Bokelskere.no

Det slo meg i dag at det var noe jeg spekulerte på som ung - ville jeg komme til å blande mine bøker med min manns? Hva ville han mene? Jeg ser at vi i dag stort sett har tre boksamlinger - hans, vesentlig faglitteratur, min, vesentlig skjønnlitteratur (også noe av hans) og en felles med en del flotte fotobøker, kunstbøker etc. I sommerhuset har vi en boksamling satt sammen av litt av hvert, og det har jeg stått for. Det sto for meg som ganske intimt å blande bøker, hvordan virker det for dere?

Hos oss er det ingen problem. Han har sine bøker om jakt, fiske, sjøkart, biler m.m. og jeg har resten. Problemet vårt er at jeg nesten ikke klarer å gi fra meg en bok og liker å eie alt jeg leser. Etter flere samtaler oss i mellom er jeg blitt flinkere til å gi bort bøker, men det sitter langt inne.

No problem her i huset, hans tre bøker om biler står godt sammen med alle mine :) Men for meg er det logisk at bøkene deles/blandes når de plutselig blir medlemmer av en større familie:)

Ikkje noko problem :) Bøkene i hylla er for det meste mine, med nokre unnatak. Har aldri tenkt på at det skulle vere problematisk å blande mine og dine bøker.

Blander gjerne bøker, og det er helt ok :) (men merk dem godt :))

Intet problem i dette huset, for absolutt alle bøkene (utenom den årlige Jaktboka) er mine bøker:) Kun jeg som leser bøker:)

Her blandes bøker, filmer og musikk :o)

Skulle det gå til helsike vil han ha kokebøkene og jeg tegneseriene, ellers gir vi faen. Ting kan alltid erstattes.

Nå høres det sikkert ut som om jeg tipper 70 hvert øyeblikk, men jeg regner med at Husets Herre holder ut med meg til jeg stryker med ;o)

Å blande bøker er litt intimt for meg òg! Så du er ikkje åleine. Eg verte nyleg singel igjen, men då eg budde saman med eksen, så blanda me ikkje bøker. Eg sorterte mine fint opp i hylla, og han slengte sine i sofaen og i vinduskarmen (huff!). I tillegg hadde me begge nokre av dei same bøkene, og det synest eg ser litt rart ut i same bokhylle.

Så nei: mi bokhylle inneholder mine bøker (og anna plukk).

Han har noen plante, våpen og bilbøker, så jeg tror ikke det er noen fare for at vi ikke skulle huske hvem som eier hva av bøker, hvis vi skulle delt opp bokhyllene. Jeg leser masse, han tror jeg ikke har lest en hel bok noen gang, mest bøker med bilder. :P

Hei. Jeg liker å ha mine bøker i egne hyller. Dette fordi de gjenspeiler, på et vis, livshistorien min. Når jeg ser på alle hyllene, så er det som tids- og epokereiser! :-) Jeg bodde mange år i utlandet, og alle bøkene jeg leste da står i egne hyller osv. Alle disse hyllene (og de er ikke få...) gir meg et slags bilde på livet mitt :-) Har i grunnen ikke noe imot å blande bøker, men liker likevel å opprettholde fortiden for seg. Vi blander reisebøker, oppslagsverk og noen faktabøker som er anskaffet etter at vi kom sammen :-)

Dette forutsetter at man har plass til mange bokhyller. Jeg har kun plass til to i min stue, og jeg kjenner ikke mange som har plass til flere. Mine to bokhyller skal da også ha plass til både bøker og filmer, de jeg ikke leser mye må jeg plassere i boden.

Lurer litt på hvor god plass folk har siden de kan tillate seg å snakke om flere hyller...

"Tillate seg"? :-) - skjønte ikke helt den.

Nei, men jeg stusset på ordvalget :-)

Skulle gjerne kunnet tillate meg mange bokhyller, gjerne fem/seks stykker - eller aller helst et bibliotek. Men en liten stue gjør ikke den saken mulig.

Vi har ikke store stua, men vi har fått inn 4 vegg til tak reoler, en liten hyllereol og en stor romdelerreol. Jeg har min par hundre bøker i romdeleren og han har sine ca. 1500 filmer i vegg/tak reolene, og så har jeg min lille filmsamling i den lille hyllereolen. Utrolig hva som går hvis man ikke er opptatt av danseplass, eller å ha plass til andre møbler...hehe, har soffa, bord og tv og slik da ;p

hehe sitte må man nesten kunne!

Hos oss er snart de fleste vegger "tapetsert" med bokhyller. Det er "verst" i kjellerstua - der er det ikke mye bar vegg igjen. TV har jeg nesten aldri hatt; det er bøker det går i (de er mitt "gods og gull"). Kaste noe vil jeg helst ikke, og gruer til at noen rom "gror igjen" så mye at noe må ut... Det er ledig plass på barnerommene, men det hadde vært litt drøyt å okkupere plass til bøkene der - selv om barna er små. De samler dessuten på sine egne bøker :-) Egentlig er jeg begeistret for store, tomme, hvite veggflater, he-he! Vi har begynt å snekre noen smarte løsninger for å utnytte kroker og kriker også. Det går jo f.eks. an å ha bøker helt opp til taket og under trappa (under senga og - hvis madrasser legge oppå litt lave hyller) :-) Noen venner av meg har bokhylle t.o.m på do :-)

Ja, drømmen er jo et digert bibliotek-rom.

Høres ut som hos oss...Like før jeg snekrer for de store, fine vinduene i kjellerstua (tar en vegg),slik at det går an å ha bokhyller der :) Vår eldste datter har flyttet i eget krypinn nå, så på hennes gamle rom har jeg fått opp ei bokhylle fra golv til tak -med 300 bøker i...Har ei likedan hylle i gangen - utenfor stua - slik at jeg kan ha plass til andre ting/pynt, glass, serviser, etc, i selve stua. Har ei lita bokhylle på vårt soverom også... Har ikke motet meg opp til å telle hvor mange jeg har, men det er MANGE!

Hehe... som filmviter er det liksom ikke aktuelt å ikke ha tv - må jo få sett alle disse rare, smale, europeiske indie-filmene og fire timer lange stumfilmene fra 1915. En stuevegg er sikret tv'en. Halvannen er bokhyller med bøker og filmer, resten er vinduer og sofa. Mer får jeg ikke inn dessverre :(

A propos stumfilmer: har du hørt om forfatteren Paul Auster? En av hans romaner handler bl.a om en stumfilmhelt og stumfilm :-) Romanen heter "The Book of Illusions" og er visstnok oversatt til norsk. Jeg ble mer interessert i stumfilm etter å ha lest den :-)

Har hørt om både Auster og Book of Illusions, men har ikke lest den. Leste en annen bok av Auster for mange herrens år siden, som jeg ikke husker hva heter og som jeg ikke likte. Husker ikke hvorfor, men tror inntrykket mitt hva at jeg synes han forherliget den fattige, sultende kunstneren uten at jeg skjønte hva han ville fram til. Men takk for tips, Book of Illusions er kanskje noe som passer meg litt bedre.

Når det gjelder Paul Auster er jeg ihuga fan! :-) Dermed er jeg nok ikke fullstendig ukritisk mht hans forfatterskap. Men generelt har jeg overhodet ikke mye til overs for (den europeiske romantiske) ideen om forherligelse av fattige, sultende kunstnere. - De må også ha til "salt i maten" (og helst litt mer) for å leve = produsere :-) - Dog setter jeg faktisk pris på "Sult" av Hamsun... Jeg tipper du den gang leste "Moon Palace" - min favortittroman (!) - I starten er der en student som gradvis blir blakk/sulten (han er ikke kunstner). Historien utvikler seg til å bli så mye mer enn det etterhvert! - En sann fortellermessig og språklig fest - i mine øyne :-) Leser "Moon Palace" jevnlig om igjen. Nå kommer ennå en digresjon, men Auster har faktisk skrevet et interessant essay om Hamsuns "Sult". Men "Moon Palace" er noe ganske annet enn "Sult". Kun én av Austers mange romaner mislikte jeg da jeg leste den for mange år siden: "Vertigo" - en gutt som lærer å fly... = for vidløftig for min del (men jeg skal gi den en sjanse til - mange år etter kan det jo hende man ser at forfatteren ville noe annet/mer).

Jeg må innrømme at jeg av og til skulle likt en vegg med en stor tv i stua. Men vi har en prosjektor på lur, og nrk sin nett-tv på pc + youtube, m.m. får holde. Jeg trenger lesetid og ikke tv :-) jeg gikk på kino flere ganger i uka i store deler av studietiden. Det er noe eget med det store lerretet... Og filmgenrene du nevner frister fremdeles, ja :-)

Etter å ha lett lenge og vel, kom jeg til slutt på hvilken Auster-bok jeg hadde lest: Fra hånd til munn og andre essays. Tror det er en slags selvbiografisk essaysamling. Jeg husker minimalt fra den, det eneste som sitter igjen er at han vandrer rundt i Paris og er kontinuerlig pengelens og sulten mens han prøver å være forfatter. Jeg husker det irriterte meg, og jeg lurte på hvorfor han skulle være så stolt at han ikke kunne ta seg en betalt jobb for en periode?

Paul Auster levde 4 år i Paris - fra 1970 til 1974 (etter at han slo igjennom har han vært der mye - franskmennene har elsket ham helt siden det store gjennombruddet i første halvdel av 1990-tallet).

NB: Han jobbet faktisk innimellom - for ikke å sulte ihjel :-) Han arbeidet bl.a for en fransk filmskaper (skrivearbeid/litt administrasjon - han har beskrevet noe av det i en av bøkene sine). Han tok også på seg å passe og stelle en ferie-eiendom i Syd-Frankrike for noen franskmenn. Dessuten jobbet han allerede da som oversetter fra fransk til engelsk (mest poesi, så vidt jeg kan huske).

Nok om det :-)

Hadde vært artig å høre om du får noe ut av "Book of Illusions" - i og med at du er opptatt av film. Det er ikke den romanen hans som sitter mest hos meg, men jeg kommer til å lese den igjen for å se om jeg oppdager noe mer. Den var uansett godt fortalt. - Beundrer Auster for fantasien hans og den måten han får det ned på papir.

Du som er opptatt av film: jeg beundrer Auster for fortellerevnen og språket. Tidvis beretter han på en sånn måte at man nær sagt ser filmen for seg - "Moon Palace" er, i mine øyne, et godt eksempel på det.

Auster har regissert/manus/medarbeider på flere filmer med hans eget manus: "Smoke", "Blue in the Face", "Lulu on the Bridge" og "The Music of Change" (basert på en av hans romaner - han har selv en ørliten rolle på slutten av filmen). Filmene har en rekke kjente skuespillere :-)

Jeg har sett de filmene ja :) Veldig stilige!

Ja, det er kule filmer :-) "Lulu on the Bridge" dabbet litt av for min del, men jeg må jo se alle de nevnte filmene igjen en dag. Hvilken likte du best?

Synes Lulu on the Bridge er kjempestilig og finurlig. Men den krever at du er i et litt "intellektuelt" humør, og det er jeg bare periodevis. Likevel står den høyt på lista mi. Men jeg liker nok aller best Smoke og Blue in the Face, de har sjarm og humor.

For å være ærlig, så husker jeg ikke nok av handlingen i "Lulu ---" til å uttale meg. Det er en film jeg bør se igjen! - Kan like finurlige filmer (fx "Mulholland Drive"/D. Lynch er jo særdeles finurlig - likte den). Jeg husker bare at jeg hadde store (prøvde å ikke ha skyhøye) forventninger til "Lulu---" i og med at jeg synes Paul Auster er en så utrolig god forfatter. Jeg husker at forventningene var justert etter å ha sett den. I studietiden var jeg god i å se "intellektuelle" filmer og foretrakk det (jeg har sett en del særheter, he-he). Heldigvis oppdaget jeg, omsider, action-filmens sjarm også. "Heat" hjalp til med det :-)

Jeg synes Lulu er den perfekte filmklubbfilm. En slik film man kan se sammen med andre filmnerder, for så å diskutere den halvt ihjel over noen flasker vin etterpå. Den er interessant å tolke; "hva er det egentlig som skjer", og det er i hvert fall to måter å se den på, så vidt jeg husker (begynner å bli noen år siden jeg så den nå).

Paul Auster skriver godt, og det merkes i filmen. Dessuten synes jeg Mira Sorvino var kjempesøt i hovedrollen.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig på den filmen igjen! Dessuten fikk jeg lyst til å være med i filmklubb igjen, he-he (lenge siden)! Harvey Keitel var ikke så verst i Lulu han heller :-) M. Sorvino er visst for evig stemplet som hønsehjerne-bimbo hos meg pga den morsomme rollen hennes i W. Allens "Mighty Aphrodite" (men det viser vel bare at hun spilte svært godt i den filmen).

Hun spilte hønsehjernebimbo i Romy and Michelles high school reunion også, så typecastingen er vel lagt. Men hun er en veldig talentfull skuespiller.

He-he, enig. Ser av wikipedia at hun faktisk hadde en liten rolle i "Blue in the Face" (hadde jeg glemt)og at hun har spilt i "The Great Gatsby". Jeg har lest sistnevnte roman, men har til gode å se filmen (med en rekke kjente skuespillere - såvidt jeg husker). Har du sett den?

The Great Gatsby? Jeg så en filmversjon fra 70-tallet med Robert Redford og Mia Farrow. Husker minimalt fra filmen egentlig, men har lenge tenkt på å lese boka. Det kommer snart en ny filmversjon på kino, laget av Baz Luhrman (han bak Moulin Rouge og Romeo+Julie) med Leonardo diCaprio som Gatsby. Traileren virker kjempeslitsom, så jeg kommer nok ikke til å se den m.m. jeg blir tvunget av noen.

Den fra 70-tallet skulle jeg gjerne se! Jeg vil gjerne se den nye filmversjonen også (selv om de filmene du nevner av regissøren ikke falt helt 100 % i smak her - pga mas, overspill, overdrivelser og store fakter...). Spent på om DiCaprio kan klare å bekle Gatsby-figuren fra romanen... U2 har visstnok lånt bort sin "Love is Blindness" til filmen. Det er en nydelig sang. Håper de først og fremst lånte den av tro på filmversjonen av "The Great Gatsby" (og ikke bare for penga...).

Mitt inntrykk av traileren var en god blanding av moderne ting (i dette tilfellet elektronika på soundtracket) og en ekstremt overdreven stil på 20-tallskostymene. En kombinasjon jeg ikke har likt med de tidligere filmene hans.

Nei, jeg ser nok ikke på det å blande bøker som noe intimt, men jeg skjønner hva du mener. Siden jeg har funnet meg en samboer som ikke leser hadde vi ikke denne problemstillingen, men jeg synes det var en spennende tanke.  Tror ikke jeg ville blandet bøkene, tenk på det kaoset det ville blitt å sortere tilbake om det ble slutt. 

Han hadde noen få bøker på norsk og engelsk, men det meste på tysk. Og de tyske bøkene han hadde, hadde jeg allerede i engelsk eller norsk utgave. Så vi ga bort hans til faren hans (han er like gal som meg etter bøker) og beholdt mine. Alt av bøker som er kjøpt etter vi ble sammen er mine. Han leser en bok her og en bok der, men hadde aldri kjøpt og lest så mange som meg. Så vi har felles samling, men egentlig er de mine.

Jeg skjønner godt at det fremstår som intimt å blande bøker;) Jeg er nok en tilhenger av proveniensprinsippet, dvs. å oppretteholde den opprinnelige ordningen og la egne bøker stå i egne hyller, - men det som kjøpes inn etter sammenflytting kan jo plasseres i en ny felles hylle!

Proveniensprinsippet... At jeg skulle se noen her inne prise det :-)

Anne, arkivar (med proveniensprinsippet i ryggmargen)

Hyggelig - men kanskje ikke så rart - at det er flere av oss her:)

Nei faktisk ikke, det har aldri vært i mine tanker heller. Vi har blandet alt og føler begge "eierskap" til det som i årenes løp har blitt "vår boksamling". Synes det er greit sånn.

Tja, - problemet kan jo komme hvis man flytter fra hverandre;) Men det er også noe med at man kan ha innarbeidet et gjenkjennelig forhold til hvor bøkene står i forhold til hverandre i hyllen, og så blir man helt forvirret når det dukker opp fremmede bøker innimellom:)

Da det ble slutt med min fhv. samboer var egentlig det ganske greit. Jeg eide størsteparten av bøkene og dvd'ene før vi flytta sammen og, og vi var stort sett klar over hvem som hadde betalt for hva - og delte etter det. Selv de bøkene/filmene vi hadde kjøpt sammen klarte vi å dele fint, rett og slett ved å spørre: hvem har mest lyst på den? Vi har i utgangspunktet såpass forskjellig smak at det den ene elsker, kan den andre greie seg uten.

Nei, det er nok best å ikke gjøre det! :)

Jeg tror man må være en ganske hardbarket bokelsker for å beskrive det å blande bøker som en intim handling. Selv om vi er ivrige bibliotekbrukere har vi da skaffet oss noe hundre bøker gjennom snart 30 års samliv. Tanken om å sortere i dine og mine i bokhyllene står oss nok ganske fjernt, selv om vi i begrenset grad leser de samme bøkene.

He he. Det var noe av det første han spurte meg om - hvor mange bøker jeg hadde! Vi har blandet våre. Men konfliktene kom da vi hadde to av samme bok. Hvem sin bok skulle plukkes ut? Han har et neste religiøst forhold til bøker - de kan ikke kastes, gis bort eller noe annet. Da var det mine som ble gitt vekk. Han har kommet seg med årene..

Hvorfor plukke ut dobbelte bøker? Jeg veit ikke hvor mange utgaver jeg har av Jane Eyre og Wuthering Heights. Min forhenverende samboer hadde også Jane Eyre. Sto i hylla alle sammen. Min nåværende romkamerat har alle Harry Potter-bøkene på norsk, jeg har alle på engelsk. I hylla står dem alle sammen.