Denne leste jeg som barn, men jeg koste meg minst like mye da jeg og min datter leste (høyt, hvert vårt kapittel) for hverandre for et par år tilbake.

Pga denne boken klarer jeg ikke å la være å si: "Fasaner er helt VILLE etter rosiner" hver gang noen nevner fasaner i mitt påhør. Skulle gjerne likt å visst om det stemmer.

Ikke bare barnebok dette! Denne boka har en herlig humor og kan godt leses flere ganger i løpet av livet.

De fleste av Roald Dahl sine bøker er helt fantastisk morsomme og er lesbare for barn i absolutt alle aldre!

Det er sjelden jeg gjenleser, men i dag har jeg i stedet som et supplement til boka sett filmatiseringen av "Drep ikke en sangfugl" med Gregory Peck som Atticus. Jeg har lenge prøvd å overtale min 16-åring til å lese den, men vi endte opp med filmen i stedet. Han syntes "det var faktisk en bra film" (litt overrasket...). Og nå prøver jeg å reklamere med at boka inneholder så mye mer enn filmen ;-)

Et veldig fint dikt, Kirsten! Nå har jeg som Brit, skrevet det opp. Disse orda må jeg huske, for dette er viktig! Man må av og til sette seg rolig ned uten å prestere noen verdens ting. Jeg er dessverre ikke flink til det. Helst må jeg gjøre minst to ting samtidig. Ikke bra :)

Jeg er helt enig. Boka gjør et uutslettelig inntrykk. Var og følsom, men også vond å lese til tider. Jeg glemmer den sent.

Det vil jeg tro! Leste den om igjen for 1 år siden (30 år siden sist!) Meget god bok, men - ta deg god tid. Nyt skrivekunst av klasse.

Fant dette diktet på nettet:

Roe det litt

No vil eg roe det litt,
ankre opp ein stad nære land
Berre sjå meg rundt omkring,
utan å vise kva eg kan
Slettes ikkje prestere noko,
slik eg har gjort no i lang tid
Rett og slett på ein enkel måte,
berre ta meg litt fri

Av Trond Rudsli, 21.07.2011

Hei Brit,
Fra tid til annen dukker lesevegring opp her inne - du er ikke alene :-)

Jeg ser du får råd om mange gode bøker. Ofte deler jeg annelinguas og Karins synspunkter, men her er jeg uenig. Guden for de små ting husker jeg som skrevet i et forblommet (tror det var slik) språk, kanskje typisk indiske forfattere, virket fremmed for meg.

Mitt råd er, ta deg rett og slett en god lesepause, så lang du føler for. Gjør noe du har lyst til! Lesegleden kommer tilbake! Garantert.
Jeg vil gi deg et dikt. Det er skrevet av Hans Børli og gjelder også for leselykke :-)

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen;
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din
når du ikke lenger jager etter den.

Av og til kan det vere greit å ta seg ei lesepause. Bøkene står i hylla, og så kan eg bla litt og finne meg ei når eg har lyst - og om eg heller vil gjere andre ting, så .....

For meg er det eit privilegium å ha bøker tilgjengelig når leselysta er på topp, og at dei står der på vent i perioder der andre ting enn bøker krev merksemda mi. Så til deg, Brit: Lesetørke kan vere sunt av og til...før du veit ordet av det, og kanskje når du minst ventar det, kjem leselysta tilbake:-) Lukke til!

Hei! Makrell høres jo deilig ut da, går for den jeg.

Tordis

Mummitrollets mamma, Tove Jansson, har skrevet en aldeles nydelig bok for voksne: Sommerboken. Om en liten jente som tilbringer sommeren med bestemoren sin ute i skjærgården. Om liv og død, sommer og øyliv. I forordet spør forfatterens norske navnesøster, Tove Nilsen, hva som kjennetegner stor romankunst. Og svarer: "At det ikke står et ord for mye. At det ikke finnes en eneste klisjé. At du blir så glad i personene at du ikke bare oppfatter dem som virkelige, men at de nekter å forlate deg, og du dem. Slik har Sommerboken blitt for meg, jeg må alltid vite hvor i bokhylla den står, den må alltid være innen rekkevidde, så jeg kan lese et kapittel eller to og plutselig være der, oppslukt igjen."

Jeg leser for tiden biografien om Churchill av Roy Jenkins. Ideen ble plantet da jeg leste Ian Kershaws biografi om Hitler i fjor. Europa var fyllt med gale menn som Franco, Stalin, Hitler, Tito og Mussolini samt en rekke tafatte statsledere som lukket øynene og håpet at eledigheten ville gå over og krigen utebli. Da leste jeg at engelskmennene hadde senket 2 franske skip utenfor Afrikas kyst, hovedsakelig for at de ikke skulle falle i tyske hender. Churchill var endelig blitt statsminister i Storbritannia. Denne hendelsen var nok til at jeg fikk lyst til å lese mer om Churchill. Endelig en mann med mot! Hvordan ville Europa sett ut i dag uten ham?

At det ble nettopp Roy Jenkins' biografi jeg endte opp med var noe tilfeldig etter å ha søkt hos bibliotekene, men jeg er veldig fornøyd med verket. Etter å ha lest 645 sider har jeg endelig kommet fram til 1940, Winston er 65 og har blitt statsminister for første gang :)

Det er ofte slik hos meg at en bok fører til en annen.

Hei. Jeg liker å ha mine bøker i egne hyller. Dette fordi de gjenspeiler, på et vis, livshistorien min. Når jeg ser på alle hyllene, så er det som tids- og epokereiser! :-) Jeg bodde mange år i utlandet, og alle bøkene jeg leste da står i egne hyller osv. Alle disse hyllene (og de er ikke få...) gir meg et slags bilde på livet mitt :-) Har i grunnen ikke noe imot å blande bøker, men liker likevel å opprettholde fortiden for seg. Vi blander reisebøker, oppslagsverk og noen faktabøker som er anskaffet etter at vi kom sammen :-)

Da det ble slutt med min fhv. samboer var egentlig det ganske greit. Jeg eide størsteparten av bøkene og dvd'ene før vi flytta sammen og, og vi var stort sett klar over hvem som hadde betalt for hva - og delte etter det. Selv de bøkene/filmene vi hadde kjøpt sammen klarte vi å dele fint, rett og slett ved å spørre: hvem har mest lyst på den? Vi har i utgangspunktet såpass forskjellig smak at det den ene elsker, kan den andre greie seg uten.

Fantastisk vakker bok. Tror også det var en fordel at jeg leste den på originalspråket - jeg ser ikke for meg at opplevelsen av den hadde blitt helt den samme om jeg hadde lest den på norsk. Boka er sammensatt av flere "løse" tekster av varierende lengde, som er ettertenksomme, poetiske, og med mye livsvisdom og humor. Man får lyst til å le og gråte på én gang. Anbefales!

Takk for i går alle sammen. Jeg storkoste meg

Gleder meg til "Gösta Berlings saga", og så måtte jeg finne ut av "en sann svir". Jeg har ikke hørt det før, og ser at "svir" er beslektet med "svirre" derav "svirebror." Morsomt uttrykk og både morsomt og viktig at disse gamle talemåtene brukes. Ordspråket er herved notert :)

Våren 1945 greide flere grupper av tyske soldater fra østfronten å flykte til det nøytrale Sverige. Blant flyktningene var det også et lite antall baltere som hadde kjempet under tysk kommando. Soldatene ble plassert i interneringsleire, og den svenske regjeringen besluttet at de skulle utleveres i tråd med de alliertes overenskomst: Soldater tilbakeføres til områdene der de var da våpenstillstandsavtalen ble inngått. Altså skulle østfrontsoldatene utleveres til Sovjet-sonen.

Dette skapte voldsomme reaksjoner i Sverige. Å utlevere tyskerne syntes uproblematisk, men en voksende opinion krevde at balterne måtte få bli. Det var demonstrasjoner og høyrøstede skrekkbeskrivelser av hvordan Sovjetunionen behandlet krigsfanger. Det hele endte likevel med at både tyskere og baltere ble utlevert. Affæren blir betraktet som en av de største politiske skandalene i Sverige etter krigen.

Per Olov Enquist var en guttunge da dette stod på. Saken gjorde sterkt inntrykk på ham, og drøye 20 år etter begynte han å grave for å komme til bunns i spørsmålet: Var det rett eller galt å utlevere balterne?

Denne dokumentarromanen er resultatet av arbeidet hans. Han skriver seg sjøl inn i handlingen og beskriver sine egne tanker og følelser mens han nitid nøster opp løse tråder. Gjennom lesing av brev, dokumenter - og ikke minst gjennom intervjuer i Sverige og Latvia finner han svar på mange av sine spørsmål:
*Hvordan kom de til Sverige?
*Hvordan var interneringsleirene?
*Hva slags forhold hadde de til de tyske fangene?
*Hvem stod bak opposisjonen/demonstrasjonene?
*Hva skjedde med dem som ble utlevert?
*Hva tenkte gjenlevende svenske aktører i ettertid?

Denne affæren var ukjent for meg før jeg leste boka. Jeg ble etter hvert helt oppslukt av begge historiene, for det første: Hvordan gikk det med balterne? For det andre: Hvilken konklusjon kommer forfatteren til når det gjelder det moralske spørsmålet "rett eller galt"?

For den som er interessert i historie kan jeg varmt anbefale denne boka. Dette er en nyutgivelse av 1969-utgaven, oversatt av Nils Lie til et norsk som allerede da må ha vært litt alderdommelig, men det venner man seg til etter hvert. God bok!

Nei - hva er det? Litteraturens fineste navn. Mine barn har fått navn fra litteraturen, men i en kombinasjon der de skal være lett å forstå og si i skandinavia, ikke være motepreget osv osv. Jeg er ganske sikker på at du tenker i samme retning - at navnet skal fungere i mange sammenhenger. Selv opplevde jeg å ha et navn som vi var tre i klassen som hadde. Og min eldste sønn gikk i klasse med 5 Kristian/Christian (han heter ikke det). Ikke så gøy. Uansett er det viktig å bruke tid og tanker på å finne det rette navnet. Og så er det noe rart som skjer når barnet er der. At du og faren da skjønner hvilket navn det skal få. Det er vi flere som har opplevd. I 1998 var i 3 Karier som laget Karifest og fikk mye oppmerksomhet rundt det. Etter at dette med navn var tema i alle små og store sammenhenger (som mellom reolene i butikken) over lang tid skjønte jeg virkelig at dette med å gi et barn et navn ikke er noe en skal ta lett på. Og at de fleste barn liker at det er knyttet en historie til navnet. Som at det noen i slekten som het det som en likte godt, at det ble funnet i en bok som mor elsket, at det er omtalt i yndlingssangen til far osv osv. Så SSB bør konsulteres for å hindre "tretten på dusinert" og navnet bør fungere med etternavnet. Mitt boknavn som jeg aldri fikk brukt var Guro. Men så kom hun jammen som en skjønn svigerdatter!