sørge for å skape et marked også for de tingene vi liker. Det skal da ikke behøve å være enten-eller.

Bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket.

Ikke hadde jeg trodd at jeg i så stor grad skulle fascineres av å lese om det danske monarkiet i årene 1768-1772, men dette er virkelig en interessant og velskrevet bok i skjæringspunktet mellom fakta og fiksjon.

Det er en roman med flere dimensjoner synes jeg. Det er et trekantdrama mellom den unge, sinnsyke kong Christian den syvende, hans enda yngre dronning Caroline Mathilde og kongens tyske livlege Johann Friedrich Struensee. Fascinerende og interessante personligheter alle sammen. Det er videre beretningen om en dansk revolusjon, store reformer og forsøk på opplysning av samfunnet. Det er innblikk i maktkamp og spillet i kulissene rundt monarken og hoffet, og det er også et bilde av datidens danske samfunn. Og romanen rommer enda mer.

En strålende historisk roman som varmt anbefales alle med sans for denslags.

Nå er den ferdiglest. Jeg trodde egentlig at denne boka var litt over på feelgood sjangeren, men der tok jeg grundig feil! Utrolig godt skrevet og måten hun sjonglerer fortid og nåtid hvor de til slutt renner sammen er helt genialt! Her kjenner jeg lukten av glansbilder, skrubbsår på knærne, lukten av høy og blomster. Jeg får hele den delen av barndommen tilbake, mens grusomhetene kryper som ormer inn i sjelen. Og måten hun får bestefaren til å assossiere gamle folkeeventyr med virkeligheten er rett og slett fantastisk! Snakk om terapi! Denne boken må leses! Jeg skal absolutt lese den igjen om noen år.

Morsomt også å gjenlese sitt gamle innlegg må jeg si Ellen, takk skal du ha som gjenoppvekket denne siden fra gjemselen i den virtuelle virkeligheten! Spesielt hyggelig fordi vi vel havnet i en vanskelig disputt en gang. Gjemt det også, og noe kan selvsagt forbli i det skjulte som alt her i verden. Helt enig med deg at Raskolnikov sikkert hadde blitt ubehagelig med den nye verdensanskuelsen vi har fått etter 22.7. Struensee er det heldigvis så fjernt å tenke seg helt bestialsk tatt av dage, her ser man gjerne for seg Rousseau og romantikken. Jeg forbinder også Struensee med Strindbergs "Frøken Julie" som også var et aldri så lite inspirasjonsmoment til dette skuespillet. Men gjenlesing Ellen er fortsatt etter min mening en av de store lesergleder som man skal unne seg!

Jeg sier ikke at det er umulig. Men tror ikke man skal satse fælt på norske butikker.

Jeg sjekka akkurat på amazon.co.uk, og den er å få tak i på dvd der, men til blodpris. Og da er det stor mulighet for at det er i utekstede versjoner. Og er utgavene i sone 1, må man ha sonefri dvd-spiller.

Har søkt litt på nett og jeg kan ikke engang finne ut hva den norske utgaven heter. Er du sikker på at den er oversatt til norsk?

Dette er en av favorittfilmene mine forresten, både Johnny Depp og Leonardo DiCaprio gjør fantastiske rolletolkninger i den. Synes filmen er så bra at jeg tror det er like greit at jeg holder meg unna boka i dette tilfellet.

Ja, ikke sant; det er en herlig film, som er både morsom og spennende, med et varmt og nydelig far-sønn-forhold i Jeremy Irons og hans sønns skikkelser, og som nok også er laget i Roald Dahls ånd.

Barn fortjener foreldre med gnist og oppfinnsomhet!

Dette er en film som også godt kan sees flere ganger, både av barn og voksne!