Unge mennesker våger ikke å se i samvittighetens speil når de skal slå inn på den urette vei; modne mennesker har allerede sett seg selv i dette speilet. Heri ligger hele forskjellen mellom de to livsfasene.
Hjertet kan godt ta en liten hvil under bestigningen av kjærlighetens tinder, men det stanser sjelden opp på den bratte ferden ned mot hatet.
I virkeligheten var det ikke døden som betydde noe, men livet, og derfor var det ikke frykt han følte da dommen falt, men lengsel tilbake til det som hadde vært.
Ungdommen tør ikke se seg selv i samvittighetens speil når den gir etter for en urettferdighet. De av moden alder har derimot sett seg i det for lengst. Der ligger nettopp forskjellen mellom de to livsaldrene.
Det var en kremmer som kom til en gård på Öland. En liten gutt åpnet.
-Er din far hjemme,gutt?
-Nei, min herre.
-Er han langt borte?
-Nei, min herre. Han er på kirkegården.
-Hva i all verden gjør han der?
-Ingenting, tror jeg. Far er død.
Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt å bære på den i resten av våre liv, ville ingen noensinne holde ut noenting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.
Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.
Time is what stops history happening at once; time is the speed at which the past disappears.
Man slipper veldig fort opp for mennesker hvis man diskvalifiserer alle som en gang har vært drittsekker.
You should tell her how nice her outfit is because her outfit is her choice whereas her face isn't.
Kan du lage engler i snøen? spør Elsa da Taxi stopper utenfor huset. Jeg er for faen fireogseksti år gammel, grynter Alf. Det er ikke noe svar sier Elsa. Da slår Alf av motoren på Taxi og går ut og sier bryskt: Jeg er for faen fireogseksti år gammel. Det er for helvete klart jeg kan lage engler i snøen!
Og så lager de engler i snøen. Nittini stykker. Og de snakker aldri særlig mye om det etterpå. For enkelte venner kan være venner uten å snakke særlig mye i det hele tatt.
Da jeg begynte å lese "The Scarlet Pimpernel" hadde jeg forventninger om å like den. Jeg hadde likevel ikke forventet å elske den. Romanen var rett og slett vanskelig å legge fra seg. Handlingen finner sted under den franske revolusjonen. Spenningen mellom Frankrike og England har aldri vært større. En mystisk, ukjent skikkelse ved navnet The Scarlet Pimpernel hjelper uskyldige mennesker i å unnslippe døden i Frankrike ved å smugle dem ut av landet. Ingen kjenner til hans sanne identitet, men han har like mange beundrere som fiender. Den franske agenten Chauvelin er fast bestemt på å finne ut hvem han er og sette en stopper for virksomheten hans.
Historien inneholder mange politiske intriger og konspirasjoner. Selv om handlingen finner sted under den franske revolusjonen, så foregår historien i England. I sentrum av de politiske alliansene så har vi Marguerite, den eneste kvinnelige karakteren som blir vevd inn i historien. Posisjonen hennes er vanskelig. Hun er gift med en engelskmann, selv om identitetens hennes er fransk. Problemet er at hun ikke vet hvor lojaliteten hennes ligger. Hun er revet mellom rollen som hustru, søster og patriot overfor fedrelandet. Men i likhet med de andre karakterene i historien, så er hun også nysgjerrig på hvem The Scarlet Pimpernel egentlig er.Om du har sans for klassikere og er en historieentusiast, så er denne boken noe for deg.
«Under certain circumstances there are few hours in life more agreeable than the hour dedicated to the ceremony known as afternoon tea»
Utdrag fra: James, Henry. «The Portrait of a Lady.»
It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.
There’s something to be said for hunger: at least it lets you know you’re still alive.
The church is a sort of hospital for men's souls and as full of quackery as the hospital for their bodies
Could it have been anyone, or was it destiny? When I'm considering this I find it helpful to quote the wisdom of my father, who once told me, "Who knows why the fuck anything happens?”
Jo mer du lærer, desto fortere vil du vite hvor lite du vet.
Jeg ville gjerne vært dum og uvitende.
Da ville jeg ikke visst hvor uvitende jeg var.
There's the story, then there's the real story, then there's the story of how the story came to be told. Then there's what you leave out of the story. Which is part of the story too.