Bokelskere.no

Det er et kjempeviktig poeng du peker på der, Ellen: introvert/ekstrovert er ingen inndeling basert på graden av sosiale EVNER. Kjernen i det ligger i om man lader opp batteriene "innenfra" eller "utenfra" - altså om man FÅR energi fra samvær med andre mennesker (og at det funker slik at jo flere man er sammen med på én gang, jo mer energi får man), eller om man BRUKER OPP energi i sosiale settinger (og dermed må trekke seg tilbake for å lade opp slik at man "orker" mer sosial kontakt). Det viktige er at man anerkjenner at slike forskjeller ER OK. Ikke sant?

Nå har jeg sett videoen med Susan Cain - flott at du lenket til den. (Det ligger forresten så mye bra på TED.com at det er rent farlig - man kan bruke TIMER på det nettstedet. Det nettstedet OGSÅ, altså - bokelskere.no kan jo også bli en alvorlig tidstyv innimellom.;-P) Den historien hun innleder med (om å dra på leirskole med bagasjen full av bøker), den har jeg lest også - og dermed husker jeg at jeg leste et utdrag av boken hennes i nettbutikken amazon. Anbefaler alle nysgjerrige å ta turen innom http://www.amazon.com eller http://www.amazon.co.uk, og lese smakebiter av både Cains bok og de to jeg nevner nedenfor.

Det blir spennende og treffes, Ellen. Tror vi skal takle situasjonen bra, uavhengig av dosen introvert/ekstrovert.

Jeg leser altså nå i "Networking for People Who..." - og DEN forfatteren mener at det er foreldet statistikk å regne med at 1/3 av befolkningen er introvert. Nyere forskning viser, hevder Devorah Zack, at HALVPARTEN av befolkningen er introverte. (Så mener hun samtidig at det finnes en mellomgruppe hun kaller "centroverts", så jeg lurer på om Ms Zack synes matte er like kjedelig som jeg synes...) Halvt i spøk lanserer hun sin personlige forklaring på at man tidligere brukte 1/3-2/3 som nøkkeltall: det var stort sett extroverts som tok sånne personlighetstester som lå bak de gamle tallene, introverts skygget unna sånn spørring og graving i private forhold!...

;-P

Men okkesom er det vel liten tvil om at ekstrovert adferd har blitt holdt frem som idealet også her i Norge - det er liksom ikke MÅTE på hvor mye mingling og nettverking man skal prestere for å holde mål! Inntil nå i det siste, i alle fall - plutselig dukker det opp artikler om introverts nær sagt overalt, og godt er det!

Kommentaren min var nok ikke så alvorlig ment eller bokstavlig. Som jeg skriver ovenfor så er nok de fleste av oss en blanding i større eller mindre grad.

Introvert så det holder og veldig fornøyd med det. Selv om det hender jeg gjerne skulle ha vært mer frampå i situasjoner, så kan jeg nok leve med det. Nettet er på en måte litt farlig for den introverte, siden det gjør at man kan forholde seg til verden fra hjemmekontoret ... det er viktig å ikke bli helt eremitt.

Dette kan eg mykje om. Eg kjenner mange extraverte menneske som les bøker. Mange fine artiklar om introvertisme og kva ein kan gjere for å ikkje føle seg overvelda av omverda, men diverre finnest det mange introverte på nettet (andre nettsider, vel å merke... hostkremtTumblrkremt) som rakkar ned på de extraverte... Og det er ikkje så kjekt.

Eg er sjølv introvert, og sett pris på å lese artiklar om saka, blant anna den du linka til. :-) Eg ynskjer meg denne boka òg.

Eg legg til: Eg kom på at det finnest ein song som heiter "The Introvert Song" av The Four Bitchin' Babes, som beskriv den stereotypiske introverte personen. Diverre er det einaste eksemplaret på YouTube med dårleg ljud, men ikkje så dårleg at ein ikkje høyrer teksten. Morosam song!

Dét gjorde visst jeg også... Jeg VISSTE jo egentlig alt dette fra før, men jeg har liksom ikke vært klar over sammenhengene tidligere.

Ehm... njæææ, det er dét, da, at "introvert" slett ikke er det samme som "å være innadvendt/isolere seg/trekke seg fra sosial kontakt". Vi introverte (jepp, jeg er utvilsomt "an introvert to the core") kan godt være utadvendte, fungere godt sosialt, mange av oss holder foredrag og har ingenting imot å ta ordet i forsamlinger - vi trenger bare så veldig den alene-tiden som du selv lovpriser i et innlegg nedenfor, for å lade batteriene. Mens extroverts lader batteriene ved å omgås andre mennesker - gjerne flest mulig på en gang, så de har flest mulig å snakke med. Nettfora er jo egentlig MIDT i blinken for oss introverte - for da regulerer vi selv AKKURAT hvor sosiale vi vil være, og når vi vil være det. Nå når du tar det opp, så begynner jeg faktisk å fundere på om ikke nettforaene i sitt vesen egentlig er mer egnet for introverte enn for ekstroverte - i alle fall de nettforaene som inviterer til "dypsindige" diskusjoner av samme type som denne tråden har satt i gang....

Ja, hva tror du?

Vi er hvem vi er, det kan ikke båser eller merkelapper endre på :-) Centrovert var ukjent for meg, men jeg synes det er spennende med forskjellige mennesketyper. Passer nok godt i midten tenker jeg :-) De fleste av oss har nok så mye av hver at vi klarer oss både sammen med andre og alene, selv om vi kanskje foretrekker en av delene.

Tilfeldigvis tok jeg frem Networking for People who Hate Networking i går, og forfatteren av den (Devora Zack) introduserer faktisk en tredje gruppe: centroverts! Det er de som kan være litt av det ene og litt av det andre - høres ut som om du KAN være en centrovert, Vibeke! Men nå er ikke jeg HELT ferdigkvalifisert til å sette andre i bås, altså... ;-) Det viktigste er i alle fall at vi alle får lov å være den vi er, og ikke bestrebe oss på å fungere etter helt "fremmede" kriterier!

Jeg tok quizen, og havnet nærmere midten enn forventet. Men saken er vel den at den typiske norske væremåten er mer introvert enn den er i land lenger sør. Litt parallelt til at nesten ingen føler at de virkelig er fra Oslo - identiteten sin har man fra et eller annet sted i provinsen, der slekta kommer fra. Det er denne "bygde-delen" av en selv som liksom er den mest ekte, og på samme måte er det lett å føle om den introverte delen av sin personlighet.

Hørte på hele Ted-foredraget, det var ganske bra. Jeg kjenner meg så absolutt igjen som introvert. En vinkling som er ganske interessant i forhold til folks vanlige oppfatning (som jo ikke passer for alle) i forhold til skole/ jobb og sosialt liv.

Jeg kjenner meg igjen. Er nok mer introverte enn ekstrovert. Men der igjen kommer det an på hvem jeg kommuniserer med. Der er noen som har den påvirkningen som får meg til snakke i lange baner, mens andre får meg til å tie helt opp. Har aldri hatt vanskeligheter med å trives i mitt eget selskap. Her er også snakk om doser!

Jeg kan anbefale et par bøker til:

• The Introvert Advantage. How to Thrive in an Extrovert World av Marti Olsen Lany
• Networking for People who Hate Networking. A Field Guide for Introverts, the Overwhelmed, and the Underconnected av Devora Zack

Jeg fant dem i vinter etter å ha blitt tipset om en artikkel om introverts i ... var det The Guardian, tro? Ja, det var det visst, artikkelen (som var om Susan Cain og boken hennes, ja) ligger der ikke lenger (copyright expired), men det gjør en quiz der du kan finne ut om du er extrovert eller introvert. (Overfladisk test, selvfølgelig - men sjekk den!)

For min del falt en del puslespillbiter på plass da jeg begynte å lese om introverts og extroverts. Jeg applauderer denne lille bølgen av "selvhjelpslitteratur" som nå er i ferd med å nå oss fra "over there" - nå skal jeg følge lenken din, Ellen, og lytte til Susan Cains anekdote!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det hun sier.I perioder vil jeg ingenting heller enn å være for meg selv, enten hjemme alene med en god bok, eller på reise alene. Jeg kan også ha perioder hvor jeg skyr støy og knapt orker ta bussen fordi alle snakker i mobilen hele tiden eller hører på ekstremt høy musikk. Dette til tross for at jeg fungerer helt fint sammen med andre, og jeg må vite at jeg har et valg, at jeg kan være sosial selv om jeg ikke vil det akkurat der og da.

Veldig stor gjenkjennelsesgrad her, ja:) Jeg trives veldig godt i mitt eget selskap og må ha en sånn aleneperiode etter mye sosial omgang. Enten med en god bok/film eller alene ute i naturen med bare kameraet som selskap:)

Takk for tipset - her var det mange visdomsord!

Stor grad av gjenjennelse her ja, takk for at du delte dette med oss. Ganske merkelig egentlig dette med eks kontra int. Jeg tror alle mine bekjente, venner og familie ville si at jeg er en 100 % ekstrovert person. Men jeg tror at bare ca 60 % av meg passer til den beskrivelsen, i 40 % (minst) er den introverte siden dominerende. Og det er den siden av meg jeg trives best med, hjemme alene med en god bok, ensomme vandringer langt inne i skogen, eller på reise i den store verden, også der alene. Så kanskje jeg heller skal betegne meg selv som en introvert, men svært sosial person? (om det er mulig)

En av mine favorittsanger er Her Diamonds av Rob Thomas.

Sangen handler om å være empatisk når noen nær deg går gjennom noe vanskelig som du ikke kan endre. Hans kone har en autoimmun sykdom og det er hans egne erfaringer han har hentet inspirasjon fra.

Oh what the hell she said  
I just can't win for losing  
And she lays back down  
Man there's so many times  
I don't know what I'm doing  
Like I don't know now  

By the light of the moon  
She rubs her eyes  
Says it's funny how the night  
Can make you blind  
I can just imagine  
And I don't know what I'm supposed to do  
But if she feels bad then i do too  
So I let her be  

And she says oh  
I can't take no more  
Her tears like diamonds on the floor  
And her diamonds bring me down  
Cause I can't help her now  
She's down in it  
She tried her best but now she can't win it  
Hard to see them on the ground  
Her diamonds falling down 

She sits down and stares into the distance  
And it takes all night  
And i know i could break her concentration  
But it don't feel right  

By the light of the moon  
She rubs her eyes  
Sits down on the bed and starts to cry  
And there's something less about her  
And I don't know what I'm supposed to do  
So I sit down and I cry too  
And don't let her see  

And she says oh  
I can't take no more  
Her tears like diamonds on the floor  
And her diamonds bring me down  
Cause I can't help her now  
She's down in it  
She tried her best but now she can't win it  
Hard to see them on the ground  
Her diamonds falling down  

She shuts out the night  
Tries to close her eyes  
If she can find daylight  
She'll be alright  
She'll be alright  
Just not tonight

And she says oh  
I can't take no more  
Her tears like diamonds on the floor  
And her diamonds bring me down  
Cause I can't help her now  
She's down in it  
She tried her best but now she can't win it  
Hard to see them on the ground  
Her diamonds falling down