Fint dypdykk inn i menneskets tanker, men uten de store overraskelsene

Jeg prøvde å lese denne boka da den kom ut, men jeg ble så irritert at jeg hadde mest lyst til å kaste boka i søpla. Det kunne jeg ikke, siden den tilhørte biblioteket. Jeg innså etterhvert at det ikke var boka det var noe feil med, men tidspunktet jeg først leste den på. Noen bøker krever rett timing og humør, og på andre forsøk så stemte det. Boka handler om Ester, som er besatt av kunstneren Hugo, og tanken på at de to hører sammen. Ester er en hyper-intellektuell kvinne, men når det kommer til kjærligheten er hun like idiot som alle andre. Hun setter hele livet sitt på pause mens hun venter på at Hugo skal gjengjelde hennes kjærlighet. Noe som er ganske innlysende at aldri kommer til å skje. Fantastiske formuleringer om håp og ulykkelig forelskelse.

Etter å ha lest boka er der særlig én ting jeg faktisk er nødt til å nevne som er oppsiktsvekkende; forfatteren er tydeligvis av den oppfatning av at om man har forfattet en karakter som byr på problemer for menneskene man er ment til å like i boka, så kan man jo bare ta livet av dem. Her dør ikke bare den ene, men alle de fire av de plagsomme karakterene. Slapt av forfatteten. Ellers vil jeg si at side 150-500 var ganske underholdende, deretter dabbet det fullstendig av og det var nesten et ork å lese ut boka. Som tidligere veterinærstudent vil jeg gjerne finne border collien Cleos etterfølgere da denne hunden lever tre ganger lenger enn hva vanlig var og er, for disse vil jeg gjerne forske på. Ellers synes jeg george greenwood sin rolle er merkelig, han lover evig troskap i starten av boka og at han skal finne Helen, og når han finner henne, blir det bare "åja, der er hun, ja, okei, går og gifter meg med Elizabeth." Ellers en middels underholdende dameroman med noen helt merkverdige og unødvendige tråder.

Tre sterke, vonde, fine, perfekt komponerte noveller om mennesker som prøver så godt de kan, som så veldig gjerne VIL få til bedre, men som sitter fast i livene sine sånn de har blitt. Tekstene rører ved strenger som sitter dypt inne i meg, røsker i meg, piner meg, men gir meg også håp. Karakterene er så levende, språket så perfekt, ikke ett ord for mye. Jeg elsker Ingvilds noveller, og de blir bare bedre og bedre.
Les denne boka!

Oj. Ikke bare jeg som føler dette, altså. Jeg lurte på om jeg kanskje var urettferdig mot Vigdis Hjorth siden jeg vurderer å gi boken terningkast 2, men vet at jeg leser denne boken etter å ha lest en fantastisk bok av en helt annen forfatter, og da er det kanskje lett å bli for kritisk. Men nå ser jeg at jeg altså ikke er alene om å synes at denne boken er drittkjedelig å lese.

Jeg har kommet til s.67, etter å flere ganger måtte tvinge meg selv til å lese videre (i tilfelle den blir bedre), men inntrykket mitt er det samme, og jeg vurderer å bryte.

"Les ikke gode bøker. Det har du ikke tid til. Les bare de aller beste" (sitat ukjent).

Det var en større leseglede å lese de to foregående bøkene hans. Han hadde flere gode refleksjoner over ting karakterene opplevde i bøkene, morsommere vinklinger, sære og underfundige betraktninger enn her. Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke vil anbefale denne, men skal du lese noe av denne forfatteren vil jeg anbefale en av de to foregående bøkene hans først.

Kult konsept for boka. Dårlig språk (både oversettelse og original?). Klisjeer og rare setninger som var lite troverdige. Irriterende med mye bom på tegnsetting. Men den var spennende!

Utrolig oppskrytt.

Jeg er kommet nesten halvveis i Perla og jeg er bare HELT bergtatt...
Det er jo en "ekstrem-historie" vi får fortalt.
For et språk!
For noen tankespill...
Men det er godt at vi får lov til å ha ulik smak.

Dette var en stor leseopplevelse, derom er jeg helt enig. Men jeg syns det er så trist å blande Øya inn i denne. Øya var for meg ingen stor bok, språket var relativt dårlig og flatt, driven i boka ikke god. Tusen strålende soler, hard, trist, svært god bok, men vanskelig å bruke som sammenligningsgrunnlag for Det usynlige fjellet. Til det var de for ulike. Språket i Det usynlige fjellet var annerledes og spennende, lange, sugende setninger som inviterte til refleksjon, oppramsinger som provoserte tankene mine. Jeg tror denne boka står trygt på egne ben, for meg vanskelig å sammenligne med noe annet.

I dag sto jeg og hang ut av vinduet på kjøkkenet i leiligheten min og tok en røyk. Vinduet er ut mot bakgården i bygården jeg bor i som bokstavelig talt ligger midt i sentrum. Da jeg sto der ser jeg en mann som kaster tonnevis med bøker med prislapper på. Etter at det ble mørkt dro jeg og noen til og så: det var en hel dumpster med splitter nye uleste bøker. Norli kaster altså alle bøkene de ikke får solgt. Ikke hadde de kastet bøkene rett heller. Jeg synes det er vondt. Gi for all del bort bøker dere ikke liker til en bruktbutikk i stedet for å kaste dem. Noen har antageligvis brukt mye tid på å skrive boka du holder i hånda.

Men eg ville heller hatt ein god kokk til å lage maten min enn ein dårleg...

Det er ikke ofte jeg kan si at filmen er like bra som boka, men når det gjelder Kompani Orheim så må jeg berømme filmskaperne! De har klart å få fram essesen i boka, typene, følelsene, stemningene på en utrolig god måte.

Joda, jeg var litt våt i øyekroken jeg også da jeg gikk ut fra kinosalen og det var jeg ikke alene om!

Ja, ikke sant. Jeg gikk lei midt i desember med masse styr og allting. Kanskje jeg tar den frem igjen en gang i fremtiden. Han skriver godt i hvert fall, det kan ingen ta i fra ham.

Hvis du vil

Har du varme
nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du
kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.

Forfatter: Rolf Jacobsen
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

Nydelig bok om Karen som er autist. Det at boka er i Jeg -form gjør den spesiell og annerledes, og veldig leseverdig!

Boka viser at alle har sine verdier, uavhengig av handikap eller andre hemninger. Karen sin måte å møte andre mennesker på, har vi mye å lære av. Våre forutinntatte meninger ødelegger ofte mye i omgang med mennesker og dyr.

Absolutt en bok å anbefale, ganske lettlest er den også. En god leseropplevelse, som samtidig gir leseren litt å tenke på.