Bokelskere.no

Staten Israel ble opprettet med vold og terror på palestinernes bekostning i 1948.

"Morgen i Jenin" er fra Palestina, ikke Israel.

Her kommer du sikkert til å få et massivt antall svar fra ivrige bruktbutikk-kunder. Selv har jeg aldri handlet bøker et slikt sted. Jeg besøkte et bokantikvariat for første gang for noen uker siden, på jakt etter Knut Gribb-pocket. Det ble bom på det, men jeg fant komplett Sherlock Holmes produksjon i to bind, og må tilbake for å kjøpe dem.

Det er selvsagt ikke noe problem at andre har hatt bøkene tidligere - det er jo ikke annerledes enn på biblioteket, som ellers er leverandør av nesten alt jeg leser. Poenget er vel heller at jeg generelt ikke ser poenget med å eie bøkene, det er mye greiere å kunne levere dem igjen etter å ha lest dem. Jeg er imidlertid i gang med å bygge opp et lite bibliotek av spennende titler på hytta, og da er det fint om bøkene er billige.

Eh, 99% av alle bøkene jeg har registrert her på bokelskere.no er bøker jeg har lånt... Jeg synes også det er rart at folk kjøper så mange bøker, hva er vitsen med det (hvis man ikke vet man skal lese dem om igjen)? Jeg kan ikke fordra å eie bøker.

Min påstand er at mange tror engelsk er rikere enn norsk fordi de

1. Ikke kan engelsk godt nok

OG

1. Ikke kan norsk godt nok

(Jeg svarer meg selv fordi jeg ikke helt vet hvilken av de andre svarene det blir rett å henge denne etter).

Jeg blir nemlig temmelig hissig når noen sier "norsk er et fattig språk".

Jeg har tidligere diskutert med den norske fantasyforfatteren "jeg skriver på engelsk fordi det høres så mye bedre ut enn om jeg skriver på det fattige språket "norsk"".

Jeg har diskutert med den forelskede guttungen "men "I love you" høres så mye BEDRE ut enn "jeg elsker deg"".

Og jeg har kranglet med språkforståsegpåeren "det er så mange flere ORD på engelsk enn norsk".

Så, for å ta det i rekkefølge:

Hvis du tror at du som nordmann oppvokst i norge uttrykker deg BEDRE på engelsk enn på norsk, så har du sannsynligvis ganske mye igjen å lære. Det er nemlig så enkelt at du vil være best i morsmålet ditt, enten du vil eller ikke. Du kan være "god nok" i engelsk, ja du kan være "god" i engelsk, men du vil fremdeles være dårligere enn en engelskmann, og engelskmennene, selv om de er for høflige til å si det, hører og ser det.

Hvis du virkelig er i så dårlig kontakt med følelseslivet ditt at du er nødt til å bruke et fremmed språk for å uttrykke hva du føler, så har du ENDA MER igjen å lære. Det ER en sannhet at det er greit med det ekstra filteret du får om du bruker et annet språk enn dit "hovedspråk", men det er ikke akkurat den beste måten å vise ditt egentlige jeg på. "Jeg love you, babe. Jeg really do, altså".

Og dette med at det er flere ord på engelsk enn på norsk... De fleste jeg har snakket med, (uten at jeg egentlig kan si hva som er sant, jeg VET jeg kverulerer her) har problemer med å svare på følgende spørsmål:

Når du sier det er flere ord på engelsk enn på norsk, snakker du da om amerikansk engelsk eller engelsk engelsk? Inkluderer du Australia og New Zealand? Har du husket å ta bort de ordene som ikke brukes idag (alternativt inkludere ordene fra gammelnorsk)? Skulle vi som nordmenn ta med de danske og svenske ordbøkene for å få opp et tilsvarende "riktig" antall ord i språket vårt?

Etter å ha hatt engelsk som arbeidsspråk i mange år, jobbet tett sammen med engelskmenn og amerikanere, ha lest stort sett bare engelske/amerikanske bøker de siste 15 årene, så anser jeg min engelsk for litt over gjennomsnittet. MEN, om det er noe jeg har lært av å bruke engelsk såpass aktivt, så er det at jeg fremdeles har langt igjen før jeg er i NÆRHETEN av å være like god på engelsk som jeg er på norsk.

Og det er egentlig ikke så rart.

For hva det er verdt; jeg synes "les.no" er et glimrende forslag.
Men jeg tror nok samtidig at navnebytte er lite aktuelt. Jeg har til nå faktisk ikke tenkt på om det er noe kjønnsladet over navnet "bokelskere", men det er jo nesten 3/4 kvinner her inne, kanskje det har noe å si? Men desverre så tror jeg den kjønnsfordelingen vi har her inne tilsvarer så godt som den fordelingen av nordmenn som vil kalle seg boklesere.

Jeg synes bokelskere.no er et pretensiøst og klissete navn på en side, og tror det hindrer rekruttering. Det er ikke for sent å bytte, da siden ikke er veldig etablert ennå. Man burde også markedsført siden bedre gjennom relevante kanaler så vi får flere brukere og mer innhold.

Hva med les.no?

Andre forslag?

(Får vel lite støtte i dette uansett, men regner med bredere støtte fra gutta enn damene av en eller annen grunn.)

En annen straff er at jeg som regel må lese det siste kapittelet på nytt, siden hjernen var for sliten til å "lagre" teksten. xD

Alle kommentarene om Astrid Lindgren fikk meg til å tenke på noe Dag Solstad sa i et intervju en gang. Heldigvis fant jeg det igjen:

Heldigvis ble jeg aldri bedt om å delta i underskriftskampanjene som man satte i gang for at Astrid Lindgren skulle få Nobelprisen mens hun levde, for jeg ville ha svart nei. Selv om jeg har lest Astrid Lindgren for mine døtre og synes hun er veldig bra, så er Nobelprisen tross alt ment for bøker som er viktige for det voksne mennesket. Barn er barn. Kunst er henvendt til mennesker som er i stand til å ta vare på seg selv.

Dag Solstad i 2002

Eller enda bedre: Feiloversettelser. Du skylder meg forøvrig 50 boks. :p

Dersom boken opprinnelig er på engelsk, så holder jeg meg til den versjonen, med tanke på at det kan være noen ordspill som ikke lar seg oversette. :)

Warhammer Fantasy Roleplay (her representert ved andre utgave, har alle tre) var den litt farligere og skitnere lillebroren til D&D. Som D&D hadde den sine aner i miniatyrspillenes verden og Warhammer Fantasy Battle var en veldig stor hobby på 80-tallet. Selve systemet var direkte basert på miniatyrspillet som i første utgaven hadde noen problemer.

Satt til en fantasy utgave av Det Hellige Romerske Rike (Tyskland) sånn en gang i senrenessansen var WHFRP langt fra de fleste fantasyromaners idylliserte føydalisme. Keiseren var svak, adelsmennene korrupte og borgerklassen grådige. I motsetning til minatyrspillets riddere og helter spilte man leilendinger, rottefangere, studenter og andre lyssky individer som måtte på eventyr for føda. Det var ihvertfall sånn det føltes. :) WHFRP lever i beste velgående den dag i dag med 3. utgave som kom ifjor med et helt nytt system som er enten elsket eller hatet alt ettersom hvem du spør.