Bokelskere.no

Dette er både til deg, Mohammed og Jostein. Jeg har ingen forutsetninger for å kommentere den amerikanske debatten. Når det gjelder nevnte artikkel, er det mulig artikkelforfatteren setter tingene på spissen for å vise hvor problematisk dette med «trigger warnings» er, ikke for å latterliggjøre.

Jeg synes Vibeke har mange gode argumenter i sitt innlegg; livet har sine vonde sider, og vi kan ikke beskytte oss mot alle potensielle farer. Kanskje gjør vi, som Vibeke er inne på, folk en bjørnetjeneste ved slike advarsler. Også i tråden Jostein lenker til, er det tilsvarende argumenter. Her er jeg fremme ved et viktig moment. Så vidt jeg har forstått, vet vi lite om hvordan slike advarsler virker. Fungerer de etter sin hensikt? Kan de tvert imot virke mot sin hensikt? Hvilke følger vil de ha for lesere generelt sett? Som et minimum må dette undersøkes før man gjør, etter min mening, et såpass sterkt inngrep i litteraturen som å merke bøker med spesielle advarsler. Jeg ser nå at også Karen tar opp dette.

En annen ting som virker uklart, er forskjellen mellom bokens vaskeseddel og «trigger warnings». Slik jeg oppfatter det, skal disse advarslene være mer konkrete og spesifikke enn en mer generell baksidetekst (som skal si noe om boken, pirre leserens interesse, uten å røpe for mye av dens innhold). Det er en slik forståelse jeg legger til grunn for mine argumenter.

Å være kritisk til slike advarsler, handler ikke om mangel på medfølelse, noe innlegget til Vibeke, Karen og flere underbygger. Poenget er i vite hva vi snakker om, og se flere side ved denne saken.

Her er jeg litt uenig med deg. Hvorfor skal vi niholde på ord og uttrykk som andre opplever som sårende? Når det gjelder ord og uttrykk vi bruker i dagligtale så synes jeg vi skal rette oss etter de det gjelder. Ordet "neger" har kanskje ikke så stor betydning for deg, men for mange andre betyr det så mye mer. Det blir nå betegnet som et skjellsord på sitt verste, mens på sitt beste oppfattes det som ignorant eller ufølsomt.

Når det gjelder kritikken av Pippi så blir det en helt annen sak. Det er nok ikke våre "nye landsmenn" som har bestemt at negerkongen må bort. Det er andre som har bestemt at det kan oppleves som støtende for noen og derfor har de valgt å fjerne det eller bytte til noe mindre omdiskutert.

Den største faren, sånn jeg ser det, med "trigger-merking", hvis det brer om seg, er at det på sikt kan påvirke forfattere. Den tanken liker jeg veldig dårlig.

Jeg skal ikke skrive et langt svar, men bare påpeke visse små misforståelser:

1: Diskusjonen handler mer om "trigger warning" enn om redigering. Da du tok opp dette med Pippi mente jeg at det var greit å snakke om det også og trekke inn Bibelen (som jeg ikke har noe spesielt forhold til) siden den også har blitt utsatt for ideologisk fundert redigering.

2: Verken forfattere, bøker eller ord eksisterer i et verdiløst vakum.

3: Jeg har ikke sagt noe om din bruk eller fortsatte bruk av n-ordet eller h-ordet. At jeg selv ikke liker å ta disse ordene i min munn burde ha lite å si for hva du gjør, og meg bekjent er det ingen som har kommentert det spesifikt i tråden. For meg handler ytringsfrihet om individets forhold til landets myndigheter (og omvendt), ikke hva private aktører og nettsider som bokelskere.no vil eller ikke tillate.

4: Som du sikkert kan lese av svaret mitt, bruker jeg sodomisme som et ord som perfekt illustrerer at ord som har vært vanlige i lange tider kan sendes til historiens skraphaug av endringene som finner sted i samfunnet.

Hvis du ønsker å snakke om biologi og legning, er det bare å si ifra, og da er jeg åpen for å snakke om det.

Det var en veldig interessant artikkel. Kan litteratur re-traumatisere? Det er jeg helt sikker på at den kan, men jeg tenker også at vi må ta litt ansvar selv. De fleste bøker har klare temaer og vet du at du er følsom for visse temaer så er det mange andre bøker å velge blant. Om man skulle bruke "trigger warning" så tenker jeg at det er viktig at det blir brukt med måte og ikke for visse temaer, men kun om boken inneholder veldig grafiske beskrivelser. Helt personlig så hadde jeg som araknofob kanskje satt pris på å vite om en krimbok inneholdt en ekkel edderkopp-scene, men å merke boken med det blir allikevel litt for mye.

Vi har allerede "Parental Advisor" på spill, cd'er og filmer, derfor tenker jeg at det ikke er så fjernt å sette det på bøker. Spørsmålet er selvfølgelig hvor grensa skal gå, hvor sensitive skal vi være? Selvfølgelig er det viktig å være følsom for andres utfordringer, men jeg tror også det er viktig å ikke bli for beskyttet. Livet er ikke en stor rosa pute, så tenk når man treffer på utfordringer i det virkelige liv. Da tror jeg vi har gjort mange en stor bjørnetjeneste, livet kommer heller ikke med "trigger warning". Kanskje vi heller skulle fokusere på å hjelpe de få som trenger det, enn å lage problemer for alle andre.

Når det kommer til sensur av bøker fra tidligere generasjoner så tenker jeg at vi må være litt tolerante. Jeg tror ikke rasisme eller intoleranse skapes ved at man leser Pippi eller lignende verker som bruker nå utdaterte uttrykk. En liten "disclaimer" tenker jeg kan være greit å trykke i nye utgaver for å vise at dette ikke lenger er ord og uttrykk som er tolerert. Historie er viktig å huske og ta vare på, vi kan ikke fjerne det som har skjedd. Det er kanskje ubehagelig å tenke på eller å lese, men det synes jeg vi må lære oss å leve med.
Jeg tenker at vi bør fokusere mer på dagens utfordringer enn å viske ut gamle synder eller uvitenhet.

Det var et lite sammentreff at spørsmålet ditt kom akkurat nå, mens jeg leser om Winston i 1984, som redigerer eldre nyheter fra arkivet slik at de skal passe inn med nåtiden og fremtiden, slik Storebror mener den skal se ut.

Min mening er nei, nei, nei til redigering av tekster, og et litt mindre nei til trigger warning. Et kjempestort nei til å kategorisere bøker som retraumatiserende. Skulle for eksempel Brødrene Løvehjerte være en slik bok?

Det er ikke så innmari langt til 1984.

Jeg er fullstendig enig i at man absolutt ikke bør skrive om eldre bøker og historier for å tilpasse seg dagens etiske/moralske/politisk korrekte miljø. Det blir å omskrive historien for å tilfredsstille sarte sjeler som bruker dagen på å lete etter ting å bli fornærmet for. Man kan ikke late som at holdninger og verdenssynet som eksisterte på tiden dette ble skrevet ikke har funnet sted. Jeg synes denne utviklingen er skummel.

Mens vi er opptatt av Pippi og hvordan hun skal redigeres for ikke å støte/såre, virker det som om en annen og (kanskje) beslektet debatt tar form i USA. En debatt om såkalte "trigger warning".

Ifølge de fleste nyhetsartikler og debatt-og-blogginnlegg som er skrevet om fenomenet, startet kravet om "trigger warning" på feministiske blogger og fora, og var bare et kort notat i begynnelsen av et innlegg eller en artikkel, som advarte om innholdet. De tidligste skal ha dukket opp på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først rundt 2006/2007 at de begynte å florere.

I mars i år skapte fenomenet overskrifter da studentene på Oberlin college i Ohio foreslo at pensumet på litteraturstudiet på skolen burde ledsages av en "trigger warning", slik at studenter som har opplevd traumatiske hendelser ikke blir re-traumatisert av å lese tekster som frembringer PTSD.

Hva mener bokelskere om dette fenomenet?

Bør bøker få et klistremerke som advarer leserne om alle typer støtende/sårende/traumatiserende de vil utsette seg for mellom permene?

Personlig er jeg imot moderne redigeringer og markering av litteratur. Jeg vil heller lese de rasistiske beskrivelsene av muslimer og jøder i "Ivan hoe" og svarte og jøder i "Den store Gatsby" enn å se at det blir lagt glasur over historien. Hvordan skal vi ellers huske?

Videre lesning for den som ønsker en oppramsing av et utvalg av "triggende" emner i denne flotte artikkelen: http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/05/trigger-warnings-can-be-counterproductive

P. D. James er død, 94 år gammel, og et stort forfatterskap er avsluttet. Med stor takk i hjertet for mange hyggelige stunder med bøkene hennes og filmatiseringene av dem, skiver jeg dette. R.I.P.